Jørgen Stueland

37

Se meg, se meg ikke

Hun våkner. Husker vagt nattens mareritt. Det var som korte, elektriske støt av flimrende bilder, som gjentok seg og gjentok seg. Nå, i morgenen, fortaper det seg og blir nesten borte, men ikke helt.

Publisert: 13. jun 2016

For eksempel har det etterlatt seg gul svette, hele puten med kald, fremmed og ekkel væske. Alt som er væske minner om den væsken. Den klebrende, gråhvite væsken.  Og det har etterlatt seg denne dunkende hammeren i pannen, som rytmisk slår på innsiden av kraniet.

Før var hun alt for synlig.  Selv når hun var usynlig var hun synlig. Hun forsøkte å bli ett med skyggene på barnerommet. Men han så henne alltid. Fant henne alltid. Og han var så trygg. Stemmen hans hadde samme lyd som da han leste eventyr. Han var så trygg. Sengen hennes var så liten for hans enorme kropp. Han la seg i sengen hennes. Hun fryktet sengen ville brekke. Kroppen hans var så enorm. Men også myk.

Han sa så mye fint til henne. Kalte henne prinsesse, og sommerfugl og popstjerne. Han var så snill mot henne. Og han var pappa. Store, gode pappa.

Han la seg i sengen hennes.  Var god mot henne. Strøk henne over ryggen, slik at ryggen ble varm og god. Hvisket sanger i øret hennes. Gode sanger om Pippi langstrømpe og Blåmann og Fola Fola blakken.

Han lå i sengen hennes. Og kroppen hans lå i sengen hennes. Og han sang gode sanger. Og han strøk og strøk henne over ryggen. Han pustet henne i øret.

Men så forandret alt seg. Rommet, som før var mykt av rosa vilje og rosa kosedyr, forandret seg. Ble mørkt og fylt av gråe, rette striper. Det var som om det regnet kaldt, piskende vannrett regn gjennom rommet. Hendene hans forandret seg. Fra å være mykt kjærtegnende ble de bydende og harde. Og pappas munn stoppet å synge og begynte å puste kortere og hardere. Hun forsøkte å ligge helt stille. Bli usynlig. – Ikke se meg. Se meg tilbake igjen.

Og hun kjente noe hardt mot ryggen. Det var ikke beina hans. Og han sa det som ikke lenger var sant. Han kalte henne prinsesse, men munnen hans kom nå nede fra et svart, dypt og kaldt tjern, som kvalmende bobler av luft. Og han pustet kortere og kortere, mer og mer bydende. Og denne harde tingen dunket og dunket mot ryggen hennes.

Hun forstod det ikke. Forstod ikke når han plutselig stoppet med et grått pust. Det kom en rykning i kroppen hans.  Nattkjolen hennes ble brått fylt av en noe varmt. En varmhet mot ryggen hennes. Noe klebrig. Nesten som melisen de pyntet pepperkakene med før jul. Men ikke.   

Hun er borte nå. Borte i det de kaller å bli voksen.  Er fysisk tatt bort fra det. Men aldri helt. For det blir aldri borte. Hun blir sett, nå, men aldri helt. Vil bli sett. Men ikke helt.

Hun våkner. Stavrer ut på badet.

- Se meg, stirrer blikket i speilet tilbake til henne. Hun ser seg selv, men aldri den riktige. Hun griper tak i foundation-kremen. Fordeler en passelig mengde i hånden. Legger den utover ansiktet.  Hun ser en annen utgave av seg selv, men aldri den riktige.

Hun griper tak i pudderkosten. Dynger den full av glitrende, hudfarget pudder.  Børster det lett og fjæraktig ut over ansiktet. Hun ser en annen utgave av seg selv, men aldri den riktige.

Hun legger øyenskygge. Hvitt først, og så bronse. Blir mer en annen. Men aldri nok.

Øyenvippene løftes og løftes av  mascarakosten, stadig tykkere vipper, men aldri nok. I tre minutter løftes og løftes de. Hun ser og ser. Men blikket stirrer tilbake på henne, uten å bli en annen. Uten å være henne. 

Hun går bort til toalettet,  setter seg på knærne og bøyer hodet over doskålen. Fører to fingre inn i svelget og brekker seg, spyr opp galle.  Men aldri nok.  

Hun reiser seg igjen, går bort til speilet.  – Se meg, stirrer blikket i speilet tilbake til henne. – Se meg, se meg ikke. Gjem meg, men se meg. 

Seksuelle overgrep mot barn er vanskelig både å forske på og å tallfeste. Dette fordi barna tier. Også som voksne. Men forskning viser at en betydelig andel av barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep. En gjennomgang av studier fra 20 land viser at forekomsten av seksuelle overgrep i den generelle befolkningen varierer mellom 7 % og 36 % for kvinner, og mellom 3 % og 29 % for menn (Finkelhor, 1994) Det er ikke mange studier av seksuelle overgrep i den generelle befolkningen i Norge, men det antas at mellom 10 % og 20 % av den kvinnelige befolkningen, og mellom 5 % og 10 % av den mannlige, har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre, Holter, & Jebsen, 1986). (Psykologtidskriftet)

Kjærligheten druknet i et svart tjern. Som henne. – Se meg, sier hun. Men ikke meg.

(Opprinnelig trykket i Oppland arbeiderblad)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere