Løser det noen problemer å kunne velge sitt eget kjønn?

Innenfor matematikken har vi en del grunnleggende definisjoner, axiomer, som vi følger. På den måten kan en bygge opp et stringent logisk system. Innenfor humaniora, spesielt på universitetene, ser det ut til at man bruker definisjoner for å prøve å komme seg ut av problemer. Det minner meg om følgende histore jeg hørte da jeg gikk på universitetet.

Ingeniøren, økonomen og matematikeren skulle ha konkurranse om hvem som kunne gjerde inne en saueflokk mest økonomisk, alstå bruke minst mulig gjerde. Ingeniøren lagde et sirkelformet gjerde rundt sauene, og var fornøyd med dette. De andre var også enige i at dette var en økonomisk måte å gjøre det på.
Nestemann ut var økonomen, han "strammet inn litt", noe som er en kjent aktivitet innenfor hans begrepsverden. Han stablet noen av sauene oppå hverandre. Mer økonomisk enn dette mente han at det ikke kunne bli!!
Så var det matematikeren sin tur. Han lagde et ørlite gjerde rundt seg selv og definerte alt det andre til å være innenfor!

Vi ser at med slike måter å bruke definisjoner på løser en ikke noe problem, tvert imot, alt blir bare verre fordi man ser bare på en faktor og mister hensikten av syne. I dette tilfellet er det lengden av gjerdet det fokuseres ensidig på. De løses lett med en definisjon, med den ulempen at den opprinnelige problemstillingen er ut i det blå. Denne løsningen hjelper neppe bonden noe særlig:-)

Det er dette fenomenet som åpenbarer seg når folk selv skal få lov til å definere sitt eget kjønn. Hvilke problemer løser det? En normaliserer ingenting ved å endre en kjønnsdefinisjon.

Utgangspunktet for dette lovforslaget er for å hjelpe situasjonen til transseksuelle og tvekjønnete. Med all respekt for disse gruppene, så utgjør de et lite mindretall av befolkningen.

Der hvor det er tvil om kjønn er det riktig at individer må selv finne ut av hvilket kjønn de tilhører, hvis noen. Problemet er at denne loven må da gjelde for alle. Hvordan skal det da gå med feminisme, kvinnesak og kjønnskvotering? Skal det være lov å være mann den ene dagen og kvinne den andre? Skal vi innføre et "rasjoneringskort", slik at du bare har 5 klipp?

Vi ser at denne loven kanskje løser et spesialproblem, men lager gigantiske problemer på andre områder. Skal vi heller si at kjønn finnes ikke, pga mindre enn 1% av befolkningen kanskje ikke har det. Skal vi si at farger ikke finnes fordi noen få % av befolkningen er fargeblinde? Igjen, det løser ingen problemer.

Innenfor fysikken og matematikken prøver vi å beskrive hvordan naturen er. Det blir en del ad-hoc hypoteser og paradigmeskifter, det går framover men det er naturen som bestemmer. Den er fasiten. Innenfor humaniora ser det ut til at en har bestemt seg for å bruke en annen tilnærmingsmåte. En lager et kart og så pøver en å definere seg et terreng. En snur alt på hodet og lar kartet være fasiten!

Så kommer filosofen inn og ødelegger alt:-) Han - tenker - seg et gjerde. Det må jo være det korteste av alle.......

Sånn går nu dagan.