Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor, karriereveileder, foredragsholder og skribent.
19

Det moderne kallet

Det moderne «kallet» kan være en form for trofasthet til arbeidet sitt og til å være med på å skape en arbeidsplass preget av trivsel og inkludering.

Publisert: 30. des 2015

Folk har gjennom alle tider­ vært opptatt av hvordan deres daglige arbeid kan gi mening og føre til glede­ i hverdagslivet. Kan ulike filosofiske betraktninger knyttet til arbeidslivet­ være med på å bidra til økt innsikt i hvordan folk gjennom tidene har funnet ­mening i arbeidet sitt?

Hans Nielsen Hauge reiste mye rundt på bygdene i Norge. Han var en viktig inspirator til å få i gang ulik type industri tilpasset lokale naturforhold på bygdene, og han hadde en religiøs drivkraft der noe av hans budskap var knyttet til verdier som flid, gudsfrykt og nøysomhet.

Hans Nielsen Hauge var en talsmann for den protestantiske­ arbeidsetikken der alle mennesker har en plikt om å arbeide, hjelpe andre og ære Gud. Denne etikken la vekt på at den religiøse gevinsten av arbeidet var en følelse av å følge kallet sitt. Dette var en viktig inspirasjonskilde for mange å finne glede og ­mening i arbeidslivet tilbake i tid. Menneskene på denne tiden var mindre opptatt av å finne lykke gjennom innkjøp av materielle goder.

Behov. Den protestantiske arbeidsetikken­ har mindre påvirkningskraft nå for tiden, og mange ønsker umiddelbart å tilfredsstille sine behov i arbeids­livet. I dag er det en mindre andel av befolkningen som er opptatt av at arbeidet deres har en religiøs dimensjon.

Kan likevel dagens leting etter vårt «sanne jeg» i arbeidslivet ha noen røtter til den protestantiske arbeidsetikken? Filosofen Lars Fr. H. Svendsen skriver i sin bok om Arbeidslivets filosofi (utgitt i 2011) at den moderne individualismen har forandret ideen om troen på kallet.

I dagens individualisme er mange opptatt av å tjene seg selv. Arbeidet blir på den måten en form for selvrealisering der det fremtredende spørsmålet blir valg av livsstil. Utfordringen for mange er å finne fram til et ­autentisk selvbilde som er utformet av oss selv. Arbeidet kan være en viktig brikke i denne selvutviklingsprosessen.

Ikke fornøyd. Problemet er at man aldri blir helt fornøyd med det man opplever i det daglige arbeidet. Konsekvensen er at mange beveger seg videre til nye jobber som de tror skal gjøre dem mer tilfredsstilt. Spørsmålet­ blir om man i dette jaget er i stand til å finne den dype gleden i ­arbeidslivet?

Filosofien kan være en bidragsyter­ for å få en dybdeforståelse av arbeidslivet, både tilbake i tid og i dagens samfunn. Den protestantiske arbeids-
etikken er blitt erstattet av den moderne­ individualismen. I dag er det flere bedriftsledere som ikke vil vedkjenne seg den historiske påvirkningskraften fra de protestantiske verdiene. Kanskje disse verdiene likevel var avgjørende for at mange industriprosjekt i Norge lyktes i røff natur og karrige kår tilbake i tid?

Ustabilt. Arbeidslivet er i dag mer ustabilt, og mange er ikke lenger i samme jobb hele livet. I den forbindelse kan man undre seg over hvordan man kan finne den sanne gleden og selvfølelsen i arbeidslivet i dag. Svendsen skriver at vi må gjøre oss mindre avhengig av jobben når det gjelder utvikling av selvfølelse.

Han skriver også at jobbtilfredsheten kan øke dersom vi forplikter oss mer til jobben, istedenfor å jage videre etter nye jobber. Denne forpliktelsen kan føre til at man roer ned, og får tid til å reflektere over hvordan man skal utføre sitt daglige ­arbeid der man er.

Til nytte. Dessuten kan denne­ forpliktelsen til arbeidet gi den enkelte arbeidstaker en føl-else av å være til nytte, og at man kan finne en dypere glede gjennom arbeidet man utfører. Kanskje verdier som flid og nøysomhet fra den protestantiske arbeidsetikken­ kan være viktige bidragsytere­ for å skape stabilitet i dagens arbeidsliv preget av finanskrise og usikkerhet?

Det moderne «kallet» i dagens­ samfunn kan derfor være en form for trofasthet til arbeidet sitt og til å være med på å skape en arbeidsplass preget av trivsel og inkludering.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.12.2015

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere