Petter Kvinlaug

190

Løser det noen problemer å kunne velge sitt eget kjønn?

Når vi kan velge hvilket kjønn vi vil være, blir ikke dette med feminisme og kvinnesak noe problem lenger. Ei heller kjønnskvotering.Problem solved!

Publisert: 4. jun 2016

Innenfor matematikken har vi en del grunnleggende definisjoner, axiomer, som vi følger. På den måten kan en bygge opp et stringent logisk system. Innenfor humaniora, spesielt på universitetene, ser det ut til at man bruker definisjoner for å prøve å komme seg ut av problemer. Det minner meg om følgende histore jeg hørte da jeg gikk på universitetet.

Ingeniøren, økonomen og matematikeren skulle ha konkurranse om hvem som kunne gjerde inne en saueflokk mest økonomisk, alstå bruke minst mulig gjerde. Ingeniøren lagde et sirkelformet gjerde rundt sauene, og var fornøyd med dette. De andre var også enige i at dette var en økonomisk måte å gjøre det på.
Nestemann ut var økonomen, han "strammet inn litt", noe som er en kjent aktivitet innenfor hans begrepsverden. Han stablet noen av sauene oppå hverandre. Mer økonomisk enn dette mente han at det ikke kunne bli!!
Så var det matematikeren sin tur. Han lagde et ørlite gjerde rundt seg selv og definerte alt det andre til å være innenfor!

Vi ser at med slike måter å bruke definisjoner på løser en ikke noe problem, tvert imot, alt blir bare verre fordi man ser bare på en faktor og mister hensikten av syne. I dette tilfellet er det lengden av gjerdet det fokuseres ensidig på. De løses lett med en definisjon, med den ulempen at den opprinnelige problemstillingen er ut i det blå. Denne løsningen hjelper neppe bonden noe særlig:-)

Det er dette fenomenet som åpenbarer seg når folk selv skal få lov til å definere sitt eget kjønn. Hvilke problemer løser det? En normaliserer ingenting ved å endre en kjønnsdefinisjon.

Utgangspunktet for dette lovforslaget er for å hjelpe situasjonen til transseksuelle og tvekjønnete. Med all respekt for disse gruppene, så utgjør de et lite mindretall av befolkningen.

Der hvor det er tvil om kjønn er det riktig at individer må selv finne ut av hvilket kjønn de tilhører, hvis noen. Problemet er at denne loven må da gjelde for alle. Hvordan skal det da gå med feminisme, kvinnesak og kjønnskvotering? Skal det være lov å være mann den ene dagen og kvinne den andre? Skal vi innføre et "rasjoneringskort", slik at du bare har 5 klipp?

Vi ser at denne loven kanskje løser et spesialproblem, men lager gigantiske problemer på andre områder. Skal vi heller si at kjønn finnes ikke, pga mindre enn 1% av befolkningen kanskje ikke har det. Skal vi si at farger ikke finnes fordi noen få % av befolkningen er fargeblinde? Igjen, det løser ingen problemer.

Innenfor fysikken og matematikken prøver vi å beskrive hvordan naturen er. Det blir en del ad-hoc hypoteser og paradigmeskifter, det går framover men det er naturen som bestemmer. Den er fasiten. Innenfor humaniora ser det ut til at en har bestemt seg for å bruke en annen tilnærmingsmåte. En lager et kart og så pøver en å definere seg et terreng. En snur alt på hodet og lar kartet være fasiten!

Så kommer filosofen inn og ødelegger alt:-) Han - tenker - seg et gjerde. Det må jo være det korteste av alle.......

Sånn går nu dagan.

Kommentar #1

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Forfriskende innspill til ettertanke

Publisert over 5 år siden

Bidraget ditt er klargjørende for tanken, ved at dagens ekstrempolitikere - ja, jeg taler om liberalister på alle livets områder, som ikke lenger forstår opp og ned på samfunnet, og aller minst har begrep om kulturforskjeller og biologiske forutsetninger - attpå til innfører lovgivning som skal muliggjøre valg av kjønn.

  Det du da har utelatt er en mer inngående borring i det du her formulerer som en noe perifer oppdagelse:

"Det er dette fenomenet som åpenbarer seg når folk selv skal få lov til å definere sitt eget kjønn. Hvilke problemer løser det? En normaliserer ingenting ved å endre en kjønnsdefinisjon".

Saken er jo det, at når myndigheter vedtar en lov uten å forstå betingelsene for dens virkemåte, nemlig at den normaliseres mellom mennesker som har ens kulturgrunnlag og felles gjenkjent identitet som medlemmer i samfunnet på viktige områder, så er lovgiver alvorlig på kollisjonskurs med sin egen lovgivende funksjon i samfunnet.

Vi ser noe av problemet demonstrert i relasjon til innvandring i Danmark, som nå har mottatt et stort antall barnebruder, dvs jenter under 16 år som er tvangsgiftet med muslimske menn når de kommer til landet. Hva skal man gjøre med dem, sende dem tilbake eller reise straffesak? 

Men har myndighetene i det hele overskuet hvilke enorme konsekvenser som står på spill for landet og rettssamfunnet, om de lar alle disse unntakene gå for god fisk uten påtale og straff?

Det er i siste instans rettsstaten i ordets rette betydning som står for fall i så fall. Dersom ikke disse ulovligheter definert i lovene påtales og idømmes av rettsapparatet, og med ubønnhørlig konsekvens som regelen har vært og må være, så er lovene overkjørt ved sjølvtekt. Dermed tilsidesettes fellesskapets konstitusjonelle grunnlag, med tilhørende lovverk, ved at serien av unntak på kulturelle, etniske, og politiske premisser danner en godtatt rettslig realitet motsatt lovgivers intensjoner.

Enten lovendringa skjedde ved innvandring av slike umake par, eller ellers på andre måter, så er den samme utglidning etablert som tilfelle, og dermed vanskelig å rulle tilbake i folden. For hvordan skulle det kunne skje? Det å etablere unntak fra loven i lang serie av tilfeller, på etniske eller andre premisser innleder  jo en ny avvikende rettspraksis.

Poenget er naturligvis at det skulle jo bare være landets lovgivende forsamling, Folketinget i danskenes tilfelle, som  skulle ha rett til å gjøre lovendringer, og rettsapparatets rolle å forsvare det i praksis på sjøstendig grunnlag for dømmekraftens del.

Det finnes dermed bare en type rettspraksis som gjenstår om man IKKE vil gi etter for unntaksåpning, og dermed utglidninger som undergrave samfunnets rettsvern. Det er lovidømmelse og straff for de par det gjelder, og snarlig forkynnelse om dette i avsenderland, understreket med tvangsreturer. Et tilfelle skal være foreløpig "løst" nå, ved å plassere barnebruden i barnevernets varetekt, men dilemmaet vedvarer.

  Dermed ser vi at rettsstat og demokrati blir overkjørt i sin helhet, som system og på virkemåte, og husk at systemet som skal sikre folket sitt system for samhandling og praktisk etikk. Denne typen undergraving av rettspraksis og system, skjer når myndigheter ikke forstå å innrette lover etter gjeldende rettsoppfatning, som har tilstrekkelig legitim støtte og som blir forstått og respektert av folket. Det samme ser vi lover som Bent Høie går inn for, som kjønnsskiftelovgivningen, og ikke mindre i de bestemmelser som tillater kjønnsomskjæring av gutter i norske sykehus uten medisinsk grunnlag, også det innført uten legitimt grunnlag i befolkninga. Sjølsagt skal minoriteter også vernes om, men behøver det å gjøres i en generell lov som bryter med rettsopplevelsen hos flertallet, og i en bestemmelse som avviker fra medisinske prinsipper, som ellers også er utbredt i opplysningslandet Norge?   

  Men hva gjelder dette med de danskimporterte barnebruder, ser vi at konsekvensene av å ikke håndheveloven, blir langt mer altomfattende enn vi først hadde tenkt oss. Når det da antakelig blir av politisk korrekte grunner at retten ikke får gjort sin jobb med lov og dom, ja da er også diktaturet faktisk innført i Danmark, til fortrengsel for demokrati og rettsstat. Det blir i stedet rådende politikermentalitet som fikk råde i saken, og dermed satt seg til doms over de gjeldende  lover og regler.

  Dette reiser urovekkende perspektiver ved at denne typen rettsunntak, eller fravikelser, nærmest roper på nye rettsavvikelser, da konsekvensen i rettspraksis brytes i en rekke saker begrunnet i en unntaksvis begrunnet serie. De mange internasjonale rettslige konvensjonsinnrømmelser har åpenbart kommet på kraftig kollisjonskurs med landets egne lover. Dagens politiske elite induserer en hel rekke ikke bare unntak fra gjeldede lov og rett på etniske premisser, men de innfører også nye lover som står i motstrid med hva som har vært tradisjonell rettsoppfatning, og dermed ser vi hvordan motivasjonen hos eliten for å begunstige innvandrere går sammen med en undergraving av rettsoppfatning og sedvanerett også på det indre plan, som oftest er begrunnet i trender. 

Forskjellen er bare at de endringer som kommer "innenfra" og er motivert av elitens endringsvilje, truer rettstaten fra en noe annen kant, ikke ved at unntak fra loven normaliseres, men at loven tilpasses det unormale, som gjelder livsforhold majoriteten aldri vil tenke seg kommer til å gjelde dem sjøl.

Om vi ikke skjønte hva som sto på spill med innvandring, og at det bare handlet om å hjelpe flyktninger til et bedre liv, til bekostning for våre skattebetalere, ser vi nå hva slag dimensjoner dagens innvandring vil kunne åpne for når det gjelder det demokratiske rettssamfunnet, når det kombinerer seg med politiske trender også på det indre plan. Systemets rettshåndhevelse, utøvelse og forankring i folket, vil neppe bare finne andre former, men vil som helhet krakkelere, falle fra hverandre og til slutt gå til grunne, fordi systemet ikke lenger har et fellesskap med felles normsystem å støtte seg til.

Vi har altså kommet dit at sjølve rettsstaten dekonstrueres og det samme vil skje med demokratiet, som er avhengig av et konsistent nasjonal rettsgrunnlag for å kunne vedvare og utvikle seg. 

  Frihetsgradene for demokratiet vil vise seg være langt mer begrenset enn folk har drømt om, de fleste har jo nær sagt brakt seg i den tilstand at de tror deres frihet er bortimot ubegrenset! De skal snart få tro om igjen! Kanskje tida nærmer seg for staten i Norge, til å gjenoppta den ærverdige nasjonsbygging vi alltid hadde i tidligere tider, særlig før og etter 1905. Den skal sjølsagt være til fordel for majoriteten av folket, og tale om deres rettigheter og rett til sitt land og ressurser, i tråd med grunnlovens bokstav.

Det handler om den norsketniske majoriteten i landet. Det er denne og bare denne som fortsatt er den eneste garantist ikke bare for en sunn vurdering av forhold mellom kjønn, men vår sosiale stabilitet og rettsoppfatning, som kan sikre norske verdier, forankring i norsk kulturarv og sikre riktig retning med norsk kvalitet i fokus - ikke kvantitet, som den sosiale eliten skriker etter - også i norsk arbeidsliv og i  framtidssamfunnet.

Samt innføre ordninger som sikrer at den norsketniske majoritetsbefolkninga regenerer seg ved gode nok ordninger for barnefødsler, og dermed sikrer sin fortsatte majoritet i det norske samfunnet i all framtid. For det er på et sånt grunnlag vi stiller sterkest i verdenssamfunnet som et lite fellesskap, og ikke ved det utflytende og nasjonalt oppløsende multikulturelle globaliseringsprosjektet som er finanselitens fremste redskap til innpass for frihandel og annen innflytelse fra sine lykkelige skattefrie paradiser.  

 

   

Kommentar #2

Christian Festø

1 innlegg  397 kommentarer

Hvor er respekten

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Utgangspunktet for dette lovforslaget er for å hjelpe situasjonen til transseksuelle og tvekjønnete. Med all respekt for disse gruppene, så utgjør de et lite mindretall av befolkningen.

sa du? Jeg finner den overhodet ikke. 

"Vi ser at denne loven kanskje løser et spesialproblem, men lager gigantiske problemer på andre områder. Skal vi heller si at kjønn finnes ikke, pga mindre enn 1% av befolkningen kanskje ikke har det. Skal vi si at farger ikke finnes fordi noen få % av befolkningen er fargeblinde? Igjen, det løser ingen problemer."

Du er helt utrolig Kvinlaug. Helt utrolig. 

Kommentar #3

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Innlegget handler ikke

Publisert over 5 år siden

om respekt, Festø, overhodet ikke, det handler kun om logikk og fornuft. Samfunnet er i ferd med å gå av hengslene fordi stadig nye grupper føler seg krenket og forlanger at virkeligheten derfor må forandres. Men virkeligheten forandres ikke fordi om velmenende, men naive og inkonsekvente politikere gir etter for dette krenkelseshysteriet. Kvinlaug har rett, denne lovbestemmelsen om juridisk kjønnsskifte løser ingen reelle problemer, men den har potensiale til å skape et salig virvar. Bare tenk på hva som vil skje når en klart maskulin person presenterer et pass somm forteller at han er kvinne, eller når sammeperson insisterer på å stille i kvinneklassen på et idrettsstevne.

Siden denne loven er kjørt gjennom uten skikkelig forhåndsvurdering, er det få som har fått med seg at den egentlig overflødiggjør seg selv. For hva er vitsen med å skifte kjønn, når begrepet kjønn (i juridisk forstand) har mistet enhver relevans? Egentlig kunne loven vært erstattet med en bestemmelse det juridisk sett kun finnes en kategori mennesker. I vårt likestilte samfunn er det faktisk kun i forhold til barn at kjønnsbegrepet har noen relevans. På det feltet er kategoriene klare: Den som føder barn er per definisjon kvinne, og den som er biologisk far, er per definisjon mann. Dette kan slås entydig fast ved en enkel gentest, om det skulle oppstå tvil. Dette er det eneste rettsområdet der en behøver å skille mellom kjønn.

Hva så idretten, trossamfunn og andre sammenslutninger vil innføre av kjønnstesting, er sivilsamfunnet uvedkommende.

Kommentar #4

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Du ser det klart Wigdel

Publisert over 5 år siden

Du ser det klart og skjønner logikken. Det har jeg megen respekt for.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere