Over en grense

Om dette også får innvirkning på økonomien deres, med mindre stressmas på lytterne om pengegaver som det loves grenseløse velsignelser for, det gjenstår å se.

Fortsatt florerer amerikanske «overnaturlige» predikanter og outrert karismatikk i kanalens egne programmer. Disse ligger ofte i grenseland når det gjelder bibelsk substans og vederheftighet.

I går kveld fulgte jeg med litt på et heseblesende helbredelsesmøte ved en for meg ny predikant som det ikke har lykkes meg å få fatt i navnet på. Det er ikke så viktig i denne sammenhengen. Men det som skjedde var betenkelige saker, etter min oppfatning.

Tradisjonelle opprop til forsamlingen av typen: «Det sitter en mann her med dårlig hørsel» - «en kvinne med kreft» - «en person med et mageonde» o.s.v. er jo ikke noe sensasjonelt, i en stor forsamling finnes det nok mange med disse og andre plager. Å be disse komme frem, og bli bedt for er jo i seg selv en fin tanke. Men for meg føles disse «massehelbredelser» ofte spekulative i slike sammenhenger.

Grensen ble overgått da en ung jente i forsamlingen ble ropt opp på podiet fordi hun angivelig hadde et for kort ben. Noen minutter etterpå kom en medhjelper slepende med en ungjente, som merkelig nok så ut til å gå og småspringe normalt. Hun ble plassert i en tillaget spesialstol som beleilig nok var plassert der på forhånd. Stolen var slik at hun kunne sitte i den med bena vannrett frem, slik at lengdeforskjellen på bena skulle være synlig. Lengdeforskjellen så ut til å være ca. 3 cm. Selv klarer jeg 4 til 5 cm. ved å vri litt på hoftepartiet. Dette klarer alle.

Mange stod på podiet og ventet på å bli betjent og bedt for. Men jenta fikk all oppmerksomhet en lang, lang stund. Kameraer ble bedt om å fokusere på disse to beina før predikanten gikk til verket. Med kaskader av skrik og rop, fulgt av bablende tungetale tok han tak i begge anklene, og sakte og sikkert ble beina like lange.                                                                                                                                          Jeg satt som målløs, men ikke av undring. Jeg deltok ikke i tilskuernes gisp og ekstase. Sannsynligvis fordi jeg ikke var påvirket av stemningen.

Jenta måtte etterpå springe og hoppe for forsamlingen som bevis på at hun ble helbredet. Hun var bemerkelsesverdig rolig, og litt sjenert opp i det hele. På spørsmål om hvordan hun følte det nå, svarte hun at hun hadde det bra, predikanten som sikkert ikke var helt fornøyd med svaret spurte igjen, og fikk samme svar. Så måtte hun vise hvordan hun gikk før hun ble helbredet.                       Da haltet hun og stavret seg frem på en hjelpeløs måte, for å vise forsamlingen hvordan hun hadde hatt det.

Som sagt, hun gikk, og småsprang helt normalt da hun kom opp på podiet sammen med medhjelperen, før helbredelsen.                                                                                                                                                            Hva er dette for noe? For meg så det ut som iscenesatt humbug. Er dette riktig, så var jenta manipulert til å være med på notene, og akkurat det er det vanskelig å skjønne. Men hva gjør en ikke for en verdenskjent predikant. Skulle gjerne ha kunnet intervjuet henne i etterkant.

Er dette slik jeg oppfattet det, så er det kriminelt, og samtidig et hån mot evangeliet. Men jeg kan ta feil. Er det noen som har sett det samme som meg, eller som har meninger om det. Eller er jeg helt på jordet?