Verdidebatt

En ode til flermannsrommet

Det blir greiere til neste år, for da kommer ny sykehusbygning. Bare enerom der.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Du hoster, snorker og holder meg våken hele natten.
Du bråker på badet og smeller med døren.
Du dulter borti sengen min når du skal opp i din egen.
Du tar masse fremmedfolk inn på rommet akkurat idet jeg skifter bukse.


Beklager at vi ikke har enerom, sier legen.
Sånn er det her på sykehus, vet du, sier sykepleieren.
Det blir greiere til neste år, da, for da kommer ny sykehusbygning.
Bare enerom der.
Da blir det bedre å være pasient.

Eller blir det det?

For du prater med meg.
Du forteller om familien din, jeg forteller om sønnen min.
Tenk, ditt barnebarn er fire, gutten min er fem. Kommer han i visittiden også?
Hør som de ler der borte, så fint at de kan løpe litt i gangen sammen.

Blir det greiere neste år?

For du trøster meg.

Du hører at jeg gråter litt stille etter at sykepleieren har gått ut.
Du setter deg på sengekanten min og stryker meg over håret.
Du sier at jeg burde ikke ha det sånn.

Så blir det bedre til neste år?

For jeg ser deg og hører deg.
Ser at du ikke forstår det legen sier, fordi høreapparatet ikke er på.
Hører at du ikke klarer å forklare sykepleieren hva du må.
Hjelper deg å ringe i snoren igjen fordi han løp for raskt ut igjen.
Forklarer deg på nytt og på nytt hvor du er og hvorfor du ikke husker det.

Til neste år blir det ingen klemmer.
Ingen latter fra andre siden av forhenget.
Ingen nye venner.

Men det blir enerom, da.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt