Tankekors?

Er det for mange bare et symbol at Norge har i sin Grunnlov at man fortsatt bygger på kristne og humanistiske verdier? Kan virke slik. Det gir meg uansett grunn tll å fortsette med spørsmål: Er det snev av historieløshet? Eller er det "i redsel eller forakt" for Jesus? Eller likegyldighet og ønske om å være sin egen lykkes smed?.
Kanskje på denne bakgrunn er fornuftig å spørre hva kristendommen har betydd for Norge i over 1000 år. Tar et eksempel. .Hans Nielsens Hauges innsats som forkynner og samfunnsbygger. Haugeinstituttet som kjemper for hans verdier om å være en håndens og åndens mann digger jeg. Men hvor mye vet en ungdomsskoleelev når man forlater skolen? Har vi engasjerte og entusiastiske lærere som i begeistring kan meddele sine elever om den kristne og humanistiske arv? Midt i et flerkulturelt samfunn som vi til daglig lever i , vil jeg gjerne fremholde som et sterkt ønske om at vi som norske borgere anerkjenner at Kristendommen med stor K er vår trygge havn å holde seg til i stormvær og stille og i mangfoldigheten av livssyn. Med toleranse og respekt overfor alle våre medvandrere. Den norske demokratimodell mener jeg betinger det. For meg er denne modellen og kristendommen "vevet sammen".
Det kreves nok mye "standhaftig" fornuft av oss for å unngå komme på alt for ville veier. Kanskje det likevel er klokt å få med seg hva de gamle stier står for. Samtidig villig til justering