Verdidebatt

Vi er bedre enn dette...

Uttalelse til høringen om utlendingsloven, Innstramning II, Prop. 90 L - 28. april, 2016: I Norge i dag har vi mulighet og ressurser nok til å ta imot mange flere tusen flyktninger, mennesker som nå lever langs grenser og i flyktningleirer...

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg uttaler meg som prest i Den ortodokse kirken, som leder av organisasjonen Filoxenos, men også på vegne av flere frivillige, bl.a. representert ved Nordic Refugee Rights Activists, som har arbeidet sammen med flyktninger i Hellas så vel som i Norge. Vi ønsker å uttrykke vår misnøye og forbannelse over den norske regjeringens holdninger og handlinger overfor flyktninger og asylsøkere, ikke bare de siste månedene, men også ved flere anledninger de siste årene, f.eks. i forhold til asylbarnesakene i 2014-2015, og ved sperringene iverksatt høsten 2015 for å hindre at flere fikk adgang til å søke asyl ved den norske grensen, noe som strider imot utlendingslovens §28, flyktningkonvensjonen, m.m.

Loven skal være til for å beskytte mennesker og deres rettigheter. De foreslåtte innstramningene samt regjeringens iverksetting av utlendingsloven de siste årene og ved flere instrukser overfor ordensmyndighetene, noe som også har blitt påpekt som kritikkverdig av flere instanser, er noe som har vært i strid både med norsk lov, som forplikter seg til å følge de undertegnede internasjonale konvensjoner ifølge utlendingslovens §1, så vel som selve konvensjonene, herunder barnekonvensjonen. Den behandlingen som flere har fått og enda flere kommer til å oppleve med disse foreslåtte innstramningene er ikke i tråd med prinsippet om å ta i betraktning «sterke menneskelige hensyn» eller, at dersom saken «berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Denne saken dreier seg nettopp om menneskelighet, eller kanskje heller om medmenneskelighet, og om å ta menneskelige hensyn.

Den nåværende regjeringen har valgt å fastslå i sin politiske plattform at verdiforankringen deres ligger bl.a. i «den kristne og humanistiske kulturarven». Når man ser dette i sammenheng med regjeringens faktiske og utøvde politikk, samt de holdningene som bl.a. formidles av integreringsminister Sylvi Listhaug, er en slik formulering en fornærmelse både mot kristendommen så vel som humanismen. Regjeringens praksis og holdninger på dette området er hverken kristne eller humanistiske, og er heller forankret et i verdisyn som ikke ser på asylsøkere først og fremst som mennesker, liv og skjebner, men heller nesten utelukkende som papirer, noen tall, begreper.

Fra et kristent ståsted, hvis noen av regjeringsmedlemmer først vil snakke om det, er det heller andre prinsipper som man kan finne i kristendommen, prinsipper om hvordan man skal møte utlendingen, innvandreren, den fremmede. Mange kjenner sikkert til prinsippet om å se på sitt medmenneske som Gud selv: «jeg var fremmed, og dere tok imot meg» (Matt. 25, 35), eller heller i praksis for tiden her, «jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg» (Matt. 25, 43). Den første delen ble sagt til etterfølgelse, den andre delen ble sagt som en advarsel. Igjen hører vi fra Bibelen, «Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv» (3. Mosebok 19, 34). Kan regjeringen virkelig påberope seg den kristne kulturarven når de i praksis og i holdning forskjellsbehandler og diskriminerer den fremmede, de enslige mindreårige, og hverken ivaretar deres beste eller deres menneskerettigheter? Er dette kristent? Er dette humanistisk? Å elske sin neste som seg selv, å hjelpe andre i nød, å være gjestfrie, det er altså kristne og humanistiske verdier, og verdier som finnes i flere andre religioner og livssyn.

Gjestfrihet. Det er også et viktig prinsipp i kristendommen. Faktisk, ifølge den kristne tradisjonen, er man forpliktet til å være gjestfri. Det å være gjestfri på gresk er «filóxenos», omtrent det motsatt av «xenofobía», altså «fremmedfrykt». «Xénos» betyr «fremmed» og «fobía» betyr «frykt». ”Filóxenos” derimot betyr at man skal ”elske den fremmede”. Det er dette ordet på gresk som brukes i det Nye testamentet når man leser «Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage» (1. Pet. 4,9). Elsk den fremmede, altså, uten å klage. Dette er kristendom!

I Norge i dag har vi mulighet og ressurser nok til å ta imot mange flere tusen flyktninger, mennesker som nå lever langs grenser og i flyktningleirer, ofte under elendige forhold, noe som vi frivillige har opplevd på nært hold over lengre tid. Dette er menneskeliv, familier, barn. Vi har mulighet til å gjøre noe, å gi mange flere håp og et nytt liv med verdighet og trygghet, men det trengs politisk vilje og mot.

Jeg tror at en gudgitt godhet og empati, medfølelsen, ligger i oss alle! Dere, vi, Norge, menneskeheten er bedre enn dette… bedre enn de holdningene og politikken som nå føres. La oss vise medfølelse, medmenneskelighet, kristendom, humanisme i det vi viser raushet, åpenhet og toleranse for disse menneskene, fremmede for oss nå, men som kan bli til våre naboer, venner og landsmenn.

Må godhet, medfølelse og kjærlighet lede oss alle!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt