NLM - ledelse og kommunikasjon

Tidligere generalsekretær Egil Grandhagen taler til fjordårets generalforsamling i NLM. 

Tidlig i mai kom ledelsen i NLM ved generalsekretær, leder for NLM Norge og alle regionledere med en uttalelse til Kirkemøtets vedtak om vigsel av homofile. I uttalelsen het det blant annet;

«Ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken, er kirken blitt en løgnkirke som aksepterer en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot.»

Denne kritikken retter seg mot Den norske kirkes lære om homofilt samliv, og beskriver den som løgn. Noen dager etter gikk de imidlertid ut og beklaget begrepet «løgnkirke», da det hadde kommet reaksjoner på dette. Generalsekretær Åsland uttalte da;

«Vi mener ikke at alle som fortsatt står som medlemmer i Den norske kirke støtter løgn eller legitimerer vranglære. Det er beklagelig at uttalelsen fra ni ledere i NLM kunne oppfattes som en anklage mot alle kirkens medlemmer»

Undertegnede er en av dem som har kritisert ledelsen for håndteringen av saken og begrunnelsen for å trekke tilbake begrepet «løgnkirke». Åsland begrunnet det med at det for noen opplevdes sårende og stigmatiserende, noe NLM ikke ønsket med uttalelsen. Som formann i Hjelmeland misjonslag og oppvokst innenfor NLM har jeg stort engasjement for Misjonssambandet, men håndteringen av uttalelsen og beklagelsen i ettertid mener jeg er problematisk, og jeg vil gjerne begrunne hvorfor.

Uttalelsen fra NLM er en av de viktigste fra ledelsen i NLM. Den kristne kirke står overfor en situasjon så alvorlig at det kan minne om reformasjonen. Åsland beskriver selv situasjonen i et innlegg på Verdidebatt 19. mai; «Aldri før er en vranglære blitt gjort til kirkelære – og fått sin plass i kirkens liturgi.»

Ledelsen i NLM måtte selvfølgelig forvente reaksjoner på uttalelsen de sendte ut 11. mai. Likevel kan det virke som om de ikke var forberedt. Når de valgte å bruke ordet «løgnkirke» var det naturlig at de stilte seg selv spørsmål om hvordan mottakerne ville oppfatte et slikt begrep. Jeg kan bare spekulere, men det virker som om de ikke har tenkt gjennom dette, for ledelsen i NLM var tydelig ikke forberedt på at noen kunne bli såret og stigmatisert av begrepsbruken. Når ledelsen velger å trekke tilbake begrepet, og be om unnskyldning overfor dem som følte seg såret, viser det positive egenskaper hos ledelsen. Men da må man imidlertid vite at en slik unnskyldning også kommuniserer, og ettersom begrepet løgnkirke ble brukt om kirkens lære, er det uklart hva NLM mener med å trekke tilbake og unnskylde bruk av begrepet.

Da er vi inne på det kanskje mest problematiske med NLMs håndtering av denne saken. For det er svært vanskelig å få tak i hvordan ledelsen i NLM ser på sitt forhold til DnK. Tradisjonelt har NLM og NLMs tilhengere hatt et tett forhold til DnK, og dette preger tydelig håndteringen av saken. Opp gjennom historien har NLM vært tydelige på hvilke tros- og kirkesamfunn de selv, samt medlemmene, bør eller ikke bør samarbeide med utfra teologisk ståsted. Slik har de alltid stått fast på vedtaket i Calmeyergaten i 1920 om et nei til samarbeid med de som bryter med Bibelens autoritet. Kirkemøtets vedtak om homofil vigsel er av en så alvorlig karakter at det er vanskelig å forstå at den ikke utelukker et samarbeid mellom NLM og DnK. Nå velger ledelsen i NLM å støtte de i kirken som står for deres syn. Det er i seg selv hverken overraskende eller problematisk, men det blir problematisk når NLM trekker deler av kritikken mot kirkens lære fordi den rammer de samme medlemmene. Tidligere generalsekretær i NLM, Egil Grandhagen sier dette klart. Han skriver på Verdidebatt; «Personlig synes jeg betegnelsen «løgnkirke» er lite treffende som karakteristikk på et kirkesamfunn. Man kan ikke både uttrykke respekt for oss som velger å bli stående i Den norske kirke, og samtidig si at vi tilhører en løgnkirke. Det blir dobbeltkommunikasjon.»

Grandhagens utsagn, som selv har valgt å stå i Den norske kirken, viser oss at det er vanskelig å skille kirkens medlemmer fra kirkens lære. Spørsmålet blir da om det er mulig for NLM å beskytte «sine egne» i DnK, uten å gå på akkord med organisasjonens teologiske prinsipper?

Misjonssambandets lange tradisjon i DnK påvirker håndteringen av denne saken, og det er viktig å forstå betydningen av denne tradisjonen. Men ledelsen i NLM må kommunisere klart om NLMs forhold til DnK, og ikke la hensynet til kirkens medlemmer komme i veien for nødvendige uttalelser om kirkens vranglære.

En forkortet versjon er publisert i avisen Vårt Land 30.05.2016.