Petter Kvinlaug

190

Jeg har lyst til å fortelle litt om Einsteins relativitetsteori

Jeg har tenkt på den siden jeg var en liten gutt. Alle har hørt om den, men nesten ingen vet hva den går ut på. Den er egentlig ikke så komplisert. Du kan forstå den med opplevelser fra hverdagen, og så trenger du litt fantasi. Det har vi jo alle:)

Publisert: 22. mar 2016


Einstein fikk et kompass av sin onkel da han var liten. Han forundret seg over dette instrumentet, som alltid viste samme retning, uansett hvordan han snudde seg.Han ble flink til å forundre seg om ting. Einstein var flink med tankeeksperimenter. Det er der fantasien kommer inn.

Han så på rådhusklokken i byen, da han var veldig ung. Han tenkte: "Hva hvis jeg satt på storeviseren der, og reiste med lysets hastighet, ut i verdensrommet. Ville klokken stå stille, eller ville lyset ta meg igjen?" En brilliant tanke fra en ung gutt.

Så klarte han, med sine tankeeksperimenter å få til selvmotsigelser. Det følgende er ganske interessant, fordi det er noe alle kan forstå.

Når du kaster en liten ball, går den kanske 20 meter. Hvis du sykler, og kaster med samme kraft, vil ballen gå lenger. Den vil få farten av sykkelen i tillegg, ikke sant?

Så tenkte Einstein at hvis han kjører en sykkel på veien og møter et kryssende tog. Hva hvis en observatør1 står stille i krysset og en observatør2 reiser med nesten lysets hastighet bort fra sykkelen, vil de se det samme? Her kommer fantasien inn. Hvis lyset fra sykkelen beveger seg med lysets hastighet, pluss farten til sykkelen, vil den ene observatøren se at de kolliderer og den andre ikke. Begge deler kan umulig være riktig. En person kan ikke bli drept og overleve, samtidig!

Løsningen må være at lyset har samme fart i alle referansesystemer. Her faller de fleste av, "But hold the line"

Er det ikke det samme med lyden? Den har konstant fart, 330m/s. Det er derfor du hører at sykebilens sirene har en høy frekvens når den møter deg, og så synker den når den forlater deg. Har du hørt det? Det kalles doppler-effekten

Einsteins tanker gir en del konsekvenser. Det er ikke hver dag vi reiser så fort som lysets hastighet, men Einsteins selvmotsigelse gir oss en del forklaringer. Lysets hastighet er konstant, i alle referansesystemer. Nå kunne jeg begynt med Lorentz transformasjoner her, men jeg skal holde matamatikk utenfor. Da kom Einstein fram til sin kjente formel at E=M*C^2

Den spesielle relativitetstori kom i 1905. I 1917 kom han med den generelle relativitetsteori. Den viser at de samme prinsipper gjelder for akselererte systemer. Da kan vi se at akselerasjon og gravitasjon er det samme.

Jeg synes at det var litt spennende, her om dagen, da vi hørte om en bekreftelse på Einsteins generelle relativitetsteori, at gravitasjonsbølger eksisterer. Jeg visste det. Dette er helt ekvivalent med hva Maxwell gjorde. Han viste at radiobølger må eksistere, 50 år før Hertz påviste dem.

Alt dette ble gjort med papir og blyant, og en stor dose fantasi. Det er stor kraft i tanke og fantasi........

Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Max Plancks nektet å tro på sin egen oppdagelse.

Publisert over 5 år siden

Bravo.

Max  Plancks er jo nært knyttet til Albert Einstein.

Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.  

Konstanten er oppkalt etter Max Planck som innførte den i 1900 for å forklare egenskapene ved varmestråling. Han viste at strålingen med frekvens  bare kunne øke eller avta i små, diskrete mengder

Max Planck nektet å tro på sin oppdagelse og brukte  lang tid for å motbevise denne.

Noen få år senere viste Albert Einstein at den samme strålingen har egenskaper som om den består av energikvant eller fotoner. Denne innsikten brukte Einstein i 1905 til å forklare egenskaper ved den fotoelektriske effekten, noe som han senere fikk Nobel-prisen i fysikk for.

Lys kan altså opptre i noen sammenhenger som bølger og i andre sammenhenger som partikler.

De to motstridende framstillingene av lyset   blir kalt  lys/partikkel dualismen.

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Bravo Rasmussen

Publisert over 5 år siden

Jeg liker dine kunnskapsrike kommentarer.

Jeg visste ikke dette.

Heisenbergs usikkerhetsrelasjon tilsier at energi kan oppstå av ingenting, så lenge produktet av tiden og energien er mindre enn Planck's konstant.

Her kan vi lære noe fra hverandre Rasmussen. Det liker jeg:)

Einstein kom med forklaringen på den fotoelektriske effekten. Det er det du referer til

Jeg mener å huske at han fikk nobelprisen for Brownske bevegelser. Er det det samme? Jeg har ikke sett i farten

Kommentar #3

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke det samme med lyden? Den har konstant fart, 330m/s. Det er derfor du hører at sykebilens sirene har en høy frekvens når den møter deg, og så synker den når den forlater deg. Har du hørt det? Det kalles doppler-effekten

Jeg ville tenkt motsatt.

Hvis premisset er at lyden er konstant, så ville lyden vært lik uansett om den kom mot deg eller forsvant fra deg, fordi farten som forsøkte å bevege lyden(bilen som kommer eller kjører vekk) ikke påvirker. Akkurat som gutten som sitter på toget og starter lommelykta. Målt fra toget er lommelyktas hastighet identisk med hastigheten mannen som står ved siden av toget måler, selv om lyset burde hatt C+togets hastighet som alle andre normale objekter i normal fart får. Jeg tenker at fartsforandringen på lyden(frekvensforandringen) viser AT bilen påvirker.

Hva synes du om dette, Petter:

http://bigbangneverhappened.org/

Kommentar #4

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Jeg husker hvilken mur (relativitetsteorien) det var å sette seg inn i dette emnet da jeg studerte på Blindern 1960 årene.

En aktiv bidragsyter Jon Kvalbein her på VD ( en medstudent) hadde vel det lettere enn meg tenker jeg.

Han  kan vel bidra med noe her?lol

Hvis det er interesse så står det mer om partikkel/bølge -dualismen her:

 brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2353040

Mirakelåret for Einstein:

1905 hadde Einstein sitt Annus mirabilis som fysiker. Da publiserte han fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet: Han introduserte den spesielle relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effektenbrownske bevegelser og utledet dessuten sin berømte ligning E = mc2 som relaterer energi og masse.[10]Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse – og la grunnlag for kjernefysikken.

Einstein i 1921

Tre av de fem artiklene han publiserte det året i Annalen der Physik, blir i ettertid ansett å være blant de viktigste bidrag gjennom tidene innen fysikk. For blant annet artikkelen om den fotoelektriske effekten fikk han Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921.

Det er jo utrolig at  ikke var før i 1917 ( 12 år etter) at han fikk Nobelprisen og da for den fotoelektriske effekten.

Det må bety at det i lang tid var det  ikke mange  som skjønte betydningen av hans arbeider.

Kommentar #5

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Han så på rådhusklokken i byen, da han var veldig ung. Han tenkte: "Hva hvis jeg satt på storeviseren der, og reiste med lysets hastighet, ut i verdensrommet. Ville klokken stå stille, eller ville lyset ta meg igjen?" En brilliant tanke fra en ung gutt.

Har ikke kvanteteorien forklart at det ikke er mulig å "sitte på storeviseren og reise med lysets hastighet". Da er du lys.

Forøvrig ingen forkleinelse for Einstein.

Kommentar #6

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
tilsier at energi kan oppstå av ingenting

Denne er vel ikke helt god. Hva bygger du den på?

Kommentar #7

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette er et tankeeksperiment

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Har ikke kvanteteorien forklart at det ikke er mulig å "sitte på storeviseren og reise med lysets hastighet". Da er du lys.

Forøvrig ingen forkleinelse for Einstein.

Det var der Einstein var så glimrende. Kvanteteorien sier ingenting om dette. Så fikk han fram selvmotsigelser. Så klarte han ved hjelp av matematikk og forklare dette, slik at det ikke ble noen selmotsigelser lenger. Det fikk konsekvenser for fysikken og hvordan vi tenker. Newton hadde rett, men ikke når vi kom til ekstreme hastigheter.

Kommentar #8

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette er en kjent forklaring...

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Denne er vel ikke helt god. Hva bygger du den på?

På hvordan sorte hull kan slutte å eksistere.

Kommentar #9

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Artig innlegg

Publisert over 5 år siden

Ja, som små barn (og også senere ...) kan man undres over mangt, som man ikke får videreutviklet, kanskje på grunn av små ressurser i barndommen. 

Jeg bodde som liten jente i nærheten av daler og fjell, som gav ekko under spesielle værforhold. Min ene onkel bodde ca 300 meter fra oss, og jeg husker at jeg brukte å undre meg over forløpet mens han sto hjemme og hugde ved: Jeg hørte smellet fra øksa hver gang han holdt øksa over hodet oppe i lufta, og en liten stund etter kom ekkoet tilbake til meg fra fjellet. Dette fikk jeg ingen god forklaring på da.

Vi hadde hverken radio eller aviser, og jeg minnes at vi søsken var veldig lesebegjærlige og leste alt vi kom over. Min yngre søster brukte ... av mangel på annet lesestoff ... å lese noen motorblader, som vår eldste bror brukte å ha på rommet sitt og studerte plansjer m.m. Det hører til historien at hun nå er internasjonal sveiseingeniør, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.  :-)

Kommentar #10

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Når ..

Publisert over 5 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Hvis premisset er at lyden er konstant, så ville lyden vært lik uansett om den kom mot deg eller forsvant fra deg, fordi farten som forsøkte å bevege lyden(bilen som kommer eller kjører vekk) ikke påvirker.

Lydens hastighet, er konstant, vil frekvensen måtte endres seg når lydkilden beveger seg.

Kommentar #11

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Bra observasjon Marianne!

Publisert over 5 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Jeg bodde som liten jente i nærheten av daler og fjell, som gav ekko under spesielle værforhold. Min ene onkel bodde ca 300 meter fra oss, og jeg husker at jeg brukte å undre meg over forløpet mens han sto hjemme og hugde ved: Jeg hørte smellet fra øksa hver gang han holdt øksa over hodet oppe i lufta, og en liten stund etter kom ekkoet tilbake til meg fra fjellet. Dette fikk jeg ingen god forklaring på da.

Lyden går ca 330m/s i luft. Hvis du tar tiden når lyden blir laget til du hører ekko kan du beregne hvor lang avstand det er til fjellet. Jeg har regnet mye på det.

Hvis du er i en stor kirke, får du ekko fra mange vegger, på forskjellig tid. Da får du romklang. Det er mye lettere å synge i slike store rom. Jeg holder på med algoritmer for dette fordi jeg vil lage mitt eget studio, bare for moro:)

Kommentar #12

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
På hvordan sorte hull kan slutte å eksistere.

Hmm, jeg trodde energibevaringsloven var en forutsetning for å si noe om sorte hull overhode.

Kommentar #13

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Lyden går ca 330m/s i luft. Hvis du tar tiden når lyden blir laget til du hører ekko kan du beregne hvor lang avstand det er til fjellet. Jeg har regnet mye på det.

Dette er særlig til nytte ved lyn og torden.

Du tar tida fra du ser lynet og til du høre tordenbraket.

Eks Tar det 3 sek så er det bare å gange 330X3= 990 dvs meter. 

Altså er tordenværet ca 1 km unna.

Kommentar #14

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Hmm, jeg trodde energibevaringsloven var en forutsetning for å si noe om sorte hull overhode.

To partikler kan oppstå spontant og forsvinne igjen så lenge produktet av energien og tiden er mindre enn Planck's konstant, sier kvantemekanikken.

Hvis vi tenker oss at dette oppstår i nærheten av et sort hull, hvor gradienten i gravitasjon er ekstrem, så kan den ene partikkelen bli oppspist av det sorte hullet og da andre kan forsvinne. Da de ikke har repartiert, må energi ha oppstått permanent. Denne energien må taes fra det sorte hullet. Dermed kan slike spontane eksitasjoner tappe hullet for energi.

Dette var en teori jeg hørte for mange år siden. Jeg vet ikke om den er "gangbar" enda......

Kommentar #15

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det stemmer det!

Publisert over 5 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Lyden går ca 330m/s i luft. Hvis du tar tiden når lyden blir laget til du hører ekko kan du beregne hvor lang avstand det er til fjellet. Jeg har regnet mye på det.

Dette er særlig til nytte ved lyn og torden.

Du tar tida fra du ser lynet og til du høre tordenbraket.

Eks Tar det 3 sek så er det bare å gange 330X3= 990 dvs meter.

Altså er tordenværet ca 1 km unna.

Den har jeg brukt mange ganger i tordenvær.

Tre sekunder er ca 1 Km, som du sier. Så er det bare å telle......

Kommentar #16

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
To partikler kan oppstå spontant og forsvinne igjen så lenge produktet av energien og tiden er mindre enn Planck's konstant, sier kvantemekanikken.

Det høres ut som en overforenkling. Fordi vi, som en oberverende materie med utstrekning i tid og rom, ikke kan si noe bestemt om både energien og tiden for "quantum entanglements", høres det ut som en skjør beskrivelse i forhold til å hevde at energiloven ikke er gjeldende når en betrakter det på makro- eller kosmisk invariant nivå.

Kommentar #17

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette er en konsekvens av Heisenbergs usikkerhetsrelasjon

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Det høres ut som en overforenkling.

Correct me if i'm wrong!

Kommentar #18

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Dette var en teori jeg hørte for mange år siden. Jeg vet ikke om den er "gangbar" enda.....

Jeg mener det især er Hawking, der står for den teori om 'fordampning' af sorte huller.

Ellers mener jeg at kvantefluktuationer er påvist - i vakuum 'lånes' der energi fra rummet og den energi fører til at en partikel og en antipartikel dannes og eksisterer et par nanosekunder, før de anihilerer hinanden og derved 'giver' energien tilbage til rummet.

Men på det her område er jeg ikke altid på det rene med, hvad der er hypotetisk og teoretisk forudsagt og hvad der er påvist - og det påviste viser sig jo så også nogle gange at være fejlmålinger/-fortolkninger.

Kommentar #19

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Heisenberg

Publisert over 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Men på det her område er jeg ikke altid på det rene med, hvad der er hypotetisk og teoretisk forudsagt og hvad der er påvist - og det påviste viser sig jo så også nogle gange at være fejlmålinger/-fortolkninger.

Når vi kommer ned på mikro-fysikken, viste Heisenberg at det er tilfeldigheter som råder. Einstein protesterte mot dette og sa: "Gud kaster ikke terninger!", selv, om Einstein selv, var en av grunnleggerne av kvantemekanikken.

Bohr sa:"Hvorfor skal du fortelle Gud hva han skal gjøre?"

Så står vi der da, av en verden bestående av tilfeldigheter, så langt fysikken kan se......

Mange som tror på vitenskap, etterspørrer repeterbare bevis på religion, jammen da tror de ikke på vitenskapen......

Kommentar #20

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Så står vi der da, av en verden bestående av tilfeldigheter, så langt fysikken kan se......

Mange som tror på vitenskap, etterspørrer repeterbare bevis på religion, jammen da tror de ikke på vitenskapen......

Verden består ikke nødvendigvis av tilfeldigheter selv om vi ikke kan se det. Dette er vel egentlig ikke noe annet enn at sosiologien aldri vil kunne si noe annet enn at enkeltmennesker handler tilfeldig selv om den enkelte vil mene dette ikke er tilfelle for seg selv.

På kvantenivå klarer ikke vi som observatør å distansere oss fra det som skal observeres og kan derfor ikke avgjøre om det som skjer er tilfeldig eller ikke. Er det ikke dette Einstein hadde problemer med å godta?

Kommentar #21

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert over 5 år siden

På kvantenivå klarer ikke vi som observatør å distansere oss fra det som skal observeres og kan derfor ikke avgjøre om det som skjer er tilfeldig eller ikke.

Her kommer uskarpetsrelasjonene inn (Heisenberg usikkerhetsrelasjon). Skal du måle posisjonen av partikler mer nøyaktig, får du dårlige måling på hastigheten av partikkelen. Altså setter kvantemekanikken en grense hvor nøyaktig kan måle. Vi kan derfor ikke eksakt vite hvilke baner elektroner har om atomkjerner, men angi sansynligheten for at den skal befinne seg i disse banene.

Kommentar #22

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Vel, ikke helt

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
På kvantenivå klarer ikke vi som observatør å distansere oss fra det som skal observeres og kan derfor ikke avgjøre om det som skjer er tilfeldig eller ikke. Er det ikke dette Einstein hadde problemer med å godta?

Einstein ville ikke godta tilfeldigheter. Han hadde en del tankeeksperimenter om det, men de ble knust av Bohr.

Atommodellen er en modell. Ikke noe annet. et elektron finnes ikke, det er bare en modell, inntil andre kommer å finner på noe bedre. Da vil vi få et paradigmeskifte.

Kvantemekanikken er også en modell. Vi prøver å forklare ting i mikro-fysikken med ting som vi kjenner.

Jeg synes Einsteins tanker er brilliante. De leder til meget interessante konklusjoner. Kvantemekanikken synes jeg er litt mer usammenhengene, og er for det meste basert på å forklare eksperimenter.

Kommentar #23

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Kvantemekanikken er basert på sannsynlighet

Publisert over 5 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Her kommer uskarpetsrelasjonene inn (Heisenberg usikkerhetsrelasjon). Skal du måle posisjonen av partikler mer nøyaktig, får du dårlige måling på hastigheten av partikkelen. Altså setter kvantemekanikken en grense hvor nøyaktig kan måle. Vi kan derfor ikke eksakt vite hvilke baner elektroner har om atomkjerner, men angi sansynligheten for at den skal befinne seg i disse banene.

Jeg liker ikke det, men slik er det nå.

Jeg liker de klare og logiske tankene Einsten hadde. Han prøvde å forene disse to teoriene, men han klarte det ikke før han døde.

Kommentar #24

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Man trenger ikke å tro

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Mange som tror på vitenskap, etterspørrer repeterbare bevis på religion, jammen da tror de ikke på vitenskapen....

på vitenskapen (tror jeg ... :-) Der er ingen fastlåste sannheter, som ikke kan forandres hvis der fremkommer nye kunnskaper.  Da vil den dafungerende vitenskapen stille seg klar til å annamme denne nye kunnskapen, slik at  all vitenskap kan forandres over tid.

Kommentar #25

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Du sprer begge beina her....

Publisert over 5 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
på vitenskapen (tror jeg ... :-) Der er ingen fastlåste sannheter, som ikke kan forandres hvis der fremkommer nye kunnskaper. Da vil den dafungerende vitenskapen stille seg klar til å annamme denne nye kunnskapen, slik at all vitenskap kan forandres over tid.

Når kommer den dagen at vitenskapen ikke forlanger repeterbare bevis?

Kommentar #26

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Den dagen

Publisert over 5 år siden

kjenner hverken jeg eller du, men kanskje den ligger like om hjørnet for den saks skyld. Du spør:

Når kommer den dagen at vitenskapen ikke forlanger repeterbare bevis?  

Trodde ellers at vitenskapens "oppgave" ikke var å bevise så mye, men stadig å undersøke, for å få frem bedre og bedre resultater (men nå har jeg gjort et forsøk på å samle bena og balanserer på en fot ... så lenge :-)   

Kommentar #27

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hehe

Publisert over 5 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Trodde ellers at vitenskapens "oppgave" ikke var å bevise så mye, men stadig å undersøke, for å få frem bedre og bedre resultater (men nå har jeg gjort et forsøk på å samle bena og balanserer på en fot ... så lenge :-)

Jeg prøvde meg med en morsomhet og var redd den ikke falt i god jord, men jeg så du overlevde:-)

Vitenskapen utvikler seg stadig. Det jeg tenker på er at vitenskapen er avhengig at repeterbarhet, det er noe av fundamentet. Tar du bort det, er det det samme som å ta bort Jesus fra kristendommen, skjønner du hva jeg tenker?

Kommentar #28

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes Einsteins tanker er brilliante. De leder til meget interessante konklusjoner. Kvantemekanikken synes jeg er litt mer usammenhengene, og er for det meste basert på å forklare eksperimenter.

Interessant. Jeg synes Einsteins tankeeksperimenter er helt passé og har en sterk mistanke om at det er derfor han sleit med kvanteteorien :-) 

Kommentar #29

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Gode tanker blir aldri passé

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Interessant. Jeg synes Einsteins tankeeksperimenter er helt passé og har en sterk mistanke om at det er derfor han sleit med kvanteteorien :-)

Hvordan kan du si noe sånt?

Hans tankeeksperimenter var geniale, og så hadde han matematisk kunnskap til å løse dem.

Det at du sier at de er passé, forteller meg at ikke du fostår dem:)

Kommentar #30

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Mye man ikke forstår

Publisert over 5 år siden

av naturens mangfold. Kom til å tenke på en gang for mange decennier siden, da jeg gikk på et kurs, der det også befant seg mange damer. En gang sto vi i kø ved to vaskeservanter og ventet på tur for å vaske hendene etter toalettbesøk. En av damene vasket sine hender og bemerket at det var så god lukt av såpen fra dispenseren. Hun tørket hendene og satte deretter ene fingertuppen mot sin venninnes nesetipp, samtidig som hun sa: "Kjenn på den duften!" Og dette resulterte i en liten, godt hørbar eksplosjon mellom fingertuppen og nesetippen, og vi fikk oss en liten forskrekkelse etter en artig opplevelse.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere