Refleksjonsgruppen kan miste all troverdighet

Øyvind Gaarder Andersen, jeg leser med interesse det du skriver til teolog Thomas Erlandsen i Korsets Seier i forrige uke (uke 18), men vil gjerne koble det til heterofilt ekteskap, og til prosessen dere har i Pinsbevegelsens teologiske refleksjonsgruppe med skilsmisse og gjengifte. Det finnes mange paralleller her. Jeg mener at refleksjonsgruppen beveger seg på en knivsegg med denne konklusjonen om at homofilt samliv er synd og står i fare for å miste all troverdighet.

 Du skriver til Erlandsen: Rett som det er argumenteres det med at Jesus ikke uttaler seg mot likekjønnede ekteskap, og derfor, påstås det, er han for det. Men en slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

Jeg tillater meg å bruke det samme resonnementet i forhold til gjengifte. Når Jesus, Paulus og andre bibelske forfattere nevner samlivsformer utenfor første ekteskapet, så er det kun for å fortelle at det er galt, kjødelig og uåndelig og at folk som lever sammen med andre enn sin første ektefelle, ikke skal arve Guds rike. Heterofile nevnes da på lik linje med homofile. All seksuell synd utenfor det første ekteskapet er synd. All annen argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

Så skriver du: Moseloven er på dette punktet krystallklar (3 Mos 18,22).

Jeg tillater meg å bruke det samme resonnementet med gjengifte. Det er i Jesu jødiske sammenheng krystallklart hva Moseloven befaler at man skulle gjøre med folk som hadde vært utro. Se bare på Joh 8,1-12,  2. Mos 20,14, v.17 og 5. Mos 22,23-24. Moseloven var like klar på hva man skulle gjøre med ekteskapsbrytere som med homoseksuelle.

Du skriver: Hadde Jesus ment noe annet, hadde han uttrykt det. Han sa jo vitterlig om andre spørsmål: «Det er sagt, men jeg sier dere...» Jesus skjerpet Moselovens ord om skilsmisse radikalt (Matt 19,3-12; 5,21-22). Jesu ord om ekteskapet viser at ekteskap bare er for kvinne og mann.

Ja, Jesus var radikal. Også med sin holdning til gjengifte. Da fariseerne påsto at Mosesbefalte (entellomai) dem å gi hustruene skilsmissebrev, så kontret Jesus med disse ord: Moses tillot (epitrepo) dere å gi hustruene skilsmissebrev … for deres harde hjerters skyld. Men fra begynnelsen var det ikke slik (Matt 19.7-8).

Mennesker med harde hjerter er de som får befaling om å gjøre det rette, men som likevel fortsetter å gjøre det som er syndig og galt. Uten vilje til omvendelse. Dette skulle egentlig ikke inkludere kristne, siden de har byttet ut steinhjertet med et kjøtthjerte (Esek 11,19, 36,26), men mange synder på Bibelens klare ord, til tross for at Bibelen aldri tillater gjengifte (Rom 7,1-6). Men samtidig har disse kristne pekefingeren rettet mot de homoseksuelle og kaller deres gjerninger for syndige og gale.

Du skriver også: Paulus definerer helt klart homoseksualitet som synd, en synd blant flere som han nevner i i Kor 6,9-10. De som lever slik, skal ikke «arve Guds rike,»

Helt enig med deg i det. Men: I disse versene nevnes de homoseksuelle på lik linje med ekteskapsbrytere og horkarer. Og masse annet.

Bibelen sier at den som lever i synd og lever i hor, driver med mer graverende synder enn vanlige synder, siden man synder mot eget legeme (1. Kor 6,18). I Bibelen snakkes det aldri positivt om å leve i synd. Synd og kjødelige gjerninger blir konsekvent omtalt i negative vendinger. I beskrivelsen av kjødets gjerninger i Gal. 5,19 er de fire første ordene seksuelle synder: "ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt".

Disse versene snakker om både heterofile og homofile. Straffen må med andre ord gjelde dem som lever i synd med en partner av samme kjønn på lik linje med en som lever i synd med en partner av det annet kjønn. Og Bibelen sier at ingen av disse skal arve Guds rike.

Med dette som grunnlag har jeg noen kommentarer omkring refleksjonsgruppens aktive holdning mot homoseksualitet. Jeg mener dere driver med forskjellsbehandling overfor de homoseksuelle og står i fare for å miste all troverdighet.

Om pinsebevegelsens teologiskerefleksjonsgruppe - i arbeidet med det heteroseksuelle ekteskapet - konkluderer med at et ekteskap mellom en mann og en kvinne er hellig og ubrytelig mens begge er i live, så er jeg helt enig.
Med følgende konklusjon: Er en ting hellig, så er alt annet vanhellig.

Men hvis refleksjonsgruppen konkluderer med at at et heteroseksuelt ekteskap kan brytes gjennom å inngå et nytt heteroseksuelt forhold (etter x antall år i sølibat, masse sjelesorg og innrømmelser av egne feil, osv.), så er ikke ekteskapet hellig. Da er alle ekteskap likestilte, vanhellige og dermed like lite verdt.

Da har det ingen betydning om det er et heterofilt ekteskap eller et homofilt ekteskap.

I såfall mister refleksjonsgruppen all troverdighet, for refleksjonsgruppen har allerede konkludertmed at homoseksuelt ekteskap er galt med Bibelen som grunnlag, Enten er ekteskapet hellig og kun mellom en mann og en kvinne som aldri har vært gift før, ellers er ingen ekteskap hellige. Verken heteroseksuelle eller homoseksuelle.

Det ene er da like verdifullt som et annet. Eller like lite verdt.

All mulig sjelesorg, venner i sentrale menighetsposisjoner eller flytting til andre deler av landet endrer ikke Guds ords ord: homoseksualitet, utroskap, hor, baktalelse og alt annet syndig holder folk utenfor Guds rike. Guds befaling er hellighet- atskilthet fra syndig livsstil.

Om ekteskapet er hellig, så er det kun en mann og en kvinne som ikke har vært gift før som kan gifte seg. Alt annet er vanhellig og Gud forbyr det.

Om man da skulle tillate at heteroseksuelle får lov til å gifte seg - på tross av Guds befaling - hvorfor skal de homoseksuelle få så stemoderlig behandling?

Her ligger knivseggen som jeg mener refleksjonsgruppen beveger seg på, om de skulle konkludere med at et nytt ekteskap tillates kun blant heteroseksuelle partnere. Det er forskjellsbehandling.

Om det er fritt frem etter første ekteskapet for de heteroseksuelle, må det jo være det samme for de homoseksuelle også. Bibelen forbyr alt utenomekteskapelig samliv. Ellers er det forskjellsbehandling. Konkluderer vi med dette fordi vi ikke driver med homoseksualitet?

Hvorfor blir homoseksualitet oppfattet som ekstra skittent/ekstra vanhellig blant kristne?

Bibelen likestiller heteroseksuell utroskap med hor, homoseksualitet, baktalelse og all annen uhellig oppførsel! Hvorfor gjør den det? Fordi Gud sier at det første ekteskapet er hellig og at man er bundet til sin første ektefelle til denne dør. Alt annet er synd og forbys i Bibelen.

Om Gunnar og Kåre, som har vært gift heterofilt på hver sin kant, blir skilt (uten barn), finner ut at de er homoseksuelle, finner hverandre, gifter seg og kommer til enkristen menighet, vil de få lov til å gå der og høre på undervisningen? Mange vil si ja til det.

Om Per og Kari, som har vært gift heterofilt på hver sin kant, blir skilt (uten barn), finner hverandre, gifter seg og kommer til den samme menigheten, vil de få lov til å gå der og høre på undervisningen? Mange vil si ja til det også.

Men hvis Gunnar og Kåre vil bidra, hjelpe til og være med i menighetens ledelse, vil de få lov til dette? I de aller fleste pinsemenigheter vil ledelsen si kontant nei.

Menighetene vil kreve at de to homofile skiller lag, for å vise Gud at de har omvendt seg og at de lever et nytt liv i gudsfrykt.  Dette vil nok skje i mange andre menigheter også.

Men om Per og Kari ønsker å bidra, hjelpe til og være med i menighetens ledelse, vil de få lov til det? De aller fleste pinsemenigheter i landet ville gitt dem lov på flekken! Uten krav om å skille lag, for å vise Gud at de har omvendt seg eller at de lever et nytt liv i gudsfrykt.

Hvorfor? Er det fordi homoseksualitet er så skittent, eller fordi slikt driver ikke gode pinsevenner med? Bibelen kaller begge samlivsformer kjødelige, syndige og gale. Men kristne godtar stadig større forskjellsbehandling overfor de homoseksuelle. Helt uten grunn.

Løssluppen heteroseksualitet tillates i stadig større grad blant kristne. I dag godtas samboerskap i stedet for ekteskap, samboerskap før ekteskap og samboerskap etter ekteskap i kristne menigheter.

Man har mange forklaringer og unnskyldninger på hvorfor dette skjer.

Grunnene kan være "vi skal jo gifte oss snart likevel", "vi sparte penger på å gjøre det sånn", "vi trenger ikke et papir for å vise at vi elsker hverandre" og "vi må jo prøvekjøre en bil før vi kjøper den". Alle former for samliv utenfor det første ekteskapet er synd.
Uansett hvilket navn man gir det og hvilke grunner man har for å gjøre det.

Men om man skulle nevne ordet homo-et-eller-annet, så har de samme kristne plutselig veldig sterke meninger om temaet og mener at slikt holder man seg langt unna.

For meg er denne inkonsekvensen overfor ekteskapet en fallitterklæring og viser at kristne driver med klar forskjellsbehandling av de homofile.

Skal man følge Bibelens ord om at  "De som lever slik, skal ikke arve Guds rike",så må det gjelde alle samlivsformer utenfor det første ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Ikke bare de homofile.

Det blir spennende å se konklusjonen refleksjonsgruppen kommer med.