Verdidebatt

Før mørket kom

Jeg håpet på det gode, men det onde kom,jeg ventet på lys, og det ble mørke. Job 30:26

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Min mamma. Mamma min. Før mørket kom og tok oss alle. Når jeg lukker øynene og langsomt puster inn luft med nesen, kan jeg ennå kjenne duften av mammas hår, jeg kan kjenne duften av hennes hud, hennes kinn. Jeg kan kjenne den søte duften av tobakk blande seg med tung parfyme. Og når jeg lukker øynene og langsomt legger mitt hode på puten, kan jeg kjenne hennes munn mot øret mitt, jeg kan høre henne hviskende synge: "So ro lillemann, nå er dagen over. Alle barn i alle land ligger nå og sover. So og ro tipp på tå, sov min vesle pode. Reven sover også nå med halen under hodet."

Hun lå ved siden av meg og da var mørket så deilig. Uten henne i rommet ble mørket et jernbelte rundt brystet. Jeg måtte alltid ha døren på vidt gap mot tryggheten og mamma og pappa inne i stuen. Men når mamma lå ved siden av meg elsket jeg mørket. Jeg ertet mørket, pekte på det og rakte tunge mot det. Tryggheten midt i det jeg var så redd for ble som jubel i hjertet. Som å stå midt inne i en søyle av ild men ikke bli brent.

Min mamma. Mamma min. Før mørket kom og tok oss alle. Når jeg lukker øynene og tenker tilbake husker jeg høstkveldene når regnet trommet fjerne sanger mot ruten. Huset vårt. Ute herjet mørket som en ulv av vind. Inne hos oss var det bare lys. Lys. Jeg husker mamma badet oss søsken etter tur. Hun skrubbet og skrubbet meg. Om sommeren var jeg så brun at mamma trodde det var skitt. Hun skrubbet og skrubbet, men jeg var like brun. Etter badet pakket mamma meg inn i et håndkle og løftet meg inn fra badet til stuen, hvor hun plasserte meg på toppet av olje-kaminen. Der satt jeg og døste mens Colargol rullet over skjermen.

Så laget mamma brødskiver til oss. Alt var så trygt. Brødskiver med ost, leverpostei, var vi heldige Nugatti. Og melk til. Helmelk. Det beste jeg visste var å ta en bit av Nugatti-skiven og så rett etterpå ta en slurk av melken, slik at Nugatti og melk blandet seg inne i munnen.

Min mamma. Mamma min. Før mørket kom og tok oss alle. På hytten om sommeren. Vi bodde på hytten hele skoleferien. Pappa bar tv-en fra stua hjemme og ut i bilen. Og jeg husker jeg sa til ham: ?Hvordan klarer du å bære det fjernsynet med så mange mennesker inne i?? Og alle lo hjertelig av det. Jeg forstod ikke helt hvorfor, da. Og mamma på hytten. Hun var livbøyen min i alt som skjedde. Når jeg utforsket verden var hun alltid til stede helt bakerst i hjernen. Jeg visste at jeg kunne springe hjem til henne når noe ble for skummelt, når himmelen ble for mørk.

Jeg var ute i skogen, lekte indianer, jeg satt i morelletreet og gumlet moreller. Jeg plukket villjordbær og tredde de på strå. Og jeg plukket blåbær, tok dem med  hjem til mamma, så fikk jeg fløte og sukker og blåbær i skål. Jeg var mest nede ved sjøen, løftet steiner i strandkanten og fant de underligste skapninger. Og jeg stod time etter time med en fiskestang ute på svaberget, med krok og snegle-agn. Så ropte mamma meg inn. Hun hadde laget pannekaker. Pannekaker og rørte jordbær. Hun formet pannekakene som figurer, mennesker, hester, sauer, hun var en mester i å forme pannekaker.

Det er så mye kjærlighet i pannekaker formet som figurer. Midt på dagen når solen står som høyest, da er det så uendelig mye kjærlighet i en stemme som roper et barn inn og som lager pannekakefigurer og klapper barnet på kinnet og smiler. I det som skjer i dette finnes tyngden av all trygghet som finnes i verden.

Min mamma. Mamma min. Før mørket kom og tok oss alle. Advent. Det lyser av minnene om mamma sin eventyrfortelling om advent. Mamma skapte eventyr, og løftet det inn foran oss barna og lot oss smake, se, lukte, høre. Første søndag i advent. Andre søndag i advent. Tredje søndag i advent. Fjerde søndag i advent. Det var figur-adventskalender. Det var sjokolade-adventskalender. Og det var baking av sju slag. Serina-kaker. Smultringer. Pepperkaker. Berlinerkranser. Krumkaker. Sirupsnipper. Ristopper.

Og lille julaften. Vi hentet juletreet i skogen bak hytta. Pappa slo og slo før treet vaklet og gikk i bakken. Lukten av kvae og granbar, blandet med den skarpe desember-luften. Vi pyntet treet. Og lysene som blinket mot oss ble reflektert i glitteret som hang ned over treet. Og mamma laget alt i stand. Alt som er trygt og godt laget mamma i stand. Hun laget kakao og krem. Vi fikk smake på alt som hadde blitt laget før jul, sylte, tomatsild, skinke, alle kakene. Og vi så på Jul i skomakergata. Og jeg var lykkelig. Jeg kjente en intens jubel inne i meg, en takknemlighet for å bo i en sånn familie, en så lykkelig familie, hvor alt bar bra og godt.

Min mamma. Mamma min. Så kom mørket. Jeg vet ikke hvorfor. Men mørket kom og tok oss alle. Mamma forsvant. Vi var og besøkte henne i et kaldt, voldsomt hus med skremmende og rare mennesker inne i. Og jeg ble tatt bort fra alt som ga meg trygghet. Jeg gjemte mamma i meg som en ovn jeg kunne varme meg på i kulden fra alt som ble tatt fra meg.

Min mamma. Mamma min. Før mørket kom og tok oss alle:

Det er dette bildet jeg bærer med meg hele tiden, klistret til det jeg vil og ikke vil huske: Det var 17.mai. Jeg var fem-seks år. Vi stod på skoleplassen. Og jeg så meg mett på alt som hendte. Mamma hadde den nydeligste bunaden, det skinte i farger og i metall. Og jeg husker, jeg husker jeg holdt henne med den ene hånden min og holdt et flagg i den andre. Så ble tiden frosset fast, jeg så opp på henne og hun så ned på meg og smilte. Og hun var så vakker og trygg. Min lille hånd i hennes store. Hun var mamma og jeg var så stolt av henne, hun var min mamma og var så trygg. Før mørket kom og tok oss alle.

(Psykisk lidelser/sykdommer er så utbredt at de til sammen sorterer i gruppen store folkesykdommer. 20 prosent av barn og unge får en lettere eller tyngre psykisk sykdom/lidelse i løpet av oppveksten. 5-8 prosent av dem er såpass alvorlig plaget at de trenger behandling. Halvparten av oss rammes i løpet av livet. 4 av 10 pasienter oppsøker fastlege på grunn av psykiske plager, 300.000 sliter med angst og depresjon, 15 % har vansker med å sove, psykiske helseproblemer står for 20 % av alt sykefravær (Sinnets helse.no)

(Publisert i Oppland arbeiderblad 26.08.16)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt