Verdidebatt

Godhetstyranni?

Professor Terje Tvedt har fått stor spalteplass til å forsvare sitt begrep 'godhetstyranni'. Samtidig forsvarer han Listhaugs bruk av begrepet. Det er unødvendig og kan unnskylde umoralsk politikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en stor kronikk i Aftenposten (12.03.) skriver Terje Tvedt om begrepet han i sin tid utmyntet, nemlig 'godhetstyranniet'. Han mener det er et analytisk begrep, et rent analytisk begrep. Med dette ønsker Tvedt å forstå verden bedre. Han vil derfor bruke uttrykket deskriptivt.

Men begrepet er – som så mange begreper – også normativt, dvs. det har en kritisk brodd. For ingen er for tyranni. Det er noe uønsket, ikke bare en beskrivelse – og i alle fall ikke når uttrykket overføres fra – nettopp – en beskrivelse av et brutalt undertrykkende diktatur samfunnstilstanden i et demokratisk samfunn. Da har begrepet karakter av en metafor.

Når Tvedt snakker om godehetsregimet er han mer nøytral, altså mindre normativ, for et regime kan vise deskriptivt til tilstander og ordningsforhold i en rekke ulike samfunnssfærer. Det betyr at når han forsterker metaforen ved å bruke tyranni som ledd i termen, blir han også tydeligere normativ.

Kort sagt: Tvedt ikke bare beskriver; han feller også en dom. Han kritiserer godhetsregimet og -tyranniet.

Det kan jo nettopp være gode grunner til en slik kritikk. Men den vil alltid være normativ. Og noen av disse normene vil også være moralske. For når Tvedt kritiserer godhetsregimet i bistandspolitikken, er det fordi han mener bistanden i stor grad har slått feil. Den har ikke bidratt til det den skulle – nemlig til utvikling. En slik kritikk kan presenteres fra ulike ståsteder – som også vil være politisk-moralske. En posisjon kan være at det finnes bedre måter å bruke bistandsmidlene på slik at utvikling faktisk vil finne sted. En annen posisjon vil være at det ikke er en oppgave for utviklede land å bidra til utvikling i u-land.

Her har Tvedt levert forskning som kan si noe om hans ståsted og alternative disponeringer av bistandsmidlene. Han har med andre ord et solid grunnlag for sine beskrivelser og vurderinger. Imidlertid overfører Tvedt uttrykket og begrepet godhetsregime til andre områder av politikken. Hvorvidt begrepet er sakssvarende (dvs. hjelper oss til å forstå verden) i andre sammenhenger, er imidlertid ikke opplagt. Et analytisk begrep opparbeidet for ett forskningsfelt kan ikke uten videre overføres til andre områder med samme relevans. Det må faktisk undersøkes og begrunnes om begrepet også er sakssvarende når det gjelder norsk intervensjonspolitikk i Libya eller på området flyktning- og asylpolitikk. Jeg kan ikke se at Tvedt har gjort det. Men det er mulig begrepet kan være nyttig også i disse sammenhengene. Det gjenstår å se – og må undersøkes av forskere som har bredere kompetanse på dette feltet enn Tvedt har.

Noe man alltid må være oppmerksom på når nye termer og begreper utmyntes og defineres, er faren for misbruk. Begrepet kan brukes på en feilaktig måte. Termen kan også bli inflatert, dvs. brukt til å fange inn forhold som ikke opprinnelig var ment å fall inn under begrepet. Eksemplene på dette er legio. For eksempel kan begreper som rasisme, antisemittisme og islamofobi bli misbrukt ved å rette falske anklager mot personer og/eller posisjoner som ikke er rasistiske, antisemittiske eller islamofobe. Det betyr at det også er mulig å anklage noen for å medvirke til godhetstyranni uten at dette er rimelig.

Tvedt velger tilsynelatende (?) å forsvare Sylvi Listhaugs bruk av uttrykket godhetstyranni siden han retter krass kritikk mot en rekke personer som avviste Listhaugs bruk av termen. Men har Listhaug gjort en relevant overføring fra det forskningsfeltet Tvedt kan, til debatten om innvandring og asylpolitikk?

Det blir problematisk når Tvedt forsøker å gi grunner for det. For dette feltet er så absolutt et normativt – dvs. moralsk – politikkområde. Tvedt gir ikke gode grunner for at innvandringen og flyktningpolitikken kjennetegnes av systemiske trekk som elitesirkulasjon og korporativisme. Ei heller har han dokumentert hvordan dette politikkfeltet har mobilisert stadig større deler av samfunnet, utvidet sin maktbasis i Norge og på en måte som gjør at verden modelleres i de innvandrings- og asyl-«liberales» perspektiv. Og Tvedt har neppe forskningsbelegg for at og hvordan vanskelige politiske spørsmål på dette feltet reduseres til enkel moraliserende posering.

Joda, moralsk posering forekommer nok. Men er dette noe som kjennetegner – ja, dominerer – feltet slik Listhaug påstår? Hva om Listhaug bruker uttrykket godhetstyranni for å gjøre det Tvedt mente å vise at godhetstyrannene gjør, nemlig avvise andre posisjoner som umoralske. For hvem vil vel være en tyrann?

Det er i alle fall ikke tilfeldig at de som i dag omfavner uttrykket og Tvedts kronikk, er blant de mest innvandringsskeptiske og -fiendtlige. De har funnet ut at uttrykket kan brukes til å fremmed eget standpunkt. Og deres standpunkter – de fremmedfiendtliges – er umoralske. Det har vi godt belegg for, for det er ikke slik at det nye mantraet – «hjelpe i nærområdene» – er noe annet enn munnsvær. Da ville nemlig ikke dette mantraet vært nytt. Da ville vi hørt det i mange år, som et konstruktivt alternativ til asylpolitikken som har vært ført. Men fra det innvandringsfiendtlige miljøet (inkludert Listhaugs parti) har det bare kommet forslag om å stenge grensene, gjøre det vanskeligere for asylsøkere og flyktninger, og samtidig redusere bistand og annen humanitær innsats (til fordel for bruk av midlene i Norge).

Kort sagt: Vi ser en opportunistisk tilslutning til et nytt forslag – om å hjelpe i nærområdene – som har dukket opp i forbindelse med den aktuelle flyktningsituasjonen. Det er i denne situasjonen Listhaug (mis?)bruker Tvedts begrep. Det er unødvendig at Tvedt forsvarer en slik umoralsk opportunisme.

Lenke til Tvedts kronikk: Derfor truer godhetstyrraniet demokratiet selv

Lars Gule

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt