Jonas Gahr Støre er ikke APs største problem

Når en slik fokuserer på personen Jonas Gahr Støre, er det lett å hoppe bukk over de politiske problem som Arbeiderpartiet sliter med.

La meg gi tre konkrete saker som illustrerer Arbeiderpartiets politiske problem.
1) EU/EØS: Gjennom EØS-avtalen er vi underlagt EUS lover og regelverk. Det har Høyesterett slått fast. Det betyr at de lover vi vedtar ikke kan bryte med EUs og de tariffavtaler som partene i arbeidslivet forhandler seg fram til, er underlagt dette lovverket. Arbeiderpartiet, sammen med høyresiden, stemte i mai ned et forslag om at norske lover skulle ha forrang foran EUs.

2) Helsepolitikken: Helseforetaksmodellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform. Pådriverne var statsminister Jens Stoltenberg og daværende helseminister Tore Tønne. Sykehusene skulle for enhver pris vekk fra offentlig forvaltning og «organiseres som foretak etter modell fra aksjeloven», for å sitere Tore Tønne. Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management som styringsideologi. Reformen ble entusiastisk omfavnet av Fremskrittspartiet. Daværende helsepolitisk talsmmann i Frp, Jon Alvheim, uttalte at: «Dette er bortimot en blåkopi av Frps politikk. I store trekk kunne jeg skrevet dette selv». LO-kongressen i 2001 vedtok enstemmig å si nei til foretaksmodellen. Likevel vendte Arbeiderpartiet ryggen til fagbevegelsen og fikk vedtatt sykehusreformen i Stortinget med støtte fra Høyre og Frp.
Arbeiderpartiet stiller seg fortsatt bak den markedsliberalistiske helseforetaksmodellen.

3) Et lokal eksempel: I forbindelse med kampen for å beholde lokalsykehuset i Narvik med akuttberedskap døgnet rundt, kom helseminister Bent Høie med nye begrep som «vurderings- og stabiliseringskompetanse». Dette er begrep som ingen innen helsevesenet vet hva inneholder, men som direktøren i Helse Nord sier at de etterhvert vil fylle med innhold. Altså det som kalles «nytale». Sykehusets heldøgns akuttberedskap er nå kuttet ned til akuttberedskap i kontortiden og dette framstilles som en stor seier, selvsagt både av Høyre og Arbeiderpartiet. Et forslag i Stortinget om å beholde heldøgns akuttberedskap, ble selvsagt stemt ned både med APs og Høyres stemmer.

Det er slike eksempler på høyrepolitikk som kan knyttes til Arbeiderpartiet og som er med på å danne bakgrunnen til Arbeiderpartiets fall.