Verdidebatt

Når kirken fortegner eller skjuler sannheten

Integritet er å stå for sannheten også om du er redd for at du taper på det. Gjelder ikke det kirkens historiesyn og identitet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Også Petter Dass ser ut til å ha gått gjennom samme forskjønnende propagandaprosess i DnK som Martin Luther. Historiker Kåre Hansen hevder at det er flere vesentlige forhold i historien om Petter Dass som rett og slett er kuttet ut; han påpeker at DnK har endret beskrivelsene av ham til et rent glansbilde. Historikeren Kåre Hansen nøler faktis ikke med å kalle det ren historieforfalskning. Se denne NRK-linken.

Nå bør vi kristne snart våge å være like tro og åpen mot historien og de skikkelser som har markert seg her på vegne av sin kristne tro, som vi mener å være mot troens kilde. Vi blir nemlig alltid også observert som moralske aktører; det handler rett og slett om integritet, troverdighet og det å snakke sant. Vårt budskap i nået blir selvsagt ikke troverdig når vi opptrer med situasjonsbetinget redelighet om historien: Hvilket påvirker dem vi henvender oss til i negativ grad; vi skaper skepsis - nettopp det motsatte av hva en invitasjon til sunn dialog trenger: Usunn skepsis og forutinntatthet fra den andre forurenser som kjent sansene og dermed tenkningen. Skal vi nå frem til dem som søker og er nysgjerrige på tro og kirke, bør vi selvsagt også presentere historien på en måte som inngir troverdighet og inviterer til tillit. Ikke minst fordi det dessverre ennå hender at enkelte blir mer enn skuffet over enkelte kirkelige autoriteter; også dagens sådanne. Da bør nettopp disse som rammes av det negative fra dag 1 vite og være trygg på at i kirken er man mer opptatt av sannheten, enn beskyttelse av autoriteter. Godhet og sannhet hører nemlig ubetinget sammen med det vi hevder å representere. Men har man løyet om annet, eller unnlatt å møte det, så virker det kanskje ikke spesielt inspirerende for den som i nået oppsøker andre i kirken for å få hjelp?

Om noen gjennom historien har gjort gode innsatser i kirken, så betyr ikke det at vedkommende skal være unntatt kritikk. Det gode vedkommende har gjort rammes selvsagt ikke av dette. Vi ser altså nå at også Petter Dass har blitt behandlet på samme glorifiserende og fortegnende måte som Martin Luther.

Om kristne bedriver hvitmaling og fortegner virkeligheten vil det selvsagt en dag slå tilbake på oss selv og dermed det budskapet vi mener å representere. Og da ikke på måter som gavner verken det kristne budskapet eller oss selv qua troende. DnK er f.eks. gjerne kjent som «ordets kirke»: Derfor er det desto mer vesentlig at de ordene man møtes med samsvarer med virkeligheten og er troverdige. I møtet med kirken må folk merke at her tar man faktisk inn over seg hele virkeligheten, fremfor å lage glansbilder. Man taper ikke på å stå ærlig og åpent frem. Den som viser sårbarhet er sterk. (I verste fall: En dag dukker det kanskje opp en #MeToo-kampanje om kirkelige forhold?)

Er man helt åpen om f.eks. Martin Luther, Petter Dass etc der det hører hjemme, så anskueliggjør vi nettopp det som er kirkens hovedanliggende; vi opptrer i takt med det vi tror på: Nettopp her i kirken er det plass for alle oss som ikke får det til og ikke alltid vet hva vi gjør. Nemlig for syndere. Dette er evangeliet. Det samme gjelder selvsagt alle negative og høyst kritikkverdige sider hos andre kjente kirkelige personer gjennom historien - i alle kirkesamfunn. Også den katolske, for all del. Det gjelder selvsagt ikke her å bedrive utbretting og sosialpornografi av dagens autoriteter, skulle de tråkke feil, så skal de selvsagt møtes i de kompetente fora en slik kritikk skal presenteres direkte og uinnpakket.

Men det handler om å våge å være åpen for de feil og den svikt som historiske personligheter sto for; der slik åpenhet forventes og kreves. .

Alle de som ikke har passert inngangsdøren i kirken finner det som er skjult og fortegnet i kirken ut på egenhånd før eller senere like vel. Da er det en idé at de møter trygg åpenhet, erkjennelse, sannhetsbevissthet og redelighet innenfor kirkedøren den dagen de våger seg helt inn. Spesielt i de tilfeller hvor den ene eller andre historiske personligheten hentes frem og belyses. Og pussig nok, så fremstår vi med mer troverdighet og tyngde i det gode budskapet om vi viser evner til å sortere: Være åpen om alt det som er kritikkverdig gjennom historien der det forventes og er relevant, samtidig som vi dog understreker alt det gode og nyttige som samme historiske personer faktisk var utløsere og inspiratorer for.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt