Andre land har andre skikker, og nå kommer det ektepar (med eller uten barn) fra blant annet Syria, der barnebruder ser ut til å være forholdsvis normalt. Er vi her i dette landet i stand til å takle disse (kommende) situasjonene på en verdig måte? Og hva blir da en verdig måte ... når faren er voksen og moren er et barn?
Jeg ser at der er opprettet asylmottak for svært unge gutter noen steder nordpå, men hvordan kan man klare å behandle gravide tenåringsjenter på en human måte?
Kronstadposten i Finnmark forteller om et ungt ektepar (han 23 år) med et barn under 2 år der moren, en 14-åring er gravid med sitt andre barn ... en svært uheldig familiesituasjon å forholde seg til for mottakerapparatet, som også viste seg å være ganske handlingslammet i første omgang.
Jeg kjenner ikke til hvordan denne saken utviklet seg videre, men håper at denne unge jenta fikk god hjelp.