Bortkastet energibruk

Nord universitet i Bodø vil ha forbud mot ­nikab. Jeg kan til en viss grad forstå at dette sees på som et «nødvendig onde» i storbyer, men i Bodø? En by med 50.588 innbyggere hvorav bare 4.658 har innvandrerbakgrunn?

Kødder du?

Som en person som er godt forankret i det lokale muslimske miljøet, og som en moske-gåer, har jeg aldri i mine tolv leveår i Bodø møtt en kvinne ikledd ­nikab. Aldri.

Chador. Det nærmeste jeg har kommet en nikab er chador, plagget som dekker nesten hele kroppen utenom ansiktet. Chador brukes for det meste av kvinner som er ny i byen/landet. Jeg har også observert at de samme kvinnene over lengre tid slutter å bruke plagget.

Når forskning viser at troende­ muslimer blir sterkere i sin tro når de føler at den er under ­angrep, når vi har det på det rene – hvorfor tyr vi til lettvinte løsninger som ofte er kontraproduktive?

Etter et forbud kan kvinnene sitte igjen med et sterkere ønske om å bruke plagget. Nærmest på trass, for å protestere mot konformiteten.

Feil energibruk. Universitetet hevder at dette er et forebyggende­ tiltak som skal forhindre et fremtidig problem. Sukk. Hvorfor bruker vi så mye ressurser og energi på ikke-problemer? Hvorfor kan vi ikke ta debattene som faktisk berører­ minoritetskvinners liv hver eneste dag?

Hvis en kvinne lever under kontroll, vold eller tvang, vil dette­ opphøre når vi fjerner klesplagget som liksom er roten til alt det onde? Nei. Det er bare naivt og virkelighetsfjernt å tro det.

Jeg kjenner kvinner som sier at de vil holde seg hjemme hvis et eventuelt hijabforbud innføres, hva tror dere det fåtallet av kvinner som bruker nikab (under 50 brukere) tenker?

Dette er ikke et forsvar for ­nikab, men en kritikk av kontraproduktive tiltak som lager flere problemer, framfor å løse dem vi allerede har.

Helhetlig tilnærming. Det uavhengige offentlige organet Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, la forleden dag fram en høringsut­talelse ­angående forslaget om å innføre­ forbud mot ansiktsdekkende plagg. Jeg har lest hele.

Mot slutten av uttalelsen, punkt 6: Muligheten for lokale tilpasninger og forslag til alternativ løsning, kommer det essensielle frem: «Dialogtilnærmingen i det alternative forslaget er også positiv. En slik dialogordning vil også kunne gi en god mulighet til å skaffe mer kunnskap om bruken av ansiktsdekkende plagg blant muslimske kvinner. Generelt er det en fordel om det innhentes mer kunnskap og fakta på dette området, både av hensyn til vurderingene som ligger til grunn for nåværende forslag og en eventuell senere evaluering av et forbud, og av hensyn til andre mulige lignende problemstillinger i fremtiden. Fra et menneskerettslig perspektiv vil det generelt være positivt med en helhetlig, og faktaorientert, tilnærming til slike problemstillinger.»

For lite kunnskap. Dette provoserer meg. Her har man altså lagt frem en høringsuttalelse til et forbud, flere universiteter rundt om i landet har allerede stilt seg bak forbudet, men bare helt på slutten av uttalelsen innrømmes det at man har for lite kunnskap om problematikken.

Hadde det ikke vært bedre å utrede en uttalelse etter å ha tilnærmet seg en mer fakta- og kunnskapsbasert formening?

Alternative løsninger finnes, men dem vil vi ikke ha. Vi ­ønsker oss lettvinte løsninger som ikke løser noe. Enkelte steder innfører vi forebyggende løsninger på ikke-eksisterende problemer. Trangen til å regulere kvinnens kropp som hviler over slike ­saker, finner jeg dypt problematisk.

Sumaya Jirde Ali, Redaksjonsmedlem
i tidsskriftet VOKS