Lukkede hjerter

For kristne er det selvsagt essensielt å tro på Jesu ord. Dermed burde også de kristnes hjerter være fylt med lengsel til oppfyllelsen av hans profetier. Ikke minst burde lengselen gjelde for Menneskesønnens komme i sin Fars herlighet - som i oppfyllelse ikke kan være noe mindre enn innledningen på Herrens dag eller Dommens dag. Hvorfor er denne lengselen nærmest fraværende i de kristnes hjerter - som hjelpeløst dødt å regne for søken etter oppfyllelse - og som lukket for Åndens helende imøtekommenhet?
Hvorfor mener kristne at Jesus skulle bifalle at nevnte profeti ikke skulle komme til oppfyllelse i de kristnes hjerter?
Ser ikke de kristne at de ikke er i en overordnet stilling til å velge seg noen av Jesu ord, men samtidig se bort fra andre av Jesu ord.
Hva er de kristnes begrunnelse om de avviser denne tavlen til dem?

Når kristne nevner Gud og Guds kjærlighet, kan det være at de også uttrykker et boforhold som hjertene ikke synes å være klargjort for. Hvem ønsker - på denne Dag - å vise Ånden et hjerte som ikke er klargjort og dermed ubeboelig for oppfyllelsen av Jesu ord?

Med vennlig hilsen Svein-Ole