En historie fra hverdagen...

Så var det en dag jeg reparete bremsene på min gamle Volvo Amazon. Jeg hadde ikke penger til å sende den på verksted, selv om mine foreldre hadde det, var jeg for stolt til å spørre om det....

Jeg fikset det selv. Da jeg jeg var ferdig med jobben, måtte jeg lufte bremsene. Jeg kan ikke være to steder samtidig, jeg trenger noen til å trykke på bremsepedalen, mens jeg skrur. Den eneste som var der var mor. Hun hadde aldri, i sitt liv, kjørt en bil, men hun var sterk, og meget flink til å sykle. Jeg leide henne i hånden og satte henne i førersetet og fortalte:"Kan du pumpe litt på den bremsepedalen i midten, og holde den til jeg sier i fra?". "Jada, det er jo lett, sa hun". Så gjorde hun det som en drøm! Å lufte bremsene var da gjort på 10 minutter! Selv om hun tustet da, var det bare å få henne til å tenke på sykkel, og en bratt bakke, ikke gi opp, før jeg sier ifra. Det virket 100%. Det var en fin opplevelse.