Å forherdes i dyd

«Herre Gud fader i himmelens land, hjelp meg til å bli et rettskaffent menneske, gjøre godt og ikke synde. Men ikke helt ennå.»

Jeg mistenker at Gud har hørt ulike utgaver av denne bønnen utallige ganger. I hvert fall fra meg .. For jeg må bare ha det gøy litte grann til.

Det blir tidsnok kjedelig, tenker man kanskje også. For å sitere min venn, Svein, som først på sine godt over middelaldrende dager åpnet Skriften i håp om å finne ut av dette mye omtalte himmelriket.

Han mistenkte at himmelriket ikke var noe for ham: «Sitte der i evigheten og høre på harpemusikk i lag med nonner og fråhaldsfolk?»

Man havner tidsnok i evigheten med denne gjengen, tenker han, så det gjelder i hvert fall å ha det moro først.

Så går man ut på livet, dyrker bannskap og drukkenskap, og angrer heller neste dag.

Salig omvei

Pietistene har en leveregel om at det ikke må bli for mye av det gode, men heller ikke for lite. Med støtte i André Bjerke er man derfor pliktig til å ta seg en god fest i ny og ne. Som Bjerke skriver: «I moralens navn velsigner jeg bakrusen. Uten den ville jeg ha forherdet meg i dyd.»

I min tolkning lyder det sånn: Uten synd, ingen anger.

For som alle andre står jeg i fare for å bli så fornøyd med meg selv at jeg blir blind for egne udåder, og da uteblir angeren. Og uteblir angeren, så har man heller ingen grunn til å granske sjela og finne noe å forsake. Og da risikerer vi å «forherdes i dyd».

Det er derfor viktig å ha noe å angre på, noe som minner en om at man ikke er skyldfri. Ellers risikerer vi å kaste denne steinen som bare den skyldfrie er berettiget til å kaste.

Da havner man i beste fall i skjærsilden noen år, sammen med fariseere og skriftlærde. Mens tollere som Sakkeus, og andre som ikke har glemt kunsten å ha det gøy, farer oppover i susende fart.

Valhall derimot…

For Svein frister et himmelrike mer, dersom det ble reklamert som en tilstand av fri fråtsing i alt det Paulus i brevet til Galaterne ramser opp av aktiviteter som diskvalifiserer deg til den evige salighet:  ”..gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag.”

«Her snakker vi,» mener Svein.

Sånn sett frister Valhall, vikingenes teori om himmelrike, ham mer. Den gjengse markedsføring av det kristne himmelriket frister ham slett ikke nok til at han orker å forsake de fristende syndene, til fordel for et liv i fromhet:

«Folk tenker i det hele tatt for lite over hva man skal drive tiden med i Himmelen i millioner av år. Kan jo ta med strikketøy og kryssordblader, men likevel... Himmelriket bør markedsføres bedre, det må jo være verdt innsatsen. Harpemusikk og gater av gull frister for lite til å holde meg på den smale sti.»

Må jo få kose seg litt

Jeg lanserte teorien til Bjerke som en teologisk omvei rundt et liv i pur fromhet, for Svein. At han kunne få i pose og sekk, såfremt han bare husket å angre litt på syndene. Jeg ramset opp at en dødssynd som stolthet ga verre straff, enn å gi etter for kjødets syndige lyster. Forherder man seg i dyd, blir man fort så høy i hatten at man går fortapt før man aner ordet av det.

Det kan føles som en trussel å be om hjelp til å bli et bedre menneske. Spesielt hvis man tenker at det å be om å bli ”rettskaffen”, betyr å be om å bli en annen person: Å konvertere fra å være som er glad i kose seg, til å bli en sånn som foretrekker harpemusikk og strikking fremfor en god fest. Men det frister jo ikke å ”gå fortapt” heller.

Begge deler, takk

Det finnes altså gode muligheter til å få i pose og sekk – ha det gøy her og nå, men likevel rekke å sikre seg mot fortapelsen. Man kan tenke at uten synd, ingen grunn til å benytte seg av nåden. Og det er heller ikke nødvendig å være for tidlig ute med å forsake alt som er gøy. Man må bare bruke litt kløkt – huske på å bli et rettskaffent menneske tidsnok til å sikre seg arven i guds rike.

Altså frister det å be Gud om å få ha det gøy bare litt til, så jeg ber - trolig ikke alene - om at: ”Ikke gjør meg kjedsommelig rettskaffen helt ennå. Legg inn muligheten for en halvtimes slumring, er du grei, så turen ut av dvalen blir behagelig.

Amen.