Per Søetorp

101

Jesus – fremdeles etterlyst

Etter endelig å ha sett Bjørn Eidsvågs omdiskuterte teaterforestilling «Etterlyst: Jesus» på Det Norske Teateret sist lørdag, kjente jeg det var på tide med en aldri så liten refleksjon eller tre.

Publisert: 10. nov 2016

For en fullstappet sal tredje måned på rad viste skuespiller-virtuosen Svein Tindberg i duett med manusforfatteren sjøl glimt av erketypiske trekk ved norsk bedehustradisjon, liv og lære på en humoristisk, men likevel dønn seriøs måte. Med kjente bibelfortellinger og 70-tallets norske kulturhistorie som bakgrunnsteppe fikk publikum en gjenkjennelig dramatisering av hvordan det kristne budskapet har blitt forvaltet og fortolket av den teologiske makteliten gjennom tidene.


Her var kaffeservitriser på bedehuset med muskuløse grevinnearmer. Her var karikaturer av svovelduftende legpredikanter og misjonærer. Med stor åndelig pondus doserte disse alt fra hva som var datidens kristelig aksepterte hårlengde på mannehoder, til hvor hurtig musikkrytmene kunne gå før det gled over grensen til det demoniske. Flaue eksempler fra den skammelige historien norsk kristenhet har vært bærere av gjennom århundrer på alt som har vært «synd», og som har gjort ubotelig skade på kristendommens rykte som saliggjørende tro for den moderne nordmann.


Bjørns egen personlige historie ble på en utmerket måte vevet sammen med teologiske refleksjoner, akkompagnert av hans egen musikk og tekstmateriale i kjent, folkelig stil. Allsang til kjente salmer og sanger ble det sannelig også. Den nyskrevne låta «Onani» innbød ikke akkurat til allsang, men skapte adskillig munterhet med sin slående karakteristikk av skamfølelsen hos en unggutt i puberteten som føler at Gud følger nøye med ham – på godt og vondt. Et glimrende 4-manns orkester kledte også forestillingen i en vakker og smakfull lyddrakt, som sammen med multimedia-kulissene i bakgrunnen skapte en smekker audiovisuell opplevelse.


At en svoren bokmålssjåvinist som meg frivillig betalte i dyre dommer for å se en halvannen times framsyning i det norske sidemålets egen finkulturelle høyborg – og attpåtil med en åndelig spedalsk-erklært rockeprest i hovedrollen - er jo i seg selv ganske gåtefullt. Men temaet var altså av en såvidt brennaktuell karakter at jeg lot det stå til. Og neida - eg vart så vel ikkje skuffa.


Noe av det for meg mest slående med aftenens forestilling – og mest troverdige – var den røslige Saudaværingens ekthet og oppriktighet bak ordene: «Dette er ikkje hogd ut i stein, men skreve i sand». Han konkluderer altså ikke med bastante og selvsikre teser, men uttrykker at han fremdeles er underveis i sin livslange prosess med å finne en Jesus-versjon han kan leve med og stå ærlig inne for. Akkurat de ordene gav gjenklang hos meg, og tydeligvis også hos den sekshundreognoenhoder-store forsamlingen som responderte med megetsigende trampeklapp ved forestillingens slutt. Og aftenens lett gråsprengte publikum bestod så visst ikke bare av blodfansen som hopper hver gang idolet sier hei og hopp…


For hvem kan vel egentlig med hånda på hjertet virkelig stå inne for en bokstavtro lære som forfekter absurditeter som et evig helvete i vente for alle gode mennesker som ikke tror nøyaktig det samme som oss? Utstøtelse for homofile og lesbiske som ikke får til å bli streite? Forbannelse og dom over alle som ikke velsigner Israel? Evig straff for alle tankeløse ord? Evig pine for gjengifte, fraskilte og samboere mens bare oss med papirene i orden går gjennom Perleporten? En god og allmektig Gud, men som ifølge bokstavfortolkerne tilsynelatende bryr seg mer om jomfruhinner og dogmatiske spissfindigheter enn om rettferd og lindring av verdens stadig økende nød og elendighet? En annen utgave av Jesus enn denne bør det i himmelens navn være all grunn til å etterlyse for de fleste av oss. Som Bjørn selv synger: «Alvorlig talt Gud - du må da være bedre enn det her?»


Og jeg følger gjerne både Bjørns og Jesu eget eksempel: Jeg skriver bare i sanden. Ord som gjerne kan viskes ut igjen i ettertid, vel vitende om at jeg bare forstår og erkjenner stykkevis. Jeg drister meg ikke lenger verken til å fordømme eller konkludere. Eg berre spyr.

9 liker  
Kommentar #1

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Interessant innlegg...

Publisert nesten 5 år siden

Men spørsmålet om Jesus vil alltid være, om Han er Guds Sønn eller ikke. Paulus sier noe kloke ting om dette..."Er Jesus ikke oppstått er vår tro uten mening!" 

Dersom du IKKE tror på en Jesus som har oppstått fra det døde, kan du like godt være en gudsfornekter.

Men personlig har jeg VALGT å tro, at Jesus er den oppstandende Jesus, hva med deg?

www.evangeliekirken-arendal.no 

2 liker  
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Relasjonskompetanse

Publisert nesten 5 år siden

Hvis man ser dette oppgjøret i en sammenheng, så skjedde dette i kvinnefrigjøringstiden, ikke nå. Det må tydeligvis gjentas i generasjoner selv om lovene er klare. Homofili var en diagnose, en psykisk tilstand, på 70-tallet. Jomfruer var ettertraktet. Ingen ville være siste venteleketøyet før ekteskapet med en annen. Noen miljøer lever annerledes. De gifter seg tidlig, får mange barn og holder seg til bedehuset. Alle søker en trygg, fast og stabil tilværelse når usikkerheten råder. Forsamlingshus har hatt den effekten, fordi samfunnet utenfor var utrygt, krigersk og katefullt mange ganger. I lys av samfunnsånden, eller mangel på, må man se bedehuskulturen. Gud er stor, vi hører det hver gang IS, slår til. Ingen steder er det vel blitt samlet inn og sendt avgårde flere mennesker til misjonen, eller penger til u land enn gjennom misjonsfolket på bedehusene. Omsorg og omtanke har vært bærekraften for kjærligheten. Det evige helvete har menneskene sørget for selv, bl.a ved bruk av alkohol og narkotika. Bedehusene er snart det eneste stedet der man bare får servert mat og drikke, ikke rusmidler. De holder fast på edrueligheten. Man kan ikke forvente at vanlige mennesker skal være noe man ikke klarer å leve opp til selv som prest. Hvor har terskelen vært lavere for menneskene enn ved inngangen til bedehusene? Hvor har kleskodene vært rimeligere og mindre opptatt av jåleri enn ved bedehusene (miljøvennlig, med lavt forbruk). Man trenger forbilder; Jesus og Gud. Noen maktmennesker skygger for frelseren. Always look at the bright side of life. Jeg føler meg hensatt til tiden rundt kvinnefrigjøringen. Det er kajnskje ikke så rart når kvinner i dag kan risikere å føde alene eller må satse på medbrakt for å få ut en ny verdensborger. Samfunnet ville sannsynligvis gått dukken for lenge siden hvis ikke bedehuskulturen grodde langs stiene.

2 liker  
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

korr.

Publisert nesten 5 år siden

hatefullt.

Kommentar #4

John Andre Nærø

5 innlegg  17 kommentarer

Snudd helt på hodet!

Publisert nesten 5 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Men spørsmålet om Jesus vil alltid være, om Han er Guds Sønn eller ikke. Paulus sier noe kloke ting om dette..."Er Jesus ikke oppstått er vår tro uten mening!" 

Dersom du IKKE tror på en Jesus som har oppstått fra det døde, kan du like godt være en gudsfornekter.

Men personlig har jeg VALGT å tro, at Jesus er den oppstandende Jesus, hva med deg?

www.evangeliekirken-arendal.no

 

Det er ikke din tro som fikk Jesus til å stå opp igjen fra de døde. Din tro er en frukt av at Han stod opp igjen fra de døde. Hans oppstandelse er ikke en frukt av at har VALGT å tro.

Om du skal slippe å bli misforstått bør du revurdere din teologi.

1 liker  
Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Den håpløse troen?

Publisert nesten 5 år siden

Ja ja... var dette et budskap om Bjørn Eidsvåg? Underlig og forunderlig med masse omtale. Jesus skal visst ha blitt omtalt på samme måte... herreveldet er lagt på hans skulder - han har fått navn av underfull rådgiver... synd han ikke kunne gitt noen råd da? Fredsfyrste...?

Det er visst nok bare å tro, så får en fred i sjela si, for tro uten gjerninger er til ingen nytte sa Jakob, og tro kommer av ordet man hører, og sannsynligvis også hvilket? Selv om man tar det stykkevis er det jo ikke sikkert at sammenhengen er rett?

Det er sannelig ikke sikkert at Guds ord har rett likvel, siden det er så mange som er så fullproppa av tro at de spyr... for et sted står det jo:

Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. (Kol.1.25-28)

Og ettersom mysteriet har vært skjult gjennom alle tider, har vel alt gått i oppløsning og alt kommet frem i lyset* - tenker jeg slik bibelordet også sier? (2.Pet.3.10-13, *Joh.8.12-13 Jesus vitner i sin egen sak.)

Det er nok ikke til å kimse av at en har forskjellig tro alt etter til hva man hører, da man jo har oppstandelsen å vise til, og ikke minst har et bilde som gjør ham lett  gjenkjennelig? Selv om formaningen om ikke å lage seg noe gudebilde av noe oppe i himmelen eller nede på jorden er streng, så må en jo ha noe å forholde seg til dersom det blir for stor avstand mellom det som er stykkevis og delt og det som helt?

Dersom kommentaren om at han stod opp igjen holder stikk, da har nok Marta blitt forent med sin bror for lenge siden... selv om hun mente at det var på den ytterste dag det skulle skje på... men nå skal jeg sannelig sannelig ikke være for bastant og påståelig heller... for det kan for mange som tror nok på det en hører seg selv si, ha vært både dommedag og alle helgensdag for den saks skyld? (Luk.11.32)

 

1 liker  
Kommentar #6

Sigmund Voll Ådnøy

142 innlegg  1622 kommentarer

En god tekst

Publisert nesten 5 år siden

En god tekst både i innhold og språk, Søetorp; takk for at du delte den!

2 liker  
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

For å gjenta meg selv:

Publisert nesten 5 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
Dersom du IKKE tror på en Jesus som har oppstått fra det døde, kan du like godt være en gudsfornekter.

For mange er det ikke Jesus som frelser. Det er deres tro på Jesus  som frelser.

Det er så navlebeskuende, smått og ynkelig.

1 liker  
Kommentar #8

Britt Margrethe Kvaran Elli

10 innlegg  50 kommentarer

Teater er kunstformidling - uten forkynneransvar

Publisert nesten 5 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Dersom du IKKE tror på en Jesus som har oppstått fra det døde, kan du like godt være en gudsfornekter.

Men personlig har jeg VALGT å tro, at Jesus er den oppstandende Jesus, hva med deg?

Jeg har vært predikant i 30 år, og  menighetspastor i 6. Jeg har vært på samme teaterstykke og både lo og gråt. I motsetning til en del andre som gråt av sorg, indignasjon og krenkelse på egne og/eller Jesu vegne, rant tårene fordi jeg merket Guds nærvær da Eidsvåg sang Kyrie, i den sterke konteksten av det han hadde sagt på forhånd. Jeg gråt også da han sang avslutningssangen, som utfordret meg til å se de som står meg nær med større takknemlighet, respekt og undring - fremfor bedrevitenhet om andres motiver, tanker og følelser.

Nei, Eidsvåg og jeg deler ikke den samme trosvandring som gjør at han nå underveis befinner seg i et trinn i sin livsprosess og trosprosess der han, som han sa, ikke klarer å tro at "Gud drepte sin egen sønn". Tvert imot. Men det er helt uproblematisk for meg å la ham få være der, uten å dømme ham for det. For hvem er vel jeg, som kan gjøre det?

For dette var et teaterstykke. Altså kunstformidling. Ikke et evangelisk møte, men et ærlig møte mellom en kunstner og et publikum som selv hadde valgt å betale for å høre ham. Da er vi der på hans premisser, og hans alene.

Selv om ikke "det gamle evangeliet" slik jeg kjenner det i all sin bredde, høyde og dybde ble "forkynt" fra scenen i Det norske teater, runget det klare budskapet om nestekjærlighet og raushet i min indre verden i flere dager etter, og har ennå ikke gjort seg ferdig med meg.

 

2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere