Verdidebatt

Muhammed fra Mekka

Da Muhammed sto frem på torget i Mekka og proklamerte at han var profet, reagerte folk med sjokk og vantro, for ingen kunne i sin villeste fantasi forestille seg at han kom til å grunnlegge en ny verdensreligion.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den arabiske-halvøya var like varm og ugjestmild på 600 tallet e.Kr som den er i vår tid. En mye brukt handelsrute som forbandt India og Kina med det bysantinske-riket og Europa gikk fra Jemen forbi Mekka og Medina til Syria. På tross av impulsene araberne fikk gjennom handelen med andre kulturer, må det likevel kunne sies at samfunnet deres var primitivt. Det arabiske folket var inndelt i fire stammer uten et samlende kongedømme eller sentralmakt. Konflikter ble løst gjennom forhandlinger og blodhevn. Religionen deres var en form for animisme med innslag av polyteisme. Vi vet fra gamle antikke skrifter at araberne tilba steiner i ørkenen og dyrket guder og gudinner på spesielle kultsteder. Den viktigste kult og pilegrimsbyen var Mekka med sin svarte og hellige meteorstein oppbevart i byens Tempel eller Kaba. Årlig ble det avholdt store pilegrimsprosesjoner der pilegrimene danset nakne rundt den hellige steinen og de andre stein gudene som var plassert i en sirkel rundt Kabaen.

I år 570 e.Kr. ble en gutt født i Mekka som fikk navnet Muhammed, foreldrene hans døde tidlig, derfor ble han adoptert av sin onkel. I sin ungdom var Muhammed med flere handels karavaner til Syria der de handlet med de kristne bysantinerne. Da Muhammed var 25 år fride en rik enke til ham, de ble gift selv om Kadhja var nærmere 40 år. Kadhja var en dyktig forretningskvinne som sendte ut sine egne karavaner som Muhammed fikk lede.

Da Muhammed var 40 år gammel sto han frem på torget i Mekka som forkynner, og folket i byen ble forferdet. Før dette skjedde, hadde han brukt mye tid på streife alene omkring i ørkenen rundt Mekka. Han påsto at en engel hadde oppsøkt ham i en fjellhule da han overnattet der. Engelen hadde kommet med et teppe det var skrevet noe på, og sa til Muhammed : « Les! « Engelen hadde vert aggressiv og hadde presset teppet mot han og skreket « Les ! « Muhammed leste og engelen forsvant. Dette var Muhammeds første åpenbaring, etter dette kom det en mengde åpenbaringer fra Allah som danner grunnlaget for det som skulle bli Koranen.

Islam var helt fra begynnelsen av en svært enkel religion. Islams fem søyler er også i vår tid det sentrale i læren og trosutøvelsen: Trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen, og veldedigheten.

Muhammeds forkynnelse i Mekka førte etter hvert til at hele Quraysh – stammen som også var hans egen stamme gikk imot ham. Spesielt etter at han begynte å snakke nedsettende om deres guder. Dersom Muhammeds onkel som må ha vært en mektig mann, ikke hadde hålt sin hånd over ham, ville de ganske sikker drept ham. På denne tiden da presset mot religionsstifteren var på sit verste mottok han en ny åpenbaring fra Allah, den åpenbaringen som i ettertid har fått navnet de sataniske vers. I korthet gikk saken ut på at Muhammed sto frem og sa at nå hadde Allah åpenbart et nyt vers for ham, som sa at noen av arabernes guder nå kunne dyrkes som underguder under Allah, noe araberne ble svært glade for å høre, siden gikk han tilbake på det og hevdet at det ikke var Allah, men Satan som hadde inspirert han til å fremsette tillatelsen til å dyrke andre guder. Dette økte hatet mot religionsstifteren betraktelig, ikke minst set på bakgrunn av den strenge monoteismen han tidligere hadde forkynt.

En tidlig morgen sto Muhammed frem i Mekka og fortalte begeistret at han den natten hadde foretatt en reise til Jerusalem der han hadde møtt og samtalt med Abraham, Moses, og Jesus i tempelet. Her kan det nevnes at jødenes andre tempel ble revet av romerne i år 70, over fem århundrer tidligere. Selve reisen hadde foregått på den måten at engelen Gabriel kom inn til Muhammed mens han såv og veket ham. De to gikk ut av huset, og der sto et hestelignende dyr med vinger på sidene. Gabriel og Muhammed satte seg på dyret og de red avsted til Jerusalem gjennom luften.

Etter dette kom det religionsstifteren og hans lille flokk av troende for øret at det forelå konkrete planer om å drepe Muhammed. Muhammed hadde tidligere fått et tilbud om å være megler i en stamme-konflikt i nabobyen Medina og nå passet dette helt perfekt.Religionsstifteren handlet raskt og sendte sine troende i forveien, han selv og Abu Bakr skulle dra sist. Muhammed og Abu Bakr gjemte seg i en hule utenfor byen i tre dager for å lure eventuelle forfølgere. Deretter fulgte de en uvanlig reiserute til Medina.

TIDEN I MEDINA

Det var stor glede i Medina da Muhammed og Abu Bakr red inn i byen og møtte sine troende venner. Det første religionsstifteren gjorde etter at han kom til Medina var å bygge en moské og et hus til seg selv. Det bodde åtte store arabiske klaner og tre store jødiske stammer i Medina. Flertallet av jødene var flyktninger fra Israel. I Medina hadde det vert stridigheter i lengre tid mellom stammene, noe som hadde resultert i er stort slag i år 618, da mange ble drept. Etter slaget hadde familiene til de falne soldatene samlet seg for å planlegge blodhevn, det var en plikt for den nærmeste mannlige slektningen å drepe morderen, eller en annen mann i hans klan. For å hindre denne blodsutgydelsen som ville ha skapt fullstendig kaos i Medina, hadde noen innflytelsesrike menn tilkalt Muhammed for å mekle og skape ro. For å skape den etterlengtede freden dannet Muhammed et samfunn eller (ummah ) som besto av hans egne tilhengere fra Mekka og folket i Medina. Alle tvister og problemer skulle legges frem for ham selv og Allah. Muhammed fik også skrevet et dokument som ble kalt Medinas grunnlov, der han selv dikterte innholdet og nyordningene som klanene skulle slutte seg til, og det gjorde de bortsett fra jødene. Dermed ble også forholdet til de jødiske stammene i Medina forverret, jødene nektet også å anerkjenne ham som profet, noe som såret ham dypt. Bønneretningen ble forandret fra Jerusalem til Mekka på denne tiden, samt et definitivt brudd med jødedommen og kristendommen. Teorien om Abrahams religion ble også utviklet på den tiden.

Religionsstifteren Muhammed og hans venner hadde uten tvil store økonomiske problemer den første tiden i Medina. Men trøsten og håpet var at makten nå delvis lå i Muhammeds hender, noe som åpnet for store muligheter. Og i år 624 i den hellige måneden ramadan sendte Allas budbringer ut bevæpnede patruljer for å angripe handelskaravaner som passerte til eller fra Mekka.

Historikeren Ibn Ishaq skriver : Da Allahs sendebud hørte at karavanen til Abu Sufyan kom fra Syria, kalte han muslimene samen og sa : Dette er Quraysh-stammens karavane med deres eiendom. Gå ut og angrip den, kanskje Alla skjenker den til dere som et bytte` « I den forbindelse åpenbarte Alla et vers for Muhammed for å støtte og oppmuntre muslimene til å angripe karavanen.Verset kan virke lit uklart, men nor vi kjenner forhistorien klarner det. Verset står nedskrevet i Koranen kapitel 8 vers nummer 7. Kjøpmennene i Mekka hadde forutsett et mulig muslimsk angrep på karavane og sendt et stort antall soldater for å beskytte den. Selv om muslimene helt klart ble overrasket over plutselig å stå overfor en hel hær, i stedet for bare en karavane, ble de inspirert til å kjempe av Muhammed, som hadde lovet dem at de som ble drept i kamp for Allahs sak ( djihd ) skulle komme direkte til Paradisets herligheter og få tildelt sine 72 jomfruer. Og det hadde sin virkning på kampmoralen for muslimene vandt en dundrende seier ved Badr, og krigsbyttet ble stort, karavanen hadde varer for 50 000 dinarer. Muslimene tok også flere fanger som de senere krevde løsepenger for, og to ble halshugget på stedet, en av de hadde spottet Muhammed, da han forkynte i Mekka.

Etter slaget ved Badr følte religionsstifteren seg mer sikker i sin sak, for da sendte han ut menn for å drepe dikteren Kab ibn al – Ashrat. Forbrytelsen Kab hadde gjort seg skyldig i, var at han hadde skrevet sanger og dikt, som spottet og latterliggjorde Muhammed. Kab eide et befestet hus i Medina, men han lot seg lokke ut i kveldsmørket, der han ble dolket ned av de islamske morderne, og Kab sit hode ble kastet foran Muhammeds føtter, ifølge historikeren al-Tabari.

I år 627 bestemte Quraysh – stammen i Mekka seg for å ta et endelig oppgjør med muslimene i Medina. De kom med en stor hær og beleiret Medina i fjorten dager. Men problemet deres var at muslimene hadde gravd dype voldgraver rundt byen, slik at hæren fra Mekka ikke uten videre kunne storme byen, slik planen deres var. Felttoget endte med at de trakk seg tilbake med uforrettet sak. Da faren var over beskyldte Muhammed den siste gjenværende jødiske stammen i byen som han ikke til da hadde fordrevet for å ha inngått en hemmelig avtale med hæren fra Mekka om å angripe muslimene bakfra, i samme øyeblikk som hæren fra Mekka stormet byen. For dette påståtte sviket ble hele Qurayzah – stammen dømt til døden av Muhammed, det vil si alle men skulle drepes, kvinnene og barna skulle selges som slaver. Den jødiske stammen overgav seg uten kamp og håpet på en forhandlingsløsning. Muslimene gravde dype grøfter over hele torget i Medina, og bødlene slipte sine sverd. Drepingen begynte en tidlig morgen og fortsette utover kvelden i lyset fra brennende fakler, mennene ble slepet bakbundne i grupper frem til grøftekantene der hodene raskt ble skilt fra kroppene. Gutter som ikke hadde fot hår på kjønnsorganene, ble spart og solgt sammen med kvinnene. Rundt 900 menn ble halshugget den dagen, skriver historikeren Al-Waqidi.

I midten av mars i år 628, i det sjette året etter muslimenes utvandring til Medina, inntraff det en viktig hendelse. Muhammed gav ordre til sine menn i Medina at de nå skulle reise på pilgrimsferd til Mekka. Alle ble kled i pilsgrimklær, for å vise at de bare var ute i et fredelig ærend, og at de ville besøke Kabaen. Historikerene mener at 1400 menn og 70 kameler var i følget i den hellige måneden dhal-qada, måned det ikke skulle kriges eller drepes. Muhammeds følge ble stanset utenfor Mekka, og forhandlinger ble innledet. Avtalen ble at muslimene kunne vende tilbake året etter for å besøke kabaen uten våpen. Avtalen skulle vise seg å være et genialt strategisk trekk fra Muhammeds side.

Muhammeds første kone Kadhja døde rett før utvandringen til Medina. Etter at han kom til Medina fikk han 8 koner og noen slavinner. Muhammed fikk to åpenbaringer fra Alla om at han skulle gifte seg med Aisha som da var 6 år gammel og han selv hadde passert sitt femtiende år. Muhammed drømte at en mann som bar på noe som var dekket med silke. Mannen sa til ham : «Dette er din kone, så ta bort det som dekker henne. « Muhammed løftet på silken , og der lå Aisha. Noen netter seinere så han, mens han såv, en engel som bar den samme bylten av silke, og denne gangen var det han selv som sa til engelen : Vis meg : ! Engelen løftet på silken, og der var igjen Aisha, og så sa Muhammed : ` Hvis dette er fra Alla, da vil han bringe dette til gjennomføring. `

Da Aisha var 9 år gammel kom Allas budbringer til hennes foreldres hus for å ha samleie med sin unge kone. Aisha har selv nedskrevet det som hendte, og denne historien er gjengitt i flere historiske verker fra denne tiden : Allas budbringer kom til vårt hus. Min mor kom til meg mens jeg ble dyttet i en huske mellom to greiner ute i hagen. Jeg ble hentet inn til Allas budbringer som sat på en seng i vårt hus. Min mor fikk meg til å sitte på hans fang. Deretter gikk alle ut av rommet. Allahs budbringer fullbyrdet ekteskapet med meg i mitt hjem da jeg var ni år gammel. Verken noen kamel eller sau ble slaktet for min skyld.

Kort tid etter fredsavtalen med Mekka som garanterte at muslimene kunne vende tilbake året etter for å besøke kabaen, samlet Muhammed sine menn til et nytt felttog, denne gangen mot byen Khaybat. Khaybar hadde i flere århundrer vert sentrum for jødiske stammer på den arabiske halvøya. Og spesielt etter år 70 e.Kr da jødenes andre tempel i Jerusalem ble revet av romerne økte flyktningestrømmen, og situasjonen for jødene ble yterligere forverret etter det store Bar Kokhba-opprøret i år 135 hadde sendt store jødiske folkegrupper bort fra Israel. Den muslimske hæren kom totalt overraskende på byen Khoybar, og muslimene erobret den i løpet av noen få dager. Kriksbyttet var stort og befolkningen ble gjort til dhimmier, noe som innebar at de ble påtvunget en avtale om å betale beskyttelsespenger og pålagt ydmykende leveregler for å skille dem fra muslimene. Den økonomiske situasjonen til muslimene forbedret seg betraktelig etter at de erobret Khoybar. Nye klær, hester og våpen kunne anskaffes til pilegrimsreisen til Mekka.

Muhammed giftet seg også med sin adoptivsønns kone Zaynab som var meget vakker, skriver historikeren Al – Tabari : Zaynab var også datteren til Muhammeds tante på farssiden, hun var altså kusinen til religionsstifteren. Det faktum at Muhammed giftet seg med sin adoptivsønns kone og innlemmet henne i sitt harem sjokkerte mange fordi dette ble regnet som insest og helt uhørt. Muhammed merket folkesnakket og ble urolig. Men da kom Alla Muhammed til unnsetning og sendte en ny åpenbaring som støttet han, Al Tabari skriver : En dag Allahs budbringer satt og snakket med sin unge kone Aisha, falt han i vannmakt. Da vannmakten forlot han, smilte han og sa : « Hvem vil gå til Zaynab og fortelle henne de gode nyhetene og si at Allah har giftet henne bort til meg ? « Så resiterte Allahs budbringer helle koranverset. ( se Koranen kapittel 33, vers 38 ) .

I mars 629 reiste Muhammed på pilgrimsferd til Mekka, som det var avtalt med Quraysh – stammen året før. Med i sit følge hadde han 2000 mann, 60 kameler og 100 hester. Befolkningen i Mekka hadde fryktet krig, men alt gjik fredelig for seg. Innbyggerne i Mekka sto langs ruten der den imponerende muslimske prosisjonnen passerte, og de ble mektig imponert, de var jo rike, hvorfor kunne ikke de også bli muslimer ? Muhammed gikk bort til Kabaen og berørte den svarte steinen med staven, så gikk han inn og ba noen bønner og gikk ut, så forlot muslimene byen. Men de skulle snart komme tilbake, med sverdet hevet til kamp.

Muslimene erobret Mekka med 2000 mann, de møtte liten motstand bare 28 av byens soldater ble dept, før byen overgav seg til Muhammed. Da Muhammed kom til Kabaen skriver historikeren Al – Waqidi : fikk han fjernet gudebildene, det skal ha vert 360 av dem. Så berørte han den hellige svarte steinen, gikk inn i Kabaen og ba noen bønner sammen med Osma, Bilal og Utman. Så gikk han ut og viste nøkkelen til Kabaen til folket og holt en tale som kan leses i Koranen kapitel 12, vers 92.

Like etter erobringen av Mekka var fullført, sendte Muhammed hærføreren Kalid ibn al-Walid til byen Nahhla. Oppdraget var å ødelegge tempelet til guden al-Uzza. Da Kalid med sine 30 soldater komdit, ble han rasende på en helt naken kvinne med langt flagrende hår, han trak sverdet og hogg henne i to og tok juvelene hennes. Dette likte Muhammed da han fikk høre historien og sa at Kalid hadde drept gudinnen al-Uzza som aldri mer ville bli dyrket. Skriver historikeren al-Tabari.

I år 630 e.Kr hadde Muhammed erobret Mekka og han kunne nyte sin seier og hevn over sin egen stamme Quraysh Ikke bare det, Quraysh-stammen var på denne tid i full gang med å konvertere til Muhammeds religion islam, mann for mann gav etter og ville delta i muslimenes erobringskrig som gjorde dem rike. Og stadig nye stammer gikk over til islam frivillig uten kamp. Men religionsstifteren og hærføreren Muhammed hadde bare to og et halvt år igjen å leve, men han kontrollerte og hersket over hele den arabiske-halvøya, og lagt grunnlaget for en videre ekspansjon som verden knapt hadde set maken til. Muhammeds siste ønske på dødsleie var at det ikke skulle være andre religioner på den arabiske-halvøya en islam. Muhammed døde av en smertefull hodepine i fanget til sin unge kone Asha den 8 juni 632 e.Kr.

KILDENE

Historikeren Ibn Isahq ble født i Medina i år 704 e.Kr og døde i Bagdad i år 768. Ibn Isahq skrev ned sin egen bestefars opplevelser i boken Sirat rasul Allha. Dette historiske verket er det nærmeste vi kommer religionsstifteren Muhammed, og uten tvil den mest objektive fordi bestefaren Yasar deltok som ung soldat i krigen imot Muhammeds hær. Bestefaren ble tatt til fange av muslimene, og konverterte til islam for å bli en fri mann. Jeg nevner også historikerne al–Waqidi født i år 748 og al – Tabari født i år 839.

De to siste bygger i stor grad på Ibn Isahq sin bok, men kommer med verdifulle opplysninger som kaster lys over den tiden Muhammed levde.

Det store flertallet av verdens muslimer bygger ikke sitt trosgrunnlag på denne tradisjonen, men på hdith og sunna skriftene som er mye yngre, hadith og sunna skriftene begynte ikke å bli nedskrevet før et godt stykke inn på 800 tallet, og av den grunn må ses på som mindre troverdige.

Jeg vill også på det sterkeste anbefale boken : Muhammed slik samtiden så ham, av Hallvor Tjønn. Denne boken har jeg også lånt noen setninger fra under oppbygningen av denne artikkelen.

Hallvard Sandvik

03.12.2016.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt