Kurt-Johnny Olsen

8

En livlig diskurs

Det pågår for tiden en livlig diskurs blant enkelte lege konvertitter i Oslo katolske bispedømme (OKB). Offisielt fordi bispedømmet har tilsatt en homofil i stillingen som redaksjonssjef i menighetsbladet.

Publisert: 18. apr 2017  /  728 visninger.

Ikke nok med at den nytilsatte ikke er medlem av Den katolske kirke og er frimurer av første grad – han hadde for flere år siden også engasjement i så vel Gaysir (homofilt nettsted) som i Pridebevegelsen.

For en utenforstående kan det virke som at denne saken har utviklet seg til storm i et vannglass – i en kirke som er verdenskjent for omfattende sædløyse blant både prester/biskoper og ordensfolk - dertil et høyt antall geistlige overgrep av forsvarsløse barn i en rekke land. Da kan det virke rimelig spesielt at ansettelse av en underordnet i en stilling uten krav til vigsling, utløse så sterk harme og strid som her er tilfelle.

En kirkeledelse kan selvsagt ansette medarbeidere fra egne rekker, eller hente medarbeidere utenfra. I denne saken har profesjonelle headhuntere vært engasjert, og det er all grunn til å anta at prosessen har vært gjennomført samvittighetsfullt – og at den best kvalifiserte kandidaten ble utvalgt/ansatt. Dette har som sagt falt noen konvertitter tungt for brystet.

Det interessante med denne saken, sett gjennom brillen til en utenforstående, er at oppmerksomheten nå synes å bli flyttet fra den homofile og over til biskopen, som angivelig ikke har gjort nok for å forhindre den omstridte ansettelsen. På interessant vis orienteres det om muligheten legfolk og geistlige har til å aksjonere med underskrifter rettet mot biskopen. Og for sikkerhets med kopi til nuntius (pavens sendemann til de nordiske land). Hva så med en tilsvarende ‘aksjon’ mot homofilt praktiserende prester/biskoper og ordensfolk, barneovergripende prester/biskoper og ordensfolk og heterofile katolikker som etablerer seg i samboerskap uten kirkelig vielse/velsignelse (alt sammen i strid med Kirkens lover)? Om slike anliggender sier, talende nok, de aksjonerende intet.

For undertegnede fremstår bråket i OKB mer som et opprør mot biskopen enn mot en uinteressant nytilsatt homofil redaksjonssjef. Derfor er denne saken både vond – og stygg! I det minste for en utenforstående Men jeg vet: Også for mange katolikker.

(FOR ORDENS SKYLD: Jeg kjenner ikke biskopen, har aldri møtt ham eller snakket med ham. For mange år siden møtte jeg den nytilsatte redaksjonssjefen, men har hverken møtt eller snakket med ham siden. Med andre ord: Jeg kjenner ham ikke!)

Kommentar #1

Kari Bye

1 innlegg  2 kommentarer

Oppstandelsens mysterium

Publisert over 4 år siden

Dette skriv Ivar Bu Larssen:  ”Bibelen og evangelienes beretninger om Jesu død og oppstandelse fortsetter å være en viktig del av mitt liv, og hvordan jeg forstår meg selv….”

”…mulig å forstå troen på et annet vis.”

I ei ny tid med mange omskiftingar, er det ein lengt etter å få dela i trygge fellesskap det som rører seg i vårt indre, det som hjelper oss til å forstå oss sjølve og forankra trua vår. Det ser ut til at spørsmål og undring om det som er att av ei barnetru, eller om ny erfaring og innsikt som gjeld det åndelege, treng eit større perspektiv enn det folk møter i kristendomen sine tradisjonar. Mange søkjer no det åndelege andre stader enn i kyrkja.

Ein gong var det spørsmål om ein måtte vera jøde, eller fylgja alle lover og reglar til jødedomen, for å fylgja Kristus. Etter kvart vart det tydeleg at Jesus si lære sprengde rammene for det som var jødiske tradisjonar. Det var ein Kristusimpuls som ikkje kunne begrensast til eitt folkeslag eller ein nasjon. Er denne Kristusimpulsen no i ferd med å sprengja kyrkja sine rammer?

Kommentar #2

Else Lien

5 innlegg  10 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Jeg vil takke for ideen om å skrive til Nuntius ! 

Dette bråket som blir sett på som et opprør mot biskopen, er et nytt eksempel på hvordan et lite miljø "aksjonerer" mot enkeltpersoner. Det kan jeg uttale meg om for jeg har opplevd det selv.

Etter mange år i yrkeslivet var det enkelt å gjennomskue metoden som ble brukt mot meg: Man planter skyld og feil på en person for å ha "noe på personen" for å få personen vekk.

Dersom det blir en aksjon med brev og underskrifter, har også jeg rett til å sende brev til Nuntius. Da kan også jeg fortelle om mine opplevelser og hvilke konsekvenser det har hatt for meg. Dette har jeg ikke tenkt på tidligere !

 

Kommentar #3

Else Lien

5 innlegg  10 kommentarer

Tilføyelse

Publisert over 4 år siden

For sikkerhets skyld vil jeg tilføye at mitt forrige innlegg var ironisk ment. Jeg kommer ikke til å sende brev til Nuntius.

 Det er ille å oppfordre til underskriftskampanjer vedrørende andre mennesker slik det gjøres nå, og det reagerer jeg på. Man må kunne forvente at man skiller mellom sak og person. og at man er saklig i sin argumentasjon og i sine handlinger.

 

 

 

 

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere