Petter Kvinlaug

190

Et brev jeg fikk...

Nå er jo jeg mye i utlandet. Da ser jeg gjennom posten når jeg kommer hjem.Jeg fikk et brev som var adressert til Herr Petter Kvinlaug.

Publisert: 19. jan 2016

Jeg las gjennom det. Det var mye om hvor raser er viktig. Det interesserer meg ikke

Jeg mener at en rasist er en person som ikke liker utlendinger. En antirasist er en person som ikke liker personer som ikke liker utlendinger. Tok du den? Du har ikke kommet en meter videre med den holdningen der. Det er bare snakk om å hate hverandre. Jeg hater ikke noen.

Så var det masse bibelsitater der også. Det er kanske en person som har lest litt på VD og tror han har funnet en meningsfelle. Det har han sålangtifra.

Det var undertegnet med O.H.

Er det andre her som har fått dette tullet?

Kommentar #201

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Det er greit at vi går i samme klasse de første årene men at vi skal holde sammen i 10 år er meningsløst.

Da jeg gikk på skolen begynte vi å ha to klasser i matematikk, allerede fra 3. klasse. Slik kunne vi fortsatt, litt etter litt, slik at vi kunne få dyrket våre interesser. Da jeg gikk i 4-5 klasse begynte vi med O-fag. Det var jo en katastrofe. En suppe med sosialdemokratisk lærdom. Alt om fysikk ble hoppet over fordi læreren sa at det var så vanskelig. Kan du tenke deg! De skulle, i god sosialdemokratisk ånd, undervise klassen i det de følte den var egnet for. Alle som en! Er det rart mange likte Pink Floyd etterhvert?

Jeg vet ikke hvordan de holder på i barneskolen i dag men jeg er ikke optimistisk. De lærer vel bare om rasisme og miljø:)

Jeg forstår godt hva du snakker om. :-)

Og jeg er enig i at det må differensieres mellom elever. Men jeg er usikker på hva som er den optimale løsningen. Noe entydig svar finnes vel ikke, for da hadde jo valget vært mye enklere. :-)

Kommentar #202

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Vel

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Og jeg er enig i at det må differensieres mellom elever. Men jeg er usikker på hva som er den optimale løsningen. Noe entydig svar finnes vel ikke, for da hadde jo valget vært mye enklere. :-)

Det kommer den ene ødeleggende reformen etter den andre. Hvem er det som sitter og lager disse? De vil aldri forbedre seg i sin levetid.

Da må jeg ut å skuffe litt snø:)

Kommentar #203

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Svar til #188

Publisert nesten 6 år siden

Sitatet er, som det fremgår av tittelen (Til #183) en kommentar til påstanden om at intellektuell streben er å sammenligne med å springe 100-meteren på 12 sekunder.

Det samfunnet bør tilstrebe, også i de tilfellene hvor hjemmet svikter, er at barn skal få stimulert og utviklet både sitt  fysiske og mentale potensiale.

Kommentar #204

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det høres greit ut

Publisert nesten 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Det samfunnet bør tilstrebe, også i de tilfellene hvor hjemmet svikter, er at barn skal få stimulert og utviklet både sitt fysiske og mentale potensiale.

Når staten ikke klarer å ta vare på barnene våre i skolen, hvorfor skal de da blande seg inn i hjemmet?

Der har de forøvrig ikke noe å gjøre. Staten kan ikke styre alt og skal heller ikke.

Kommentar #205

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg er overbevist om at dette ligger i genene.

Interressant å lese. :-)

Og jeg er helt enig i det siterte. Men la meg legge til at det her ikke bare handler om intellektuelt potensiale, men også om interresser. Det er jo også en sammeneng mellom interresse og det å bli god i noe.

Det er altså tanken om genetisk betinget klasseinndeling over mange generasjoner som jeg motsetter meg. Her kan jeg jo nevne at pinsebevegelsen i Oslo i hovedsak skjedde innenfor arbeiderklassen. Noen tiår senere var Filadelfia kjent for i stor grad å bestå av folk fra høyere sosiale lag.

Kommentar #206

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Det kommer den ene ødeleggende reformen etter den andre.

En indikasjon på overkapasitet i det politiske og byråkratiske systemet.

Mennesket har behov for å føle at det utfører noe nyttig og helst betydningsfullt. Og gjerne bli husket for det i ettertid.... ;-)

Kommentar #207

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Statens ansvar for barna

Publisert nesten 6 år siden

Staten skal ikke inn i hjemmene.

Men staten, som redskap for storsamfunnet, skal gi barna mulighet for fysisk og intellektuell utvikling, også der hvor hjemmet svikter.

Kommentar #208

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Nå maler du vel fanden på veggen?

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Så araberne feks blir jo da egentlig umulig å "sivilisere", for de er jo genetisk anlagt for (hellig) krig. Så egentlig så kan de ikke noe for det.

Jeg har kun uttalt meg om genetisk arv, og hvordan visse gener kan øke i en populasjon over tid som følge av seleksjonspress. 

Kulturell "arv" er noe helt annet, og har ingen sammenheng med våre gener.

Og hvem er det som har sagt at hissigpropper er mindre ansvarlige for sine handlinger enn flegmatikere? Selvfølgelig er de ikke det, loven er lik for alle. men det kan jo hende at det er flere hissigpropper som havner i fengsel på grunn av voldlig adferd, men det vil selvfølgelig til en viss grad avhenge av lovverk og rettspraksis i det landet hissigproppen bor.

Kommentar #209

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Det er jo ikke det minste rart

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Her kan jeg jo nevne at pinsebevegelsen i Oslo i hovedsak skjedde innenfor arbeiderklassen. Noen tiår senere var Filadelfia kjent for i stor grad å bestå av folk fra høyere sosiale lag.

Arbeiderklassens barn og barnebarn tilhører nå for en stor del middelklassen. Det samme gjelder forøvrig Arbeiderpartiet, som snart er kjemisk fritt for arbeidere...

Kommentar #210

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Sikkert ikke!

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Ellers synes det ut fra denne kommentaren din at vi kanskje ikke er så uenige?

Jeg tror altså at både arv og miljø har innvirkning på det enkelte individ, men mener at vi til syvende og sist har en gudegitt fri vilje, som gjør at vi kan finne vår egen vei, helt uavhengig av både arv og miljø.

Hvert enkelt menneskes mål, må være å finne sin egen vei, som de selv kan stå inne for og som de selv mener samsvarer med deres edleste idealer.

Dessverre mislykkes mange av oss i å finne en vei gjennom livet som optimaiserer deres evner og muligheter! Men vi strever alle etter å lykkes med de forutsetningene vi har!

Mvh Sverre

Kommentar #211

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Tragedien i norsk skole skjedde i 1997 med Hernes' reform

Publisert nesten 6 år siden

Som lærer med 35 års erfaring, vil jeg si at den store tragedien inntrådte i norsk skole i 1997 med Gudmund Hernes reform. Hans utgangspunkt er at alle elever er intellektuelle forskere som strever etter å utvikle seg, lære og drive intellektuell forskning.

Samtidig som alle elevene hoppet over et klassetrinn fordi 6-åringene skulle inn i skolen, innførte Hernes ny læreplan og det ble laget lærbøker som var tilpasset det øvre intellektuelle skiktet av elever.

Men dessverre eksiterer bare "Hernes-eleven" i veldig liten grad. Elever på barnetrinnet er bare i svært liten grad skikket til å ta ansvar for egen læring, bestemme selv hva de mest trenger å lære og drive utstrakt forskning innen mange ulike emner.

Norsk skole er spesialtilpasset veldig skoleflinke piker, som har en svært velutviklet ansvarsfølelse og selvinnsikt.

Dessverre har ikke flertallet av norske barn (og særlig ikke gutter) dette nivået inne. Og resultatet er at de rett og slett ikke lærer det som de har mulighet for dersom læreren i større grad styrer undervisningen.

Det tragiske var at vi lærere fikk beskjed om at vi ikke lenger skulle være klasseledere, vi skulle være faglige veiledere, men elevene selv skulle styre sin læring.

En tragedie for norsk skole, og en god forklaring på hvorfor norske elever scorer så dårlig på internasjonale undersøkelser.

Norsk skole har i stor grad sviktet alle de elevene som trenger at læreren strukturerer og styrer skoleverdagen. Og særlig rammer dette guttene, som bare i liten grad har utviklet den samme ansvarsfølelsen som skoleflinke jenter!

Mvh Sverre

Kommentar #212

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Ja, det hadde blitt dagen.

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Når skal alle få rett til å løpe 100 meter på under 12 blank!

Evnenivå har selvfølgelig sammenheng med gener, både i praktiske og teoretiske fag.  


Men å være evnerik er ikke nødvendigvis det samme som å være skoleflink. Noen av de mest evnerike ender dessverre opp som tapere i det norske skolesystemet, som er basert på et sosialistisk likhetsideal.

"Skoleflinke liker å gå på skolen, evnerike liker å lære. Skoleflinke adlyder regler, evnerike har mye motstand i seg og stiller ofte kritiske spørsmål med et høyt refleksjonsnivå."



 http://www.aftenbladet.no/meninger/Flinkhet-star-i-veien-for-de-evnerike-3132493.html

Kommentar #213

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hvor lenge varer det

Publisert nesten 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Når man bare kan gå til den nærmeste busk og finne mat og hvile for natten, inspireres ikke fantasi og tenkeevne. Når man måtte flytte til kaldere strøk og fikk vanskeligheter med å overleve, ble det noe helt annet.

For når man har blitt så rik at man ikke lenger behøver å gjøre så meget så inspireres man vel heller ikke like meget. Noen selvfølgelig vil alltid søke den neste toppen men når det kommer til utvikling så er det ikke individet men en større gruppe man snakker om. 

Skulle kulde og strevsomt arbeide være et kriterie for stor sivilisasjonsbygging og ypperlighet innen vitenskap og utvikling ville vel inuittene toppet statistikken over nobelprisvinnere.

På den annen side kan det være at man må ha noen som har råd til å tukle med ting for at det skal finnes opp noe nytt. Men det behøver ikke skje i et rikt samfunn så lenge det er noen som kan finansiere eller har overskudd til å fundere på det lille ekstra. Fremskritt er kan hende født av kjedsomhet eller mangel på annen aktiviet som fenger. 

Penger er selvfølgelig en god pådriver også.

Kommentar #214

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Til #211 Her snakker vi om to ting:

Publisert nesten 6 år siden
Disiplin, struktur og selvkontroll for å fungere i den moderne skolen. (Og i enda større grad, vil jeg si, i samfunnet. Intellektuell nysgjerrighet og intellektuell utvikling.

Til punkt 1 vil jeg si: Jentene overtar stadig mer innen alle yrker som krever disiplin, struktur, selvkontroll .... og utdanning, ikke fordi de nødvendigvis har større intellektuell kapasitet eller sitter inne med mer relevant kunnskap, men fordi de har mer disiplin, struktur og selvkontroll. Skolen er en mellomstasjon mellom hjemmet og yrkeslivet og reflekterer som sådan kravene som stilles i samfunnet.Til punkt 2 vil jeg si: Ja, etter hvert som tradisjonelt kvinnelige verdier i stadig større grad overtar skole og utdanningssystemet, får vi anta at rævdilting blir en viktigere øvelse enn intellektuell nysgjerrighet og nyskaping.Uansett, vi gutta blir stadig mer marginalisert. Sånn er det bare.

Kommentar #215

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Jeg har kun uttalt meg om genetisk arv, og hvordan visse gener kan øke i en populasjon over tid som følge av seleksjonspress.


Ja, og jeg trakk den logiske implikasjonen av det du selv skrev, sitat:

"Overført til menneskelige forhold kan en derfor forvente at det i en kultur der menn tillates å ha inntil 4 koner, vil de mindre dominerende mennene slite med å få seg en make, og dermed vil de heller ikke få barn. Etter noen generasjoner vil derfor mennene i denne populasjonen sannsynligvis være mer aggressive enn menn i populasjoner der det praktiseres strengt monogami."

Kommentar #216

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

En kommentar

Publisert nesten 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Til punkt 1 vil jeg si: Jentene overtar stadig mer innen alle yrker som krever disiplin, struktur, selvkontroll .... og utdanning, ikke fordi de nødvendigvis har større intellektuell kapasitet eller sitter inne med mer relevant kunnskap, men fordi de har mer disiplin, struktur og selvkontroll. Skolen er en mellomstasjon mellom hjemmet og yrkeslivet og reflekterer som sådan kravene som stilles i samfunnet.Til punkt 2 vil jeg si: Ja, etter hvert som tradisjonelt kvinnelige verdier i stadig større grad overtar skole og utdanningssystemet, får vi anta at rævdilting blir en viktigere øvelse enn intellektuell nysgjerrighet og nyskaping.Uansett, vi gutta blir stadig mer marginalisert. Sånn er det bare.

Avnskog har rett. Mange unge gutter faller utenfor fordi systemet er ikke tilpasset dem. Jeg hadde det greit i grunnskolen, men fagelig sett mener jeg det kunne vært mye bedre. På 70-tallet skulle alle være så like. Det gjelder sikkert i dag også.

Jeg er en rotekopp, men når det gjelder å løse intrikate problemer, er jeg sædeles ryddig og disiplinert. Denne selvmotsigelsen ser ikke skolesystemet ut til å oppfatte. De ser ikke disiplinen jeg har. De ser bare rotekoppen. De ser ikke det geniale og kreative. De ser bare de flinke jentene og guttene som gjør sine lekser hver dag. Det finnes unntak blant lærere men systemet oppfordrer ikke til det.

Det er også en veldig positivistisk tankegang ute å går. Alt skal måles veies og telles men den eleven som ikke lager bråk skal bare prates om, ikke med. Derfor får du heller ikke karakterer. De som lager bråk får all oppmerksomhet. Det er de "svake" som får all oppmerksomhet i grunnskole-systemet.

Kommentar #217

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Arbeiderklassens barn og barnebarn tilhører nå for en stor del middelklassen. Det samme gjelder forøvrig Arbeiderpartiet, som snart er kjemisk fritt for arbeidere.

På 70-80-tallet hadde vi fremdeles mye industri i Norge, og AP var fremdeles arbeidernes parti.

Forøvrig  var jo nesten alle våre forfedre bønder, husmenn og rallere, så det er jo rart at vi har akademikere og intellektuelle i dette landet i det hele tatt! Går vi enda lenger tilbake, så stammer vi fra vikinger som ikke sto afghanske krigsherrer noe tilbake i villskap og aggressivitet.

Kommentar #218

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror altså at både arv og miljø har innvirkning på det enkelte individ, men mener at vi til syvende og sist har en gudegitt fri vilje, som gjør at vi kan finne vår egen vei, helt uavhengig av både arv og miljø.

Og her kan jeg bare si "amen". :-)

Kommentar #219

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det har vi nok

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror altså at både arv og miljø har innvirkning på det enkelte individ, men mener at vi til syvende og sist har en gudegitt fri vilje, som gjør at vi kan finne vår egen vei, helt uavhengig av både arv og miljø.

Men vi har en arv vi ikke kan gå utenfor. Miljøet er en faktor som vi også følger i stor grad men den frie vilje gjør at vi kan avvike det. Den frie viljen er i stor grad knyttet til genene.

Genene styrer det meste. Det viser forskning på en-eggede tvillinger.

Kommentar #220

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Ser at andre i tråden også debatterer mem(er), og lurer på om dette er noe av det samme. Jeg er nesteldst av 8 søsken og la ofte merke til at f.eks. en av mine 4 brødre hadde akkurat samme måten som min far,

Det første mener jeg ikke, der er nogen, der kan give sikre svar på idag - det kan kun være hypoteser, som  så måske senere kan afprøves for holdbarhed, men éntydige svar kommer vi nok ikke til at stå med lige med det første - det er jo voldsomt komplicerede forhold, som udvikler sig over lang tid i forhold til menneskers livslængde og som der ikke kan laves forsøg med som med laboratorierotter.

Dette er jo fælles for meget samfundsvidenskab og tilliggende områder som arvelighed, økonomi, økologi osv.

De ting du fortæller om fra din familie hører man jævnt hen og jeg tror mange kan genkende at de, som de blive ældre, pludselig griber sig selv i at være eller gøre som en af sine forældre eller bedsteforældre - det begynder ofte i opdragelsen af egne børn, men stopper ikke der - og igen er det yderst svært at filtrere miljø fra arv, når børn vokser op hos biologiske forældre og i egen kultur.

Der er dog, som Avnskog har været inde på, en række undersøgelser af énæggede tvillinger, som er vokset op hver for sig, som kraftigt antyder at det biologiske slår temmelig tydeligt igennem. I de typer af undersøgelser er det iøvrigt kommet frem at man er mest påvirket af miljø som barn og ung og at man med tiden så at sige mere 'bliver sig selv' - 'bliver den man er'. Måske det Jung i psykologisk sammenhæng kaldte 'individuation', som jo netop går ud på at man 'finder sig selv' i løbet af livet.

Kommentar #221

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
den store tragedien inntrådte i norsk skole i 1997 med Gudmund Hernes reform. Hans utgangspunkt er at alle elever er intellektuelle forskere som strever etter å utvikle seg, lære og drive intellektuell forskning.

Samtidig som alle elevene hoppet over et klassetrinn fordi 6-åringene skulle inn i skolen, innførte Hernes ny læreplan og det ble laget lærbøker som var tilpasset det øvre intellektuelle skiktet av elever.

Men dessverre eksiterer bare "Hernes-eleven" i veldig liten grad. Elever på barnetrinnet er bare i svært liten grad skikket til å ta ansvar for egen læring, bestemme selv hva de mest trenger å lære og drive utstrakt forskning innen mange ulike emner.

Norsk skole er spesialtilpasset veldig skoleflinke piker, som har en svært velutviklet ansvarsfølelse og selvinnsikt.

Dessverre har ikke flertallet av norske barn (og særlig ikke gutter) dette nivået inne. Og resultatet er at de rett og slett ikke lærer det som de har mulighet for dersom læreren i større grad styrer undervisningen.

Det tragiske var at vi lærere fikk beskjed om at vi ikke lenger skulle være klasseledere, vi skulle være faglige veiledere, men elevene selv skulle styre sin læring.

En tragedie for norsk skole, og en god forklaring på hvorfor norske elever scorer så dårlig på internasjonale undersøkelser.

Norsk skole har i stor grad sviktet alle de elevene som trenger at læreren strukturerer og styrer skoleverdagen. Og særlig rammer dette guttene, som bare i liten grad har utviklet den samme ansvarsfølelsen som skoleflinke jenter!

Fullstendig enig. Dette er også min erfaring.

Å tro at barn kan ta ansvar for egen læring......

Kommentar #222

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Avnskog har rett. Mange unge gutter faller utenfor fordi systemet er ikke tilpasset dem. Jeg hadde det greit i grunnskolen, men fagelig sett mener jeg det kunne vært mye bedre. På 70-tallet skulle alle være så like. Det gjelder sikkert i dag også.

Jeg er en rotekopp, men når det gjelder å løse intrikate problemer, er jeg sædeles ryddig og disiplinert. Denne selvmotsigelsen ser ikke skolesystemet ut til å oppfatte. De ser ikke disiplinen jeg har. De ser bare rotekoppen. De ser ikke det geniale og kreative. De ser bare de flinke jentene og guttene som gjør sine lekser hver dag. Det finnes unntak blant lærere men systemet oppfordrer ikke til det.

Det er også en veldig positivistisk tankegang ute å går. Alt skal måles veies og telles men den eleven som ikke lager bråk skal bare prates om, ikke med. Derfor får du heller ikke karakterer. De som lager bråk får all oppmerksomhet. Det er de "svake" som får all oppmerksomhet i grunnskole-systemet.

Jeg ser så absolutt dette. Skolen er ganske riktig tilpasset disiplinerte og skoleflinke jenter. Spørsmålet er hvordan løse det. Og kan man komme utenom at også guttene må lære å disiplinere seg, sitte stille og lære teoretiske fag?

Kommentar #223

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Jeg er temmelig sikker på at min intellektuelle og kulturelle utvikling ville vært ganske annerledes hvis min far hadde fortsatt innen kroppsarbeid.

Som man vanligvis forstår de her ting, er pointen at genetik giver nogle rammer, som man så kan få mulighed for eller vælge at bruge - eller ikke bruge, selvvalgt eller tvunget.

Genetikken giver rammerne, men de rammer udnyttes ikke uden en indsats eller en mulighed.

Nogle særdeles højt begavede, som også en Mensamedlemmer, har beskedne jobs som f.eks. postbud. De har aldrig haft lysten til at arbejde hårdt eller de har fået dårlige lærevaner, fordi de frem til og nogle gange med højstadie/gymnasie slet ikke har behøvet at læse lektier og så ikke har udviklet en arbejdsmoral - og så driver man det ikke langt.

Kommentar #224

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Den frie viljen er i stor grad knyttet til genene.

Genene styrer det meste.

Hvordan kan da mennesket holdes ansvarlig for sine handlinger? Er vi egentlig bare dyr?

Kommentar #225

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
... hvilket er utlagt ...?

Hint: citater brugt på nettet er som regel så almindeligt brugte at man bare kan google dem og oversættelsen kan oftest læses uden overhovedet at klikke ind på et svar.

Kommentar #226

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg vet ikke hvordan de holder på i barneskolen i dag men jeg er ikke optimistisk. De lærer vel bare om rasisme og miljø:)

Den tidligere socialdemokratiske undervisningsminister Ritt Bjerregaard blev herostratisk berømt for at have sagt at 'hvad alle ikke kan lære, skal ingen lære' - det var i 70'erne.

Hun har senere benægtet at have sagt det og hun har muligvis ret, men mange er enige om at det ikke desto mindre var, hvordan det gik til dengang - og det er kun blevet lidt bedre - især med den nye 'inklusion'.

Det er vist mere race og køn, der er i vælten, men miljø kommer nok lige efter.

https://www.youtube.com/watch?v=iKcWu0tsiZM

The follow up to #Equality, Modern Educayshun delves into the potential dangers of a hypersensitive culture bred by social media and political correctness. 
Written and Directed by Neel Kolhatkar
Instagram & Twitter @neelkolhatkar

https://www.youtube.com/watch?v=XM-HJT8_esM

#Equality - A short film by Neel Kolhatkar
Starring:
Neel Kolhatkar

Snyd ikke dig selv for disse to pletskud - Kolhatkar sømmer PK op på væggen.

I sær pigen er god til at impersonere den helliggjorte aggression og den pseudoreligiøse forrykthed, der ligger i PK.

Kommentar #227

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Skulle kulde og strevsomt arbeide være et kriterie for stor sivilisasjonsbygging og ypperlighet innen vitenskap og utvikling ville vel inuittene toppet statistikken over nobelprisvinnere.

Så enkelt behøver det ikke at være - vanskeligheder kan godt være fremmende, men blive så store at der intet overskud bliver til andet end overlevelse.

Mennesker breder sig så langt de kan - ud i isørken og ørken.

Kommentar #228

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Som man vanligvis forstår de her ting, er pointen at genetik giver nogle rammer, som man så kan få mulighed for eller vælge at bruge - eller ikke bruge, selvvalgt eller tvunget.

Genetikken giver rammerne, men de rammer udnyttes ikke uden en indsats eller en mulighed.

Nogle særdeles højt begavede, som også en Mensamedlemmer, har beskedne jobs som f.eks. postbud. De har aldrig haft lysten til at arbejde hårdt eller de har fået dårlige lærevaner, fordi de frem til og nogle gange med højstadie/gymnasie slet ikke har behøvet at læse lektier og så ikke har udviklet en arbejdsmoral - og så driver man det ikke langt.

Dette er vel nogenlunde hvordan jeg ser dette selv.

Din siste setning underbygger forøvrig mitt poeng i #222 overfor Kvinlaug, at alle trenger å lære å disiplinere seg, også gutter (ikke at jeg tror han er uenig). Kanskje gutter endatil trenger og liker sterkere lederskap enn tilfellet er i norsk skole? Finland driver jo skole mer på gamlemåten, og skårer høyt på internasjonale sammenligninger. I dokumentarfilmen "The Wave" løftet skoletaperne blant guttene seg stort da læreren innførte "nazistisk" disiplin. Forøvrig uten at jeg vil holde dette siste fram som et ideal... :) Men det er avgjort min mening at det norske sosialdemokratiet har gitt elevene for mye makt og rettigheter på bekostning av skole og lærere.

Kommentar #229

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Nei, vi er ikke det

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan da mennesket holdes ansvarlig for sine handlinger? Er vi egentlig bare dyr?

Men vi er ikke så langt ifra.

Jesus er den eneste som kan gjøre oss virkelig fri og der tror jeg vi er enige?

Vi er bundet av synden, det dyriske i vårt hjerte.

Men Jesus kan gjøre oss fri. Derfor kan vi ikke sammenlignes med dyr.

Vi er skapt i Gud's bilde. Det betyr at vi kan ha kontakt med ham. Vi har en dimensjon ekstra. Vi mennesker er det eneste som har det på jorden. Når ikke vi kan ta vare på oss selv er det fordi vi ikke følger Gud's bud. Vi er alle like verdifulle for Gud. Det har ingenting med våre arvelige menneskelige attributter å gjøre:)

Det er imidlertid mange mennesker som ikke tror på Gud. Hva har da mennesker verdi i? Når mennesker da skal ha verdi må det være en materiealistisk attributt. Hva skulle det ellers være? Hva skiller oss fra dyr?

Det som skiller oss fra dyr er at vi, fra dette systemet, kan tenke og har intelligens. At den skal være mutasjonsavhengig arvelig går ikke opp i dette systemet. Det må være noe som alle mennesker har i samme grad. Ellers er vi ikke likeverdige.

Det er dette jeg prøver å påpeke.

Kommentar #230

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Men det er avgjort min mening at det norske sosialdemokratiet har gitt elevene for mye makt og rettigheter på bekostning av skole og lærere.

Jo, eleverne er blevet givet den forståelse at de er en slags kunder i butikken og at læreren skal være underholdende - det er jo helt misforstået.

Eleverne er helt uden forståelse for at de er nødt til at sætte sig ind i de ting, der skal til for at videreføre samfundet.

Kommentar #231

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Men vi er ikke så langt ifra.

Jesus er den eneste som kan gjøre oss virkelig fri og der tror jeg vi er enige?

Vi er bundet av synden, det dyriske i vårt hjerte.

Men Jesus kan gjøre oss fri. Derfor kan vi ikke sammenlignes med dyr.

Bare for å få det avklart: Jeg skal ikke forstå deg dithen at du (i noen grad) har adobtert Søviks menneskesyn (og dermed hans syn på himmel og helvete)?

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det bare er Jesus som kan gjøre oss virkelig fri. Men da snakker vi jo om frihet fra syndens trelldom, ikke om at man må bli frelst for å få fri vilje.

Du bruker også "dyriske" i forbindelse med synden?

Som sagt, bare for å få en tydelig avklaring :)

Kommentar #232

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Bare for å få det avklart: Jeg skal ikke forstå deg dithen at du (i noen grad) har adobtert Søviks menneskesyn (og dermed hans syn på himmel og helvete)?

Jeg kjenner ikke denne Søvik:)

Det jeg vi påpeke at at de som ikke tror på Gud har et logisk problem. Det ugudelige system tilsier:

Det som skiller oss fra dyr er at vi, fra dette systemet, kan tenke og har intelligens. At den skal være mutasjonsavhengig arvelig går ikke opp i dette systemet. Det må være noe som alle mennesker har i samme grad. Ellers er vi ikke likeverdige.

Kommentar #233

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Jo, eleverne er blevet givet den forståelse at de er en slags kunder i butikken og at læreren skal være underholdende - det er jo helt misforstået.

Eleverne er helt uden forståelse for at de er nødt til at sætte sig ind i de ting, der skal til for at videreføre samfundet.

Just det!

Kommentar #234

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner ikke denne Søvik:)

Det jeg vi påpeke at at de som ikke tror på Gud har et logisk problem.

Ottosen Søvik, selvfølgelig. Atle Ottosen Søvik. :-)

Er forøvrig helt enig med deg at de som ikke tror på Gud har et logisk problem.

Men AOS menneskesyn går altså ut på at mennesket i utgangspunktet ikke er et evighetsvesen, men at det kan bli det (få evig liv) ved å ta imot Jesu frelsesverk. Altså at mennesket uten Gud derfor i realiteten ikke er noe annet enn et høytstående dyr, som i sin tid dør og dermed opphører å eksistere.

Det er din omtale av menneskets (mangel av) frie vilje og det dyriske ved synden som gjør at jeg ber om en tydeliggjøring av ditt menneskesyn. 

I all vennlighet :-)

Kommentar #235

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Takk og pris!

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
(Så får jeg legge til at jeg i min ungdom måtte gjennom en strålebehandling i hodet som forårsaket en hjerneskade som av og til skinner igjennom også her på VD)

Flasken mann, ta ikke den fra meg! Trur du ikke jeg også har en bommullsdott der hjernen skulle ha vært?

Skjedde i den fordømrade puberteten - vokste 22 cm på et halvt år og gikk bananas. Fra bra karakterer og glassklar hjerne med super hukommelse - men dessverre ikke en intellektuell arv, krølla det seg fullstendig og jeg kollapset i smerter, raserianfall og 30 kg undervekt. Der forsvant min akademiske karriere. Takk og pris:)

Sa du gener? - Kom til meg og jeg skal forklare - gener er den arven vi må overleve(re) for å følge Kristus - bli født på ny med en annen arv. Da studeres ikke lenger innmaten i et universitet, men sannheten i et univers!

Kommentar #236

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

I all vennlighet :-) som SE sier

Publisert nesten 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Vi er alle like verdifulle for Gud. Det har ingenting med våre arvelige menneskelige attributter å gjøre:)

Det er imidlertid mange mennesker som ikke tror på Gud. Hva har da mennesker verdi i?

Hva legger du i dette spørsmålet? Mener du at når et menneske ikke tror at din Gud finnes, så ser ikke denne guden noen verdi i det mennesket? Å ikke kunne dele din tro er en "attributt" slik jeg opplever det. Jeg har alltid manglet den egenskapen å kunne tro noe som jeg ikke ser det minste sannsynliggjort. At du finner eksistense av denne Guden sannsynliggjort hjelper ikke meg.

Men for all del, jeg skriver dette bare som et bidrag til at dere kan forstå slike som meg bedre. Vi har alle vår egen indre verden. Det er det viktig å respektere for å ha god sameksistens. Og det mener jeg at  vi har arbeidet oss fram til over lang tid. Derfor har vi en felles sak overfor fare for å miste disse verdiene.

Kommentar #237

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Flasken mann, ta ikke den fra meg! Trur du ikke jeg også har en bommullsdott der hjernen skulle ha vært?

Skjedde i den fordømrade puberteten - vokste 22 cm på et halvt år og gikk bananas. Fra bra karakterer og glassklar hjerne med super hukommelse - men dessverre ikke en intellektuell arv, krølla det seg fullstendig og jeg kollapset i smerter, raserianfall og 30 kg undervekt. Der forsvant min akademiske karriere. Takk og pris:)

Sa du gener? - Kom til meg og jeg skal forklare - gener er den arven vi må overleve(re) for å følge Kristus - bli født på ny med en annen arv. Da studeres ikke lenger innmaten i et universitet, men sannheten i et univers!

He, he... :-D

Du har også lært å være takknemlig midt i alt du har tapt og lidd skjønner jeg, for du fant skatter som er så uendelig mye mere verdt. (Sal 42,2: Likesom hjorten skriker etter vann, skriker min sjel etter deg, min Gud).

Amen, og Gud velsigne deg!

(Forstår deg forøvrig slik at du også hadde tumor på hypofysen)

Mvh Sigurd

Kommentar #238

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Innspill fra meg!

Publisert nesten 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hva legger du i dette spørsmålet? Mener du at når et menneske ikke tror at din Gud finnes, så ser ikke denne guden noen verdi i det mennesket? Å ikke kunne dele din tro er en "attributt" slik jeg opplever det. Jeg har alltid manglet den egenskapen å kunne tro noe som jeg ikke ser det minste sannsynliggjort. At du finner eksistense av denne Guden sannsynliggjort hjelper ikke meg.

Men for all del, jeg skriver dette bare som et bidrag til at dere kan forstå slike som meg bedre. Vi har alle vår egen indre verden. Det er det viktig å respektere for å ha god sameksistens. Og det mener jeg at vi har arbeidet oss fram til over lang tid. Derfor har vi en felles sak overfor fare for å miste disse verdiene.

Dine spørsmål er ikke rette til meg, men jeg tillater meg likevel å komme med et lite innspill. Håper det er greit!

Jeg er troende, som de fleste andre på denne tråden, men jeg finner denne trorn på Gud setter visse betingelser for at vi skal bli "frelst", så n kjærlig, at keh ikke kan godta det. Det minner litt for mye om utrastrenge foreldre som nekter å vekjenne seg sine egne barn, dersom barna velger å gå sine egne veier.

Jeg er overbevist om at vi stiller absolutt helt likt hos Gud, uansett hva vi tror, og om vi i det hele tatt tror. Gud er ikke avhengig av at vi tror på han, han tror på oss uansett, og fordi vi alle har en indre, guseskapt del, er vi i kraft av det udødelige. Gud har skapt oss av lyset og av sitt eget, og det som Gud skaper av lyset, kan aldri forgår.

Gud hjelper alle som ber til ham, men ofte ikke på den måten vi kanskje forventer oss. Og Gud oppfatter enhver sørgelig tanke, som en bønn og hjelp, og han opplever enhver glad tanke som en takk for livet.

Dessuten ber Jesus for alle dem som ikke selv klarer eller ønsker å be!

Og for å utdype min overbevisning hva gjelder arv, miljø og tro, så mener jeg vi inneholder en "jordisk" del i form av en arv fra våre fåreldre, både psykisk og fysisk, og en guddommelig del, skapt av Gud, som inneholder alle våre edleste og kjærligste egenskaper.

Mellom disse to delene, den jordsike, og den himmelske skal vi selv finne den beste veien for oss selv og til det har Gud gitt oss alle en fri vilje og en samvittighet, som er vårt eget, sikre barometer på om vi handler riktig.

Alle mennesker har altså en guddommelig opprinnelse, og er like høyt elsket av Gud, og den enkeltes tro er helt og holdent frivillig og ikke noe Gud legger seg opp i.

Gud aksepterer fullt ut den enkeltes tro, og ber oss kun om å følge det edleste, kjærligste og gode i vår tro eller vårt verdisyn.

Jeg er klar over at jeg skiller lag med den tradisjonelle lristendommen på noen punkter, fordi jeg mener disse dogmene bygger på menneskeskapte misforståelser av Gud!

Gud kan simpelthen ikke være på linje med smålige, ukjærlige og hjerterå foreldre.

Mvh Sverre

Kommentar #239

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

@Tande

Publisert nesten 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hva legger du i dette spørsmålet? Mener du at når et menneske ikke tror at din Gud finnes, så ser ikke denne guden noen verdi i det mennesket? Å ikke kunne dele din tro er en "attributt" slik jeg opplever det. Jeg har alltid manglet den egenskapen å kunne tro noe som jeg ikke ser det minste sannsynliggjort. At du finner eksistense av denne Guden sannsynliggjort hjelper ikke meg.

Men for all del, jeg skriver dette bare som et bidrag til at dere kan forstå slike som meg bedre. Vi har alle vår egen indre verden. Det er det viktig å respektere for å ha god sameksistens. Og det mener jeg at vi har arbeidet oss fram til over lang tid. Derfor har vi en felles sak overfor fare for å miste disse verdiene

Jeg mente det en del annerledes. Kristne sier at mennesket er skapt i Gud's bilde og at alle mennesker har like høy verdi for Gud.

Hvis en ikke tror på Gud blir dette bare tull. Så jeg lurte på da: Hva er det som gi mennesket verdi og er den like høy hos alle. Hva er det som skiller oss fra dyr?

I all vennskapelighet:-)

Kommentar #240

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

@Eikaas

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Ottosen Søvik, selvfølgelig. Atle Ottosen Søvik. :-) Er forøvrig helt enig med deg at de som ikke tror på Gud har et logisk problem. Men AOS menneskesyn går altså ut på at mennesket i utgangspunktet ikke er et evighetsvesen, men at det kan bli det (få evig liv) ved å ta imot Jesu frelsesverk. Altså at mennesket uten Gud derfor i realiteten ikke er noe annet enn et høytstående dyr, som i sin tid dør og dermed opphører å eksistere. Det er din omtale av menneskets (mangel av) frie vilje og det dyriske ved synden som gjør at jeg ber om en tydeliggjøring av ditt menneskesyn. I all vennlighet :-)

Jeg tror at Gud skapte oss i sitt bilde og at vi derfor har noe fra Gud i oss som skiller oss fra dyr. Vi har også en fri vilje.

Vi spiste ikke av livets tre, slik at vi lever evig, i Edens hage. Gud hindret oss i det ved å sette engler til passe på hagen.

Vi kan derimot motta det evlige liv ved å tro på Jesus. Gud ville ikke at vi skulle leve evig etter å ha spist av kunnskapens tre, som syndige mennesker.

I all vennlighet:-)

Kommentar #241

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Til #239 Alle mennesker har samme verdi for Gud.

Publisert nesten 6 år siden

Da regner jeg med at vi en gang for alle kan avlyse "fortapelsen".

Kommentar #242

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Da regner jeg med at vi en gang for alle kan avlyse

Gud elsker alle like høyt. Han har også gitt oss en fri vilje.

Denne frie viljen kan vi ikke forstå. Vi kan bare bruke den. Vi kan bruke vår frie vilje til å gjøre opprør mot Gud og da kan vi ikke være hos Gud.

Langt mindre kan vi forstå Gud's vilje.

Kommentar #243

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Vi forstår ikke guds vilje.

Publisert nesten 6 år siden

Det er kanskje best å ta konsekvensen av denne "dype" erkjennelse?

Kommentar #244

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Tja

Publisert nesten 6 år siden

Vi vet hva tyngdekraft vil si og hvordan den arter seg men vi kan ikke forklare den.

Vi vet at Guds vilje er at alle mennesker skal bli frelst men vi kan ikke forklare den.

Kommentar #245

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Til #244 -La din vilje skje, som det heter i bønnen

Publisert nesten 6 år siden

Gud vil visst at vi alle skal bli frelst, så da ender det vel med frelse for alle.

Kommentar #246

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hvis...

Publisert nesten 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Gud vil visst at vi alle skal bli frelst, så da ender det vel med frelse for alle.

ikke vi velger noe annet med vår frie vilje da. Jeg tror den er fri.

Kommentar #247

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

informert valg

Publisert nesten 6 år siden

Skal vi velge mellom frelse og fortapelse, må vi vite at frelse og fortapelse er reelle valgalternativer.

Kommentar #248

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Takker

Publisert nesten 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Amen, og Gud velsigne deg!

Takker for det, og like så - broder!

SE: Du har også lært å være takknemlig midt i alt du har tapt og lidd skjønner jeg, for du fant skatter som er så uendelig mye mere verdt. (Sal 42,2: Likesom hjorten skriker etter vann, skriker min sjel etter deg, min Gud).

Ja, det stemmer. Det jeg har sett og mottatt av kunnskap fra den aller høyeste, har sansynligvis delvis vært årsaket av en livslang streben for å overvinne de svakheter jeg ble belemret med. Å søke for så å finne de skatter du nevner er jeg takknemlig for, de er uendelig mye med verd - enn å vinne den hele verden.

SE: (Forstår deg forøvrig slik at du også hadde tumor på hypofysen)

Nei, jeg tror ikke det. Den raske veksten jeg nevnte slo meg ut fysisk og mentalt. Immunforsvaret sviktet fullstendig og jeg hadde deretter flere alvorlige sykdomsperioder. Jeg kom meg aldri etter det, så det skjedde nok noe med sentralnervesystemet. Har alltid arbeidet hardt, møtte veggen etter en del år, og fra da av har jeg måttet bruke sinnet på en spesielle måte. Denne alternative tilnærmingen til mitt eget indre har gitt meg et perspektiv jeg aldri kunne ha fått uten den motstand jeg har opplevd.

Jeg følger det kinesisek ordspråket: Kriser er all sukse's moder. 

Ett annet nyttig ordspråk jeg benytter meg av er: Vær forberedt på alt som kan skje. Hvis det verste skjer, gjør det beste ut av det verste som skjer.

Kommentar #249

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

I dag kom det et nytt brev

Publisert nesten 6 år siden

fra samme anonyme avsender, postemplet 26. januar.

Denne gang var det et vedlegg med tegning av en svær illuminati-konspirasjon som ivolverer Kong Karl Johan, Henrik Wergeland og Fridtjov Nanasen. I tillegg en artikkel om  gjeldspengesystemet og en artikkel kalt det frie Norge i Ørneperspektiv.

Er det noen andre som har fått nytt brev?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere