Verdidebatt

SPENNINGER PÅ JOBBEN ER OK

Spenninger på arbeidsplassen kan føre til bedre kvalitet på arbeidet som utføres fordi denne spenningen kan skape friksjon og kreativitet. Forutsetningen for at dette skal skje er trygge ledere som håndterer spenningen og at arbeidsmiljøet er preget av trivsel, åpenhet, tillit og respekt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Spenninger på arbeidsplassen kan føre til bedre kvalitet på arbeidet som utføres, sier forsker Magnus Gulbrandsen (2002). Kreativitet er ofte et resultat av friksjon, og mange opplever at de gjør en bedre jobb når det eksisterer spenninger på jobben. Hvilke holdninger som eksisterer i bedriften kan være utslagsgivende for at man finner gode løsninger på motsetninger mellom ansatte i en bedrift.

Friksjon

Ulike spenninger på en arbeidsplass kan skape friksjon. Det kan være arbeidsmiljøer med ulike mangfoldige miljø som med begge kjønn, ulike fagområder og der forskjellige aldersgrupper er representert. Dette mangfoldet av ansatte vil komme med ulike innfallsvinkler og dette kan føre fram til gode løsninger på ei sak. En slik effekt vil man oppnå når menn og kvinner jobber sammen og der de med lang fartstid jobber med de som er nybegynnere i en organisasjon. De med lang ansiennitet må skjerpe seg i møte med de nyutdannede og faglig oppdaterte, mens de nyutdannede har et ønske om å møte de erfarne med respekt. Et samarbeid på tvers av fagområder kan føre til mye kreativitet. Man oppnår ikke samme effekt dersom man hovedsakelig arbeider i separate, faglige arbeidsgrupper.

Få spenningsledere

Gulbrandsen (2002) sier at det er ikke lett å lede motsetninger. Den nyutdannede og utrygge medarbeideren trenger støtte, konstruktive tilbakemeldinger og krav for å utvikle seg, mens den erfarne helst vil gjøre sin jobb på sin egen måte. Gulbrandsen (2002) skriver at det er ikke er enkelt å finne fram til de dyktigste ledere på arbeidsplassen. Den som er best faglig, ønsker ofte ikke en lederjobb, og den som har de beste lederegenskapene har ofte ikke den faglige autoriteten som er nødvendig. Det kreves både god sosial og faglig kompetanse for å ha en slik jobb, noe som betyr at det blir færre å velge blant på en arbeidsplass.

Uro og ro

Bjørnstjerne Bjørnson sa at: «Fred er ei det beste, men at man noget vil.» «Fred og fordragelighet er ålreit, men man må ha en vilje til å drive verket videre», sa Jon Michelet da han var redaktør i Klassekampen i ei noe turbulent tid. I en slik organisasjon vil det være ulike meninger om hvordan man kan få til en utvikling og det kan føre til ulike motsetninger. Spenninger som virker positivt, vil ofte være en kombinasjon av uro og ro.  Slike spenninger kan være motsetninger mellom mennesker, spenninger mellom det som er gjort innen et fagfeltet tidligere og i dag, samt spenninger som oppstår når du skal lage noe funksjonelt av god kvalitet på en billigst mulig måte. Hvordan skal man få til et godt og lekent arbeidsmiljø som takler et slikt spenningsnivå?

Forutsetninger i arbeidsmiljøet

Trivsel, åpenhet, tillit og respekt er grunnleggende kjennetegn for å få til et godt arbeidsmiljø på en arbeidsplass. En grunnleggende oppgave for lederen er at vedkommende ser sine ansatte, er nær dem og tør å komme med gode og konstruktive tilbakemeldinger om arbeidsinnsatsen. En ungdom sa følgende: «Det var viktig å heie på hverandre i en arbeidssituasjon og vi må være opptatt av å lære av de som lykkes med det som de holder på med»! Denne viktige filosofien hadde han lært i fotballen og denne tankegangen er også sentral i foredragene til Nils Arne Eggen.  En konkurransekultur vil derimot føre til at medarbeiderne er opptatte av å prestere for å oppnå egen vinning og dette vil i det lange løp føre til dårlige samarbeidsrelasjoner på jobben. Mange ledere forventer gode prestasjoner og feilfrie resultater hos de ansatte. Forskning viser at dette massive prestasjonsfokuset leder til at medarbeidere ikke tør å prøve nye ting hvor de må utfordre sin egen komfortsone. Dette fører til at de holder seg til det som de er trygge på å vil klare. Dette gjør at bedrifter sliter med å innovere og forbedre, som på sikt gjør at de blir dårligere. Derimot vil en aksept av at man kan «prøve og feile» på en arbeidsplass føre til at de ansatte får pågangsmot til å våge å gå inn i nye og kanskje krevende arbeidsoppgaver.

Ei ung jente skrev følgende: «Vi møter mange utfordrende problemer i dagens arbeidsliv og da er det viktig at man jobber med noen som håndterer motgang med en avslappet og leken holdning». Denne jenta var opptatt at man for det første må tørre å ta de ulike utfordringene man møter på i en arbeidssituasjon. For det andre så formidler hun et ønske om å være en del av ei arbeidsgruppe som har en felles oppfatning av håndtering av utfordringer. Det å møte motstand på «en avslappet og leken måte» kan selvsagt føre til at spenninger oppstår i arbeidsprosessen. Likevel vil denne framgangsmåten frigjøre energi og arbeidsglede hos de involverte. Innovasjon og god verdiskapning for hele bedriften kan bli resultatet av en slik prosess. Forutsetningen for dette vil være et godt arbeidsmiljø med trygge spenningsledere der det å gjøre feil er akseptert. Dette vil selvsagt kreve innsats av både ledelsen og de ansatte på en arbeidsplass. Jeg er sikker på at dette er mulig i dagens arbeidsliv!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt