Verdidebatt

Konflikten i Åpne Dører: Hvem, hva, hvorfor?

Følgende innlegg har jeg blitt bedt om å videreformidle. Selv er jeg tidligere ansatt i Åpne Dører. Jeg sluttet grunnet konflikt med styret. Selv om jeg ikke er blant det ansatte nevnt i dette innlegget, er de tidligere kollegaer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Åpne Dører fikk ny generalsekretær (GS) i 2013. I løpet av de tre siste årene har 8 av 10 ansatte ved Åpne Dørers hovedkontor i Kristiansand sluttet. Først ble en av dem oppsagt i 2013, i strid med Arbeidsmiljølovens retningslinjer og akseptabel organisasjonspraksis. De fleste andre sa opp selv i 2015. Den siste sa opp før sommeren i år. Flere opplevde seg presset til å slutte.

Nesten alle som har sluttet, gjorde det etter lang tids sykemelding. Samtlige oppgir GS’ og styrets personalbehandling som hovedårsak. Til sammen representerer disse åtte medarbeiderne mer enn 50 års arbeidsinnsats for Åpne Dører. Alle de frivillige ved hovedkontoret har dessuten sluttet, og et styremedlem har lagt ned sitt verv i protest mot styrets behandling av konflikten.

BAGATELLISERING.

I snart et år har det vært stille i media om den ulykksalige konflikten. Men lørdag 13. august skrev Dagen at «smilet er tilbake» i Åpne Dører (ÅD). I reportasjen blir konflikten på ny bagatellisert av ÅDs ledelse. Vi ser oss derfor nødt til å gå offentlig ut med informasjon og fortelle hvordan de tidligere ansatte har opplevd konflikten. Vi gjør det med tungt hjerte, men i solidaritet med de tidligere ansatte, og med en dyp kjærlighet til forfulgte kristne.

INTERVJUER.

Vi som signerer dette innlegget, er ikke blant de åtte som har sluttet. Noen av oss har imidlertid foretatt dybdeintervjuer av alle som har sluttet. Vi har dessuten snakket med sentrale styremedlemmer, og vi har sendt en 23 siders rapport til styret om våre funn. De tidligere ansatte har lest denne rapporten, og også dette avisinnlegget, og de bekrefter framstillingen vår.

Dessverre opplever vi at styret hele veien har forsøkt å glatte over alvoret. I stor grad fortoner styrets respons seg som bortforklaringer, forsøk på å skyve skylden over på de ansatte, og renvasking av ledelsen. I vår rapport og i samtaler med styret har vi gått i detalj om den enkeltes opplevelser. Av hensyn til de involverte parter er vi tilbakeholdende med slike detaljer i dette avisinnlegget.

ARBEIDSMILJØET.

Funnene våre peker alle i samme retning: Ansatte som de siste 2-3 årene våget å stille kritiske spørsmål til ledelsen, og særlig til GS, opplevde i større eller mindre grad å bli møtt med taushet, trusler eller trakassering. Flere forteller om opplevelser av manipulering, maktspill og usannheter. Dette førte til et så usunt og til dels helseskadelig arbeidsmiljø at flere fikk råd fra legen sin om å finne ny jobb. På denne bakgrunn er det enkelt å forstå hvor sårende det oppleves av tidligere ansatte når ÅDs styreleder sier til Dagen: «Enhver må ta et valg i forhold til egen arbeidsplass.»

15 BEKYMRINGS- og VARSLINGSBREV.

I perioden 2013-2015 ble det sendt 15 bekymrings- og varslingsbrev til styret. Vi har lest samtlige brev, som er meget omfattende og av svært alvorlig karakter. Alle varslerne er i dag ute av organisasjonen. Når ledelsen gir inntrykk av at konflikten skyldes uenighet om desentralisering, effektivisering og strategi, er dette langt fra sannheten.

UTVIKLINGEN AV KONFLIKTEN.

Den ustrukturerte lederstilen til GS og hans meget begrensede tilstedeværelse på hovedkontoret, i tillegg til svake rutiner angående stabsmøter, medarbeidersamtaler, referater osv., førte til at noen ansatte våren 2014 skrev et utkast til et bekymringsbrev tiltenkt styret og GS. Da GS fikk høre om brevet, ringte han til to av de ansatte. Begge forteller at de ble kraftig utskjelt for å ha medvirket til brevet.

Utover høsten 2014 ble situasjonen stadig vanskeligere. Verneombudet skrev to omfattende varslingsbrev på til sammen 15 sider. Styret svarte at de hadde gitt GS i oppgave å løse konflikten. Dette opplevdes meningsløst ettersom varslingen nettopp handlet om GS.Det strider også mot Arbeidstilsynets retningslinjer for prosessen ved varsling.

VIRKE OG ARBEIDSTILSYNET.

Til slutt tok styret et konkret initiativ: Arbeidsgiverorganisasjonen Virke fikk i februar 2015 i oppdrag å intervjue staben og skrive en rapport. Denne ble imidlertid hemmeligstemplet av styret. Ikke engang verneombudet fikk se rapporten, noe som strider mot lovverk og retningslinjer for sunn organisasjonspraksis.

I april 2015 kom Arbeidstilsynet på banen og gjorde sine undersøkelser. I denne perioden var fem av de ansatte ved hovedkontoret sykemeldt samtidig. Disse opplevde Arbeidstilsynets kritiske rapport som en tydelig støtteerklæring.

ODI.

Fra april 2015 ble to personer fra Open Doors International (ODI) involvert som «meglere» i konflikten. ÅD Norge er en selvstendig forening tilsluttet ODI, og ODI har ingen formell myndighet i Norge. For de ansatte ved hovedkontoret virket det som om meglerne hadde fått et begrenset mandat fra det norske styret. Rapporten deres var dessuten tydelig farget av styrets og GS’ versjon av konflikten. ODI’s involvering førte derfor ikke til noen bedring i situasjonen.

ÅRSMØTET 2015.

Krisen kulminerte på årsmøtet i oktober 2015. I Dagens oppslag 13. august blir dette feilaktig omtalt som et «informasjonsmøte». På årsmøtet ble det fremsatt et mistillitsforslag mot styret. Med henvisning til vedtektene nektet imidlertid styreleder en formell behandling av forslaget. Det ble likevel foretatt en uformell avstemning ved håndsopprekning som viste flertall for mistillitsforslaget. Over halvparten av de fremmøtte forlot årsmøtet i protest. Etter vår oppfatning finnes det ikke noe i ÅDs vedtekter som rettferdiggjør styreleders tolkning, og vi mener at det som skjedde, var et maktovergrep overfor årsmøtet.

HVA NÅ?

Flere av de rammede medarbeiderne er i dag uten fast jobb, og noen sliter psykisk. De fleste av dem har sjelden eller aldri tidligere vært sykemeldt. Styrets ansvar er stort. Vil de fortsette å bagatellisere konfliktens årsaker og konsekvenser?Eller vil styret bidra til en sunn organisering av ÅD, slik at vedtekter og ansvarsfordeling hindrer liknende kriser i fremtiden? Det er vårt inderlige håp, for Åpne Dører Norge trenger en opprydning på flere plan.

Vi som signerer dette innlegget, har ikke noe som helst ønske om å skade Åpne Dører. Tvert imot. Vi ønsker det viktige arbeidet Guds rike velsignelse og alt godt. Men for å komme videre i en vanskelige tid, og for å skape nødvendig endring, er sannhet, åpenhet og balanse viktig. Vi håper denne redegjørelsen vil bidra til det.

Martin Andersen, aktiv i ÅDs reisetjeneste i 15 år. Bernt Jørgen Beckmann, frivillig kontormedarbeider på nesten heltid i 10 år. Kirsten Karlsen, frivillig medarbeider på kontoret i 10 år. Kirsten Ribe, frivillig medarbeider på kontoret i 6 år. Rolf Stokkeland, tidligere styreleder, aktiv i reisetjenesten i 25 år

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt