Guds signe vårt fedreland.

Hva betyr signing for oss idag ?

Vi vet fra misjonshistorien at man ofte gjenbrukte lokale hedenske kirkebygg til kristne formål.  De skulle riktignok først signes før de skulle tas ibruk.  Det samme gjaldt gravplassene.  Gravplassene ble også signet og bare de "frelste" sjeler kunne gravlegges i signet jord.  Samfunnets tapte får ble ofte liggende utenfor kirkemuren , om dette var udøpte barn , eller de som hadde falt i unåde i kirkelige øyne.  Denne basis troen har skapt grunnlag for mange folkefortellingen og hvileløse sjeler annet skrømt som vandrer omkring.

Hvor mye er det igjen av denne folketroen ? Idag vår kirkegårder gjort om til gravplasser eller gravlunder.  På signet jord ligger døde kropper fra mange religioner side om side.  Ikke alle tar dette så høytidlig lengre.   Kommunen oppretter mange steder egne områder for de forskjellige religionene, det er vel og bra.  Men grensene er i ferd med å hviskes ut.

Hva skjer med husene. Skal det være mulig å bruke kirkerommene på samme måte ? Kirker , gravkapell, krematorier, menighetshus, bedehus.. skal de kunne leies ut til avvikende trosvarianter ? Innen paraplyen "krisendom" har dette blitt gjort en tid. Men hva med andre troende. Som tror på andre gudesystemer ? Hvor setter du grensen for bruk av slik hellige steder ?