Verdidebatt

Renselse av himmelen – den undersøkende dom og 1844.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ha gjerne Bibelen åpen når dere leser dette innlegget, for jeg kan ikke ta med alle versene. Det blir nok i lengste laget allikevel.

Hebr 8,1-2 forteller utvilsomt om en helligdom i himmelen.

«Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. 2 Der gjør han prestetjeneste i helligdommen, i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren».

Disse to versene forteller oss at vi har en øversteprest som er Jesus, og at han sitter på høyre side av Majestetens trone, som er Gud Faderens trone, og at både Jesus Gud og tronen befinner seg i himmelen hvor det også er en himmelsk helligdom (tabernakel – tempel). For de som er kjent i Bibelen så er ikke dette noe nytt, det er kun en bekreftelse av gammel informasjon som ble gitt oss allerede i 2. Mosebok. Her, i 2. Mosebok, blir det fortalt at Moses fikk i oppdrag å bygge et tabernakel. 2 Mos 25,8-9 står det: «De skal lage en helligdom for Meg, så Jeg kan bo iblant dem. 9 Etter alt Jeg viser deg i mønsterbildet for tabernaklet og mønsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det».

«Mønsterbildet», hva var det?»

Da Israels folk ikke hadde noen andre gudshus/helligdommer, kan det ikke være noe annet enn den himmelske helligdommen i Hebr. 8 som er «mønsterbildet» for det tabernakelet som Israels folk fikk i oppdrag å bygge – slik at Gud kunne bo midt blant sitt folk.

I kapitlene 25 – 30 (2. Mos) blir det gitt instrukser om alt vedrørende byggingen av tabernaklet, draktene til prestene og øverstepresten, og øvrig utstyr til bruk i tabernaklet, fra de største til de minste detaljene, og alltid følger det et: «Etter alt Jeg viser deg i mønsterbildet for tabernaklet og mønsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det», og lignende utsagn. Vi finner dem i 2. Mos 25,9; 26,20 og 27,8. Det må være viktig for Gud da han understreker det så sterkt at det må være etter mønsterbildet.

Vi kan da slå fast allerede nå at det finnes et himmelsk tempel – tabernakel – helligdom, og at det jordiske tabernaklet – senere tempelet – helligdommen som Moses fikk i oppdrag av Gud å bygge er en tro kopi av det himmelske tempelet.

Hvorfor skulle Israels folk ha et tempel?

Svaret på dette spørsmålet finner vi i 3. Mosebok som detaljert gir instruksjoner, og lover bl.a. om «brennofferet», «grødeofferet», «fredsofferet» og «syndofferet». I gammeltestamentlig tid måtte alle bære fram et offer hvert år for å få tilgivelse for sine synder. Noe av blodet fra dette offeret som ble båret fram skulle stenker på siden av offeralteret, som står i den første avdelingen i tabernaklet, som kalles det hellige (hagia på gresk), mens resten skulle helles ut ved foten av brennofferalteret. Dette var det daglige offer.

I kapittel 16 i 3. Mosebok er det renselsen av både folk og tabernakel som er tema. Dette var en offerhandling som ble utført bare en gang hvert år, og det var på den dagen jødene kaller Yom Kippur, eller «den store soningsdagen» på norsk. Denne spesielle dagen skulle øverstepresten ha med seg en ung okse som syndoffer, og en vær som brennoffer, (3. Mos 16,3), og fra Israels barn skulle han få to geitebukker som syndoffer, og en vær som brennoffer, (vers 5). Den ene geitebukken, den som Herrens lodd falt på, skulle ofres som syndoffer, vers 9) er den som er mest interessant i denne forbindelsen. Blodet av denne geitebukken skulle øverstepresten føre innenfor forhenget og stenke på nådestolen og foran nådestolen, (vers 15).

Hva er «innenfor forhenget»?

Forhenget delte tempelet i to avdelinger, den første og den andre avdeling.  Den førte avdeling er allerede blitt nevnt, og dette er det hellige (hagia), og den andre avdelingen er da følgelig det aller helligste (hagia hagiôn). Grunnen til at dette blodet skulle føres inn i det aller helligste var at øverstepresten skulle gjøre soning for helligdommen på grunn av folkets urenhet, deres overtredelser og alle deres synder (vers 16). Etter dette skal øverstepresten gå ut i det hellige, og til offeralteret og gjøre soning for det (vers 18). Etter at øverstepresten har fullført soningen for helligdommen, Åpenbaringsteltet og alteret blir så all synd som folket har bekjent lagt på den andre geitebukken, den for Asasel, som blir ført vekk. På denne måten blir folkets synder overført fra dem selv til tempelet og fra tempelet til syndebukken (Asasel, som er et bilde på Satan).

Dette er i grove trekk hva som skjedde på den store soningsdagen. Versene 29 og 30 forklarer hvorfor dette skulle gjøres:

«29 Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere ydmyke deres sjeler. Da skal dere ikke gjøre noe som helst arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. 30 For på den dagen skal det gjøres soning for dere, så dere blir renset fra alle deres synder og dere kan være rene for Herrens åsyn».

Vers 30 er uhyre interessant i forbindelse med rensing av himmelen. Det står i klartekst at «soning» er det samme som «renselse». Ser vi på vers 16 igjen, så står det der at «Slik skal han gjøre soning for helligdommen, på grunn av Israels barns urenhet, og på grunn av deres overtredelser og alle deres synder. Og slik skal han gjøre for Åpenbaringsteltet som står hos dem, midt i deres urenhet», og i vers 20 står det: «Når han har fullført soningen for helligdommen, Åpenbaringsteltet og alteret, skal han komme fram med den levende bukken».

I vers 30 blir ordet «soning» brukt i forbindelse med å rense folket. Da må vi anta at det samme ordet «soning» i versene 16 og 20 også betyr renselse selv når det står i forbindelse med helligdommen.

Men, sier du kanskje, dette er den jordiske helligdommen.

Ja, det er den jordiske helligdommen, men den er kun et bilde på den himmelske helligdommen. Dette bekrefter forfatteren av Hebreerbrevet.

Som vi så innledningsvis så finnes det en helligdom i himmelen (Hebr 8,1-2), hvor vår øversteprest, Jesus Kristus har satt seg ved siden av sin fars trone. Etter sin død for Jesus opp til himmelen, og han hadde med seg sitt eget blod, og bakte dette først inn i den første avdelingen – det hellige – deretter inne i den andre avdelingen – det aller helligste for å gjøre soning for alle de synder som hans folk har bekjent, både i gammeltestamentlig tid i nytestamentlig tid.

I versene 6-8 i Hebreerbrevet forklares hva som ble gjort i den jordiske helligdom: «6 Da disse ting var blitt forberedt på denne måten, gikk prestene alltid inn i det fremste rommet av tabernaklet og utførte tjenesten. 7 Men inn i det andre rommet gikk ypperstepresten alene, én gang i året. Han gikk ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder, dem som var begått i uvitenhet. 8 På denne måten gir Den Hellige Ånd klart til kjenne at veien inn i Det Aller Helligste ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det fremste teltet ennå har et forheng», og fortsetter med å si at dette kun var en lignelse, ag at det som ble gjort da ikke var en fullkommen tjeneste. «Hebr 9,9 Dette er en lignelse inntil den tiden som er nå. Både gaver og offer blir båret fram, uten at de kan gjøre den som utførte tjenesten, fullkommen etter samvittigheten». Den tjenesten som ble utført i den jordiske helligdommen var altså kun et bilde (lignelse) av den tjenesten Jesus utfører for oss nå. Alt som omhandler den gammeltestamentlige tempeltjenesten og prestetjenesten var kun for å lære folket om frelsesplanen.

Med andre ord, Jesus utfører i dag den tjenesten som øverstepresten ga et bilde av i gammeltestamentlig tid, Jesus renser hvert enkelt menneske som har bedt og som ber om tilgivelse for sine synder, og til slutt vil den himmelske helligdom renses.

Går vi så til Daniel 7,9-10. 13-14 finner vi følgende tekst: «9 Jeg så på dette helt til det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, håret på Hans hode var som ren ull. Hans trone var som flammene av ild, hjulene på den var brennende ild. 10 En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet» … // … «13 Jeg så i de nattlige synene, og se, En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham. 14 Så ble det gitt Ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og Hans rike er det som ikke skal ødelegges».

Som i Hebr. 8 så snakkes det om en trone. Den gamle av dager kan ikke være andre enn Gud Faderen, Menneskesønn, kan ikke være andre enn Jesus Kristus, og kanskje det mest interessante: «Retten ble satt, og bøker ble åpnet».

Hvorfor brukes uttrykket «Retten er satt, og bøker åpnet» om det ikke var for å undersøke de opplysningene, eller navnene, som er skrevet i bøkene, og avsi en kjennelse, eller dom, over dem?

Det skal altså forets en undersøkelse av alle mennesker før Jesus kommer tilbake til jorden for å hente sine. Det er ikke bare Dan 7 som sier dette.

I Åp 22,12 sier Jesus: «Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning». I Åp 11,18 forteller Johannes at Jesus, når han kommer tilbake, skal lønne sine tjenere. Leser vi da Åp 22,12 i lys av Åp 11,19 og Dan 7,10, tre vers som handler om det samme og som derfor er relatert til hverandre, blir svaret at Jesus etter at «retten er satt» åpner bøkene, ikke for seg selv, men for å vise de «Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham» at Hans dommer er rettferdige, for så å lønne de trofaste når han kommer tilbake. (Se også Åp 20,12.)

I Åp 11,15-19 under den sjuende basunen leser vi: «11 Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet! 16 Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud 17 og sa: Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. 18 Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. 19 Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl».

Dette er også en scene som er relatert til både Dan 7 og Hebr 8, og viser hva som foregår i himmelen i endetiden.

Når den sjuende basunen lyder, noe den ennå ikke har gjort, så har Jesus overtatt verdens riker. Det betyr ikke at Satan er utryddet, heller ikke synden er utryddet, men nå har vi kommet så langt på tidslinjen at Jesus har grepet makten over hele verden igjen, og det er like før hans gjenkomst. Det som er av størst interesse er at da skal de døde bli dømt, og han skal lønne sine tjenere – de trofaste – Gud lille rest i endetiden – de som holder Guds bud, som har Jesu tro og Jesu vitnesbyrd (Åp 12,17; 14,12 og 19,10).

Så er spørsmålet, hva skal de dømmes etter?

Det svaret finner vi i Åp 11,19. Her står det at Guds tempel i himmelen ble åpnet, og Johannes så Guds paktsark. Men, hva har paktens ark med dommen å gjøre?

2 Mos 25,16 gir oss svaret: «I arken skal du legge Vitnesbyrdet, som Jeg skal gi deg». Og, hva er vitnesbyrdet, og hva har vitnesbyrdet med dommen å gjøre?

Hebr 9,4 forteller oss hva som lå inne i paktens ark. «Dette inneholdt et røkelsesalter av gull og paktens ark, som var kledd på alle sider med gull. I den var gullkrukken med manna, Arons stav som spirte, og paktens tavler».

Vitnesbyrdet, og paktens tavler er det samme som de to steintavlene som Guds ti bud ble skrevet på av Gud selv, eller loven om dere vil bruke det uttrykket.

De døde i Åp 11,18 skal med andre ord bli dømt etter Guds lov, eller Guds 10 bud.

Hvordan forholder dette seg til 1844?

Nå har vi sett at alt som står foran her handler om helligdommen i himmelen, Jesus Kristus, en undersøkelse av menneskene og en domshandling hvor menneskene enten blir frikjent og får sin belønning, eller så blir de funnet skyldige i å bryte Guds lov, og dømt deretter. Lovbrudd er ifølge Bibelen synd, og syndens lønn er døden.

Dan 8,13-14: «Da hørte jeg en som var hellig, tale. En annen som var hellig, sa til ham som talte: Hvor lenge gjelder synet om det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen, der både helligdommen og hærskaren overgis til å trampes ned? 14 Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort». (Jeg velger å sette inn den engelske teksten fra KJV også, i tillegg til den norske teksten for vers 14, da den engelske teksten er nærmere originalteksten) And he said unto me, Unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed.) Der den norske oversettelsen bruker «bli rettferdiggjort» bruker KJV «bli renset». Rettferdiggjørelse i bibelsk forstand er nettopp det å bli renset (for sine synder).

Det er engelen Gabriel som kommer til Daniel med dette synet. Nøkkelordene her er helligdommen og rettferdiggjort (renset). Dette må settes inn i en tidsramme, og det er to tusen tre hundre kvelder og morgener, som er en symbolsk tidsangivelse og som må forstås som profetisk tid, etter år/dag-prinsippet hvor en dag profetisk tid er et år virkelig tid. Det dreier seg da om en tidsperiode på 2300 år. Denne profetien strekker seg med andre ord inn i endetiden. At dette er riktig bekrefter både vers 17, 19 og 26 som sier følgende:

Dan 8,17 «Han kom like ved der jeg stod, og da han kom dit, ble jeg skremt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Du må forstå, menneskesønn, at synet viser til endetiden».

Dan 8,19 «Han sa: Se, jeg gjør kjent for deg hva som skal skje i den siste vredens tid. For det viser til den fastsatte endens tid».

Dan 8,26 «Synet om kvelden og morgenen, det som ble fortalt, er sant! Sett segl for synet, for det viser til mange dager som kommer». «Mange dager som kommer" henspiller på fjern framtid.

Da Daniel ikke forstå denne profetien fullt ut ba han om hjelp, og ville ha forståelse av den profetien han fikk i kap. 8 samt at han ønsket å vite når de 70 årene i Dan 9,2 gikk ut. Svaret kom som en ny tidsprofeti i Dan 9,24-27, som forteller at 70 uker (av år) er tilmålt/fastsatt ditt folk. Dethebraiske ordet som er brukt i grunnteksten er «chathak», og betyr bokstavelig «å bite av». De 70 ukene (av år) skal altså

«bites av» en annen tidsperiode, og da må det nødvendigvis være en lengere tidsperiode. Da så Daniel ikke forstod den lange tidsperioden, og engelen kommer til Daniel for å forklare det for ham, så begynner engelen med å si at han skal forklare det for Daniel (vers 23). Vi kan derfor trygt gå ut fra at den perioden de 70 ukene (av år) skal regnes fra må være de 2300 profetiske dagene. Når en tidsperiode skal avkortes så må det være i den ene eller andre enden av perioden, ikke inne i perioden. Når da Daniel fikk forståelsen av at det var en snarlig hjemreise til Judea og Jerusalem må de 70 ukene (av år) bites av i begynnelsen av den lange perioden. Men fortsatt har vi ikke starttidspunktet.

Tiden for jødenes hjemreise fastsettes i Esras bok kapittel 7. Det ble riktignok gitt tre forskjellige dekret for hjemreise, men dette var kun det som Artaxerxes ga til Esra i år 457 f.Kr. som ga dem alle fullmakter, både politiske, militære og økonomiske fullmakter og fullmakter til å rekvirere tømmer og alt nødvendig til gjenreisningen av både by og tempel. Utgangspunktet for de 2300 årene, og de 70 ukene av år, som er det samme som 490 år, er da år 457 f.Kr.

At dette er riktig bekrefter oppfyllelsen av de 70 ukene av år, som kulminerer med Jesu virke og død på korset i den siste uken. Det er mange utenombibelske kilder som bekrefter at Jesus døde i år 31 e.Kr. kilder som nevner hvilken keiser som styrte Romerriket, hvem som fylte de politiske og religiøse myndighetene i Judea dette året m.m.

Tar vi da 457 f.Kr. og legger til 2300 får vi regnestykket: -457 + 2300 = 1844.

Den lange tidsperioden på 2300 år går altså ut i 1844. Profetien som følger de 2300 kvelder og morgener er:

Dan 8,13-14 «Da hørte jeg en som var hellig, tale. En annen som var hellig, sa til ham som talte: Hvor lenge gjelder synet om det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen, der både helligdommen og hærskaren overgis til å trampes ned? 14 Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort».

Året 1844 var altså året da vår øversteprest Jesus Kristus gikk inn i det aller helligste i det himmelske tempelet. Det var da «En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer» kom bort til Gud Faderen. Det var da «Retten ble satt, og bøker ble åpnet». Det var da motbildet til den gammeltestamentlige Yom Kippur startet, eller den undersøkelsen som vil føre fram til frelse eller fortapelse, og forberedelsen til den endelige rensingen av den himmelske helligdom begynte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt