Kommentar

De som støtter Trump

Hvordan kan konservative kristne forsvare å stemme på Donald Trump? En del av svaret ligger i abortsaken.

Fra ulike hold i Norge og Europa blir Hillary Clinton løftet fram som den eneste gangbare kandidaten i valget. Vi peker ofte på hennes politiske erfaring og oversikt. Hun er opptatt av ­likelønn, kvinner, fattige og ­minoriteter. Og hun fremstår som en dreven og stødig utenrikspolitiker.

Her i Europa framstår det ­underlig at det amerikanske folk kan komme til å velge en mann som Trump. Ikke nok med at han omtaler kvinner svært nedlatende og sexistisk. Gjennom valgkampen har han skiftet standpunkt i flere saker. Dess­uten har han sagt klart og tydelig at det ikke er sikkert han vil anerkjenne valget hvis Hillary Clinton vinner. Nå frykter også flere at hans uttalelser kan føre til politisk uro og borgerkrigs­liknende tilstander dersom Clinton vinner.

Før jeg dro til USA i forrige uke hadde jeg et inntrykk av at mang­e av Trumps supportere nærmest er hooligans: En gjeng med voldelige individer som ­roper stygge ukvemsord på ­politiske arrangementer. Noe av dette bildet er også riktig.

Kan vinne. Men etter å ha reist rundt i vippestaten New Hampshire, er min forståelse av den jevne Trump-velger ­utvidet og endret: Mange av hans velgere er stødige borgere som går i kirken på søndag. Noen av dem ­liker slett ikke måten han omtaler kvinner. Andre kommer til å holde for nesa og stemme på Trump. Felles for disse gruppene er at de ønsker å gi Trump en sjanse til å vise at han duger.

Jeg har snakket med grupper av kristenkonservative kvinner som forteller hvorfor de stemmer på ham­ – til tross for at de misliker «grisepratet». De ­mener han taler deres sak i spørsmål som er viktige for dem: Hans nei til senabort og homoekteskap. Dessuten tar han til orde for å sikre religionsfriheten for kristne kirker.

Den kommende presidenten skal utnevne nye høyesterettsdommere. De ni dommerne er utnevnt av presidenten, og sitter i sine verv på livstid. Nå står en ny utnevnelse for døren. Trolig vil den kommende presidenten utnevne mer enn én høysterettsdommer i sin periode.
I nyere tid har amerikansk høyesterett utvidet abortrettighetene og sagt ja til likekjønnet ekteskap. Hvis Clinton blir president, vil hun velge en kandidat som sikrer denne linjen. Blir Trump president, vil han sørge for å utnevne konservative dommere, som i sin tur vil bidra til å innskrenke aborttilgangen i USA. Selv om flere av de kristenkonservative kunne tenke seg å bytte ut Trump med visepresidentkandidat Mike Pence, så mener de at Trump akkurat nå er den som kan endre amerikansk abort- og homopolitikk i den retningen de ønsker.

Men kristenkonservative er kun én av flere grupper som nå ser til Trump. En annen markant gruppe er de som kjenner seg oversett og tråkket på av ­politikere i Washington. Mange­ av dem opplever Trump som mindre polert, men som et vanlig menneske med feil og mangler. En kvinne jeg snakket med, fortalte at hun tilga ham alle hans feil, fordi han er en vanlig mann – en motsats til det etablerte og distanserte politiske liv i Washington.

Hvis vi ser bort fra Trumps språk og alle hans beskyldninger, er den nærmeste parallellen vi finner til denne antipolitiske motkulturen i Norge – motstanden mot EU. I både den norske EF-kampen på 70-tallet og EU-kampen på 90-tallet ble følgende uttrykk brukt: «Det er langt til Oslo, men det er lengre til Brussel». Uttrykket pekte både på den fysiske avstanden, men også på den politiske distansen mellom folk og elite.

Middelklassen. Til tross for at Trump er rik og kjent, er han ikke en del av den polerte, politiske eliten i USA. Selv om han ikke kommer med så mange politiske løsninger, adresserer han mange av de samme spørsmålene som vanlige folk baler med.

Dessuten fremstår han nærmest som en frelser for den ­lavere middelklasse som sliter med ­arbeidsledighet eller lave lønninger. Han lover dem at han skal gjenreise det USA som fantes for noen tiår tilbake. Et land med en solid eksportindustri og ­arbeid til alle. Hans slagord «Make America great again» ­viser direkte tilbake til storhetstiden for amerikansk økonomi.

USA er dessuten i ferd med å få et flertall i befolkningen som ikke er hvite. Dette skaper uro blant mange hvite. Noen av dem er urolige for at landet skal gjennomgå store endringer. Andre er regelrett rasister. Slik vi skriver i Vårt Land i dag peker flere av dem Vårt Land intervjuet på økt tilslutning til organisasjoner som Ku Klux Klan. Flere av disse organisasjonene eier et betydelig antall våpen. Felles for disse gruppene er at de foretrekker Trump fremfor Clinton.

Til sammen utgjør alle disse­ gruppene et mangslungent, men mektig opprør mot dagens politiske ledelse. Noen av dem som nå stemmer på Trump, stemte­ forrige gang på demokraten ­Barack Obama. Selv om han i ­liten grad kan gis skylden for de ­tøffe tidene i mange vestlige land, opplever mange at han ikke holdt det han lovet. Nå vil de teste ut noe annet.

Dermed kan Trump stå nærmere en seier enn mange har spådd. Hvis han makter å ­mobilisere velgerne som hittil ikke har stemt, kan veien være kort til Det hvite hus.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5.11.2016

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar