Verdidebatt

Sann, men ikke sannsynlig

Selv om uenigheten mellom Nyhus og Søvik sikkert er reell nok, snakker de også forbi hverandre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

6. april har Vårt Lands egen kommentator, Håvard Nyhus, et innlegg hvor han skisserer forskjellige måter troende kan forholde seg til oppstandelsen på. Jødisk sannhet er noe annet enn gresk sannhet, ifølge Nyhus. Det jødiske sannhetsbegrepet relaterer nemlig til det erfaringsnære og pålitelige, og er ikke som det greske knyttet til «et sett eviggyldige sjablonger i en 'ideverden'». Og slik det kan være sant at man elsker noen, uten at man kan dokumentere det, kan også oppstandelsen være sann, selv om den ikke kunne ha blitt fanget av et videokamera.

8. april blir Nyhus irettesatt av professor i systematisk teologi, Atle Ottesen Søvik. At vi kan argumentere for Jesu oppstandelse som en historisk hendelse, er viktig, ifølge Søvik, og i denne sammenhengen klarer vi oss ikke uten det tradisjonelle sannhetsbegrepet, som «handler om å uttrykke noe som faktisk er tilfelle».

Sannheten om oppstandelsen kan ikke sammenlignes med sannheten om et kjærlighetsforhold, mener Søvik, fordi et kjærlighetsforhold er «et saksforhold som bare én person har tilgang til», mens «en fysisk oppstandelse med tom grav ville vært observerbart for alle». Men, sier Søvik, slik det er mulig å sannsynliggjøre et kjærlighetsforhold, vil også oppstandelsen, ved visse forutsetninger, kunne sannsynliggjøres.

Annerledes sannheter. Selv om uenigheten mellom Nyhus og Søvik sikkert er reell nok, snakker de også til en viss grad forbi hverandre. Poenget til Nyhus er ikke først og fremst å vise at det finnes sannhet som ut fra omstendighetene ikke kan vurderes eller dokumenteres, men å peke på at noen sannheter i sin natur er kvalitativt annerledes. Dette er sannheter som ikke kan reduseres til et saksforhold uten at det vesentlige går tapt. Eller man kan si det er hendelser eller forhold som har en epistemologisk merverdi eller et ontologisk betydningsoverskudd, slik at Sannheten overskrider det som er gitt.

At jeg elsker min kone er sant, men det betyr ikke at denne sannheten er et saksforhold som finnes i verden, som en ting i seg selv, uavhengig av min skapende medvirkning. Det er ikke dermed slik å forstå at denne kjærligheten bare er en konstruksjon, for det jeg kaller å elske kona er en hensiktsmessig oppsummering av tusenvis av små hendelser i meg og utenfor meg, men disse hendelsene er ikke min kjærlighet, i stedet er det slik at ved disse hendelsene og min tilslutning til dem blir min kjærlighet til.

Jeg kunne nok ved hjelp av tre grunner sannsynliggjort overfor andre at jeg elsker min kone, men det er likevel tvilsomt om det som ved hjelp av disse tre grunnene ble sannsynliggjort, rett forstått var min kjærlighet.

Førstegrøde. Hva så med oppstandelsen? Det er av avgjørende betydning at oppstandelsen er sann i alle betydninger av ordet, at Jesus virkelig oppsto fysisk, at graven er tom, at han ikke lenger er død, men lever. Her er jeg helt på linje med Atle Ottesen Søvik. Men dette nakne saksforhold er likevel ikke et tilstrekkelig svar på hva oppstandelsen er, eller hva vi kristne hver påske faktisk feirer. Når graven var tom og den oppstandne viste seg for disiplene, var dette en hendelse de i utgangspunktet manglet forutsetninger for å forstå eller begripe den fulle rekkevidden av. Det var først når skriftene ble åpenbart for dem at de kunne motta oppstandelsen i tro, det var først da de kunne forstå hva som faktisk hadde skjedd, hva oppstandelsen virkelig er. Blant mye annet er den en førstegrøde.

Oppstandelsen er ikke bare at Kristus har blitt gjort levende, men at vi skal bli gjort levende i Kristus.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt