Tanker om tiden før "Big-Bang"

Etter å ha betraktet meg selv som agnostiker i ca 30 år, prøvde jeg for et års tid siden å finne argumenter for å kunne kalle meg Ateist. Jeg valgte å se bort ifra alt som har med tro og gjøre og rettet fokus mot vitenskapen. Mitt hovedfokus ble eksisterende idéer, samt egne funderinger over hva som eksisterte før det såkalte Big-Bang. Og naturligvis om denne hendelsen kan ha forekommet uten ved hjelp av en igangsetter(Gud). Store deler av dette innlegget ble utformet i perioden før jeg for et år siden ble overbevist om at en skaper, som er vanlig å kalle en Gud, må stå bak opprettelsen av universet. Når jeg nå nylig har fullført dette innlegget, har det derfor blitt utført med "nye briller", men jeg har samtidig prøvd å fokusere på argumenter i begge retninger. Men man kan nok si jeg har fokusert litt ekstra på hvor vanskelig det er å se for seg at universet har oppstått uten en styrende/medvirkende kraft.

Jeg begynner med et velkjent vers fra Bibelen: " I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom., det var mørke over det store dyp og Guds ånd svevet over vannene" osv.
Dagens vitenskap hevder at universet(himmelen) ble dannet ca 9.1 mrd år før Jorden.
Skapelsesberetningen er derfor temmelig komprimert. Nå er det mennesker som har forfattet den, muligens med forenklende «tips» fra Gud via den hellige ånd.
Dersom det er slik at det finnes en Gud, må vi nesten anta at Han alltid har eksistert (Jeg insinuerer ikke at Gud er en mann men bruker "Han/Ham for enkelhets skyld, på samme måte som Bibelen). Om denne Guden eksisterer i vår dimensjon eller i et parallelt univers, skal jeg ikke reflektere over her. Jeg anser begge deler som mulig. Universet ble til for minst 13,7 mrd år siden, skal man tro moderne vitenskap. Med univers - menes innholdet som stjerner, planeter osv. Rommet i seg selv har nok alltid eksistert. Det kommer jeg litt tilbake til senere.

Men så til hovedtemaet for dette innlegget. Hva med f.eks 100 mrd år siden? Hva eksisterte da? Eller for 10 000 mrd år siden, hva da? Slik kan man fortsette. Enkelte forskere hevder universet alltid har eksistert. Da kan man se for seg en evighet av Big-Bang, av univers som utvider seg, for så å trekke seg sammen, kollapse og forårsake et nytt Big-Bang osv.Støtte for et slikt syn finnes også blant noen: "Andre teorier vurderer sykliske universer som oppstår, går til grunne og blir gjenfødt på nytt". Sitat hentet fra illustrert Vitenskap. Men man får uansett et forklaringsproblem. Hva satte i gang dette? For å forenkle denne problematikken er det noe lettere å forholde seg til at vårt eksisterende univers har eksistert én gang. (Eller at man prøver å gi en forklaring på hvordan det første univers ble dannet, dersom flere har eksistert.)

Man kan se for seg en uendelig lang tidslinje, før noe som helst skjer i universet. Nå kjenner jeg ikke til om dagens vitenskapsmenn er enige om at universet, dvs som et stort og mørkt/kaldt tomrom, alltid har eksistert (før Big-Bang). Men det velger jeg å ha som utgangspunkt. Har kommet over en uttalelse som støtter mitt syn, "Felles for de nye tankene er at de forutsetter et tomrom som kanskje har eksistert bestandig". (fra nettutgaven av illustrert Vitenskap)
Man snakker også om noe som kalles "mørk materie" og at universet inneholder opp mot 90 % av dette. Hva dette er, finnes det enda ingen sikker kunnskap om, kun teorier. Men det er mulig universet i en lengre periode før Big-Bang inneholdt kun denne materien. Mørk materie inneholder muligens noen svært små partikler, men ikke tilsvarende kjente partikler som f.eks atomer. Kan det være at denne materien inneholder bygge-stoffene til atomer? Men hvorfor eksisterer i så fall disse bygge-stoffene. De må jo også ha oppstått som konsekvens av en hendelse. Om disse partiklene er en form for støv må nødvendigvis dette støvet ha et opphav.

Selv om det av ukjent årsak har eksistert partikler før Big-bang, er et videre hendelsesforløp svært komplisert å se noen forklaring på.
På grunn av fraværet av varmekilder har dette opprinnelige universet nødvendigvis vært rimelig kaldt for å si det mildt :-) (-273,15 °C som er den kaldeste temperatur som kan oppstå ved fravær av en varme/lyskilde). Man må nesten basere seg på at universet før Big-bang har hatt denne temperaturen, siden det ikke eksisterte noen varme/lyskilder.
For å si det på en annen måte, dersom det hadde eksistert noe som kan nedfryses på denne tiden, ville det naturligvis vært dypfryst. Når det er sagt, har jeg lest et eller annet sted at ytterst i universet finner man bl.a en del He(Helium) som er grunnstoff nr 2. Man kan dermed spekulere i om man i begynnelsen hadde kun H(hydrogen) som er det første grunnstoffet, og at dette har vært grunnlaget for de resterende grunnstoffer, det virker logisk. Hydrogen er jo det grunnstoffet man finner mest av i universet. Dette bekreftes av Wikipedia:"Hydrogen er det mest vanlige grunnstoffet i universet, og utgjør 75% avnormal materie etter masse og over 90% etter antall atomer". Men husk at Hydrogen kan umulig ha eksistert i all evighet, før Big-Bang. Hydrogen må derfor ha oppstått like før eller i forbindelse med Big-bang.

La oss si at bygge-stoffene til Hydrogenatomet har eksistert i form av "støv"(partikler/mørk materie) hele tiden. Ingenting kan oppstå av ingenting og universet kan derfor ikke ha vært helt tomt, før noe begynte å oppstå. Partikler må enten ha blitt skapt(av en Gud), eller av en eller annen årsak alltid eksistert. En teori er at universet var mindre enn et atom før Big-Bang og at det siden da har utvidet seg med stor hastighet. Denne teorien anser jeg som ubrukelig, da det er umulig å tenke seg at det ikke har vært noe annet enn denne minimassen. Noe må ha vært utenfor denne massen. Tanken om et evig uendelig univers virker mer logisk og er også lettere å forholde seg til. Nå skal det sies at de som forfekter denne "minimasse"- teorien sikkert vil si at det selvfølgelig har eksistert et uendelig tomrom rundt, og at det med univers, menes i hovedsak det universet består av i dag. Men at denne minimassen skal ha vært mindre enn et atom, finner jeg totalt ulogisk, med tanke på hvor mange og hvor store objekter man finner i universet. Samtidig sitter man igjen med et gigantisk problem. Hvordan oppsto i så fall denne «minimassen»? Selv om et uendelig antall støvpartikler koblet seg sammen til en helt tett klump(minimasse), hvorfor skulle så denne klumpen eksplodere i et Big-bang, da det naturlige hele tiden har vært at den har økt sin massestørrelse etterhvert som flere og flere støvpartikler knyttet seg sammen til den? En slik teori virker ikke troverdig.

Videre kan man i teorien se for seg at to slike "støvbiter" kobler seg sammen, da vil de p.g.a tyngdekraften lettere trekke til seg flere slike "støvpartikler". På et eller annet tidspunkt vil flere slike «støvklumper» oppstå, men på dette stadiet er dette langt unna å bli definert som et grunnstoff. Da trenger man jo som kjent et elektron, negativt, som går i bane rundt kjernen/protonet som er positiv.
For å komme videre med en slik teori vil jeg benytte meg av kunnskaper vitenskapen anser som temmelig sikre.

Jeg vil bruke en historie om jorden og månen. Forskere har kommet fram til at månen opprinnelig er et resultat av en mega-meteoritt, sannsynligvis på størrelse med planeten Mars, som krasjet med jorden (kalt Nedslagsteorien), i stor fart, for ca 4,5 mrd år siden (denne tidsangivelse er naturligvis usikker).Forskere mener at jorden ble dannet for 4,6 milliarder år siden og at det oppstod liv på overflaten før det var gått en milliard år. Dette har man kunnet verifisere ved å sjekke stein både på jorden og månen. Noen hevder også at det i begynnelsen oppsto to måner, en liten og en større, som på et senere tidspunkt kolliderte.

En gigantisk meteoritt krasjet altså med jorden som da var i en såkalt fluid fase(myk/flytende) og dermed rev med seg en «tunge» av gass og partikler, som siden kondenserte til Månen(e). Denne massen har så blitt slynget ut i verdensrommet og endt opp i en bane rundt. Det er vel mulig å anta at denne hendelsen tok plass på et tidspunkt da alle elementer i universet var mer eller mindre flytende som lava og dermed også ble kuleformet, p.g.a tyngdekraften, før de størknet på overflaten.
Årsaken til at den ikke falt tilbake til jorden var naturligvis hastigheten den ble sendt ut i. Hvorfor månen har havnet i en bane rundt jorden, med samme side vendt mot jorden, og i varierende hastighet skal jeg ikke bruke tid på her, da det blir utenfor tema.

Det hevdes også fra forskerhold at månen på et tidlig tidspunkt var mye nærmere jorden enn nå, uten at det har betydning for eksemplet. (Spørsmålet er dermed om den en gang i fremtiden vil forsvinne ut i universet?)
Man kan stille spørsmålet: Hvorfor var den i så fall nærmere jorden tidligere, og hvorfor har avstanden økt? Har det med hastigheten til månen å gjøre? Muligens.

Tilbake til dannelsen av H-atomet. Nå skjønner du nok hvor jeg vil med eksempelet. Tenk deg at historien med jorden og månen i begynnelsen foregikk på atomnivå(partikkelnivå). Etterhvert når utallige H-atomkjerner hadde oppstått, noe som i teorien hadde vært mulig dersom man ser bort ifra universets temperatur, kan man tenke seg at noen av disse kolliderer og dermed, dersom hastigheten er stor nok (hvorfor beveger noen partikler seg med høy hastighet?), muligens kan føre til at man får et elektron i bane rundt H-kjernen. Men med tanke på temperaturen, ville nok en dypfryst klump heller knust i en slik kollisjon.

Støtte for mine kritiske tanker til en slik teori fant jeg på "Illustrert vitenskap" med denne kommentaren: "Andre fundament er hvordan grunnstoffene er fordelt i universet. Men et stort problem er universets opprinnelige temperatur. Dersom man har en temperatur kaldere enn 270 kuldegrader, er det vanskelig å se for seg at elementer skal kunne bevege seg i det hele tatt. Universet består av tre firedeler hydrogen og én firedel helium, pluss små forekomster av tyngre grunnstoffer. Hydrogenet oppsto først, og etter få minutter ble en del av hydrogenet omgjort til helium i en rekke kjerneprosesser."
Basert på dette blir det, selv i teorien, nærmest umulig å se for seg at noe som helst skal kunne oppstå av seg selv i denne kulden. Partikler som kolliderer med liten hastighet vil muligens kobles/klebes sammen, men man er allikevel avhengig av partikler i stor hastighet, for å fullføre en dannelse av H-atomet med et elektron i bane rundt. Selv om man fikk dannelsen av H-atomet og etterhvert He-atomet, er det langt unna å få dannelsen av stjerner og planeter med en kjerne som er glødene. Kulden blir hovedproblemet!

Så lenge ingen sitter med fasiten på tiden før "big bang" kan man spekulere i forskjellige teorier basert på religion eller vitenskap (eller rettere sagt manglende kunnskap på et vitenskapelig nivå). Man kan vel egentlig heller ikke slå seg til ro med at det har vært et big-bang? Om det har vært det, har planeter, stjerner, måner osv oppstått direkte som en følge av denne eksplosjonen?

Dersom man går ut ifra at det finnes en Gud, må man anta at det må ha tatt uendelig lang tid før Skaperen fant det riktig å skape noe i det hele tatt. Går man ut ifra at universet og Gud alltid har eksistert, vil 13,7 mrd år være en kort periode i forhold til evigheten både før og etter. Det er på en måte like "lett" å forholde seg til som at universet er uendelig, og heller ikke kan være noe annet.

Her er det fristende å spekulere i om Gud har testet ut sine skaperevner før han skapte universet (da forutsetter jeg at det finnes en Gud naturligvis). Men jeg lar slike spekulasjoner ligge, da det også blir utenfor tema.
Noen tror vel fortsatt på en slags personifisert skaper som på mange måter ligner oss. Andre vil nok helle mot en teori om at Gud er mer som en positiv og skapende kraft/energi som er i alt og hele tiden sørger for videre eksistens og utvikling, naturligvis med en Guddommelig intelligens. Mellom disse alternativene ligger sikkert en mengde personlige og upersonlige oppfatninger av hva Gud er, eller kan være. En Gud kan nok inneha både den ene og alle andre karakterer samtidig. Min konklusjon blir uansett: Jeg klarer ikke å tro at universet har oppstått uten at en Gud(skaper) har hatt en «finger» med i spillet.
Hele dette innlegget er basert på egne tanker og studier. Det kan nok kalles en slags «tankehobby» som nå har fått sitt utløp og dermed er avsluttet/fullført. Håper noen får glede av dette, selv om det sikkert er et relativt «tungt» tema å forholde seg til.

Dersom det finnes alternative forklaringsmodeller uten Gud som skaper, er det bare å komme med dem!

Avalutter med Joh 1:1-3 «I begynnelsen var Ordet(Jesus). Ordet(Jesus) var hos Gud, og Ordet(Jesus) var Gud. Han(Jesus) var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham(Jesus); uten ham(Jesus) er ikke noe blitt til av alt som er til.