Mons Henrik Slagsvold

160

Russland - en "game changer" for kristenheten.

Danske Iben Thranholm spår president Putin som vårt århundres Constantin, keiseren som fikk avsluttet kristendomsforfølgelsen i Romerriket. Følgende artikkel deles flittig på nettet. (Jeg har valgt å oversette den for å øke tilgjengeligheten.)

Publisert: 17. nov 2015

 Først litt data om Iben Thranholm. Hun er dansk cand.theol., katolikk, journalist og debattør. Tidligere informationsjef i Det katolske bispedømme i Danmark. Hun har skrevet for Politiken, Berlingske og Kristeligt Dagblad om religion og samfunn og om kristen spiritualitet. Desuten har hun medvirket i flere forskjellige debattprogrammer på tv og radio og har arbeidet som vert i DR. og satt en dansk standard for religiøs analyse. Hun har reist i Midtøsten en rekke ganger samt i USA og Russland og drevet research for dansk mediedekning av religiøse spørsmål. Her følger hennes artikkel in extenso:

Ikke på noe tidspunkt i historien har forfølgelsen av kristne vært så intens og utbredt som i dag. Det foregår en global krig mot kristne og den har eskalert og økt i omfang og intensitet etter USA’s invasjon i Irak.

Etter den planlagte og gjennomførte destruksjonen av nasjonalstater og regjeringsstrukturer over hele Midtøsten har islamistgrupper grepet anledningen til å gå til krig mot og forfølge kristne

Den amerikanske journalisten og poeten Eliza har beskrevet grundig i New Times hvordan den amerikanske invasjonen har fått hundretusener til å flykte fra Irak. «Siden 2003 har vi mistet prester og biskoper og mer enn 60 % av våre kirker er bombet» sier Bashar Warda, den Caldeiske katolske erkebiskopen av Erbil. 

Med Saddam Husseins fall flyktet kristne i store antall. Den kristne delen av befolkningen sank fra 1,5 mill. i 2003 til mindre enn 500,000 i dag.

Med den arabiske våren forverret situasjonen seg fra ille til verst. ISIS’ suksess i Irak har inspirert lignende grupper på andre kontinenter, først og fremst i Afrika hvor Egyptiske Muslim Brotherhood begår utallige grusomheter mot kristne på samme måte som Boko Haram i Nigeria og Al Shabaab i Somalia.

Ikke bare har USA som anser seg som «Gods own Country» skapt helvete på jord for kristne over hele Midtøsten og deretter snudd ryggen til halshugginger og voldtekt av barn i tillegg til alskens unevnelige grusomheter. Amerika synes også å være blind, dum og døv i forhold til problemene noe som er ille nok. Men i tillegg til dette har Vestens utenrikspolitikk feilet totalt. Man har feilet ved å undervurdere den religiøse troens enorme betydning i landene man har invadert. Vestens mest fatale utenrikspolitiske tabbe er at anvendelsen av den vestlige sekulære tankemodellen som krever et klart skille mellom organisert religion og politikk kunne implementeres i resten av verden uavhengig av kulturell eller religiøs bakgrunn.

Den uungåelige katastrofen for vestlig Midtøstenpolitikk er en dyptsittende feilslutning i denne antagelsen. Religiøs overbevisning er en av hovedgrunnen til avvisningen av vestlig demokrati utenfor vesten i tillegg til tidligere feil i løpet av de to siste tiår. Vestlig avvisning av religion som en valid faktor i virkelighetens verden kan snu den politiske agendaen opp ned og gi fordeler for Russland.

Angrep på kristne i Midtøsten gir grunn til bekymring. For mange nasjoner og folk utenfor Vesten innebærer modernitet å vende tilbake til sine religiøse røtter. Det 21 århundre tillater derfor ingen adskillelse mellom geopolitikk og religion. Vladimir Putin har forstått dette. I februar 2012 avla han et høytidelig løfte til den Russisk Ortodoxe Kirke om at beskyttelse av forfulgte kristne over hele verden ville være et kjernepunkt i hans utenrikspolitikk.

Selv om den umiddelbare årsaken til Russlands intervensjon i Syria er kamp mot terrorisme, spiller beskyttelsen av den kristne arven i Syria en avgjørende rolle. De mest feirede helgenene blant Kristne Ortodokse var Syrere inkludert Ephraim Syreren, Basil den store og St. John Chrysostom.

Overhodet for det Synodale Departement for kirke og sosiale relasjoner, erkebiskop Vsevovlod Chaplin avga følgende uttalelse i forbindelse med Syrias forespørsel om militær intervensjon i form av luftangrep mot ISIS i Syria: «Enhver kamp mot terrorisme er moralsk; vi kan sågar kalle det en hellig kamp.»

Chaplin henviser ikke til en kamp mellom religioner - snarere det motsatte - den moralske forpliktelsen til å kjempe mot ondskap. Men for å kunne føre en slik kamp trengs mer enn våpen og strategi. Det krever spirituell styrke. Russland hentet sin spirituelle styrke etter den kalde krigen fra en mektig og kraftfull gjenfødelse av den ortodokse kristne tro mens Vesten har forlatt sin kristne identitet. Øst og Vest har byttet roller som kristen stormakt og forsvarer av den kristne tro.

«Kristne land kan kun overvinne  pseudo - islamsk ekstremisme ved å basere seg på tradisjonelle religiøse verdier» tror Chaplin. «Sekularismen vil aldri være i stand til å hamle opp med utfordringen fra religiøs fanatisme og ekstremisme som vokser frem i Europa i dag. Sekularismen vil alltid tape mot religiøs eller pseudo - religiøs ekstremisme. Selv om sekularismen skulle avverge religiøs og offentlig radikalisme ved hjelp av makt og penger i noen tid vil det ikke vare lenge, bare 20-30 år,» sa presten under en kultkonferanse i Slovenia: Neo-paganisme og sekularisme: «Faren ved det kristne ethos’ forfall.» Med andre ord: Noe vil vinne over ingenting hver gang.

Pga. sin sekulære ideologi er ikke lenger Vesten i posisjon til å forsvare kristne interesser i verden slik det tidligere gjorde i århundreder. I dag skaper Vesten terrorisme og religiøs fanatisme som sprer bloddryppende skrekk. Russland er den eneste stormakt i dagens verden som påtar seg ansvaret for å beskytte forfulgte kristne.

Det faktum at Putin nå er de forfulgte kristnes beste venn og største håp vil ha en strategisk virkning som når langt ut over Midtøsten. Denne spirituelle dimensjonen i russisk utenrikspolitikk er blitt fullstendig ignorert av vestlige medier.

Det er 2,300 millioner kristne i verden. To tredjedeler av disse lever utenfor den vestlige verden og utsettes for forfølgelse overalt. Ifølge «Open Doors» myrdes 322 kristne pga. sin tro hver måned. 214 kirker og kristne eiendommer er blitt ødelagt og 772 hendelser som innebærer ulike former for vold utøves mot kristne. 

Minst 15000 kristne flyktet på en uke fra IS-militante som truet med å storme Sadad, et gammelt kristent samfunn nord for Damascus der menneskene fortsatt snakker aramaisk, Jesu eget språk.

En mengde kristne kirker og helligdommer er blitt bombet og fullstendig smadret av ISIS bl.a. gravstedet til Det Gamle Testamentes profet Jona i Mosul.

De forfulgte kristne er i desperat behov for en «champion», en sterk og mektig makt som er i stand til og villig til å forsvare dem. Det er selvsagt at de aksepterer slik hjelp når de får den. Syriske kristne har gitt uttrykk for enorm begeistring og takknemlighet over at Russland har tatt avgjørende skritt for å sette en stopper for nedslaktingen av kristne som har pågått i mer enn fire år.

For mange Kristne overalt i verden kan Putin bli det 21 århundres Constantin, den romerske keiseren som hjalp de kristne i sin tid ved å sette en stopp for forfølgelsen av kristne i Romerriket. Constantin overførte også privilegier til den kristne kirken og tillot den å bli sterk nok til å ha innflydelse i samfunnet. Det kan vise seg at Putin i et historisk perspektiv kan komme til å spille den samme rollen i dagens virkelighet og gjenskape rollen som den kristne supermakt som Vesten engang hadde, men som Vesten har forlatt.

Når vestlige medier nevner Putins erklæring om å beskytte forfulgte kristne analyseres det konsekvent som et geopolitisk verktøy uten rot i genuin kristen tro. Vesten beskriver Putins tro som et kynisk spill for å promotere sine politiske interesser. Imidlertid demonstrer dette den ekstreme uvitenheten i Vesten om den spirituelle utviklingen som har funnet sted i Russland etter kommunismens fall og den kalde krigens slutt.

I sin selvbiografi «Første Person» som utkom i 2000 fastslår Putin at den viktigste koden i russisk lovgivning bør være moralske verdier og at Russland må ha full oppmerksomhet på sin spirituelle posisjon på samme måte som man er opptatt av Russlands politiske og geografiske posisjon. Dette indikerer at President Putin har en dyp forståelse for det faktum at i denne verden har det åndelige grunnlaget for de politiske realitetene en dyp effekt på hvordan en kultur utvikler seg. En kultur med alle muligheter trenger et kompass som stikker dypere og varer lenger enn det som er politisk fordelaktig i øyeblikket eller det sekularistiske «gjør som du vil» - prinsippet. 

De mange kristne som er sveket av Vesten ser nå mot Russland etter håp og beskyttelse og dette kan åpne en ny vei til global innflydelse for Russland. Russlands erklærte beslutning om å beskytte kristne har vokst raskt i betydning for millioner av kristne verden over. Ved å påta seg denne rollen er Russland blitt en «game changer» for kristenheten og det innebærer samtidig et potensiale for å endre Russlands rolle i verden. 

Den engelske versjonen kan leses her: 

https://www.rt.com/op-edge/321447-christians-isis-religion-putin/

Kommentar #1

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Religion og sekularisme

Publisert nesten 6 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Pga. sin sekulære ideologi er ikke lenger Vesten i posisjon til å forsvare kristne interesser i verden slik det tidligere gjorde i århundreder. I dag skaper Vesten terrorisme og religiøs fanatisme som sprer bloddryppende skrekk. Russland er den eneste stormakt i dagens verden som påtar seg ansvaret for å beskytte forfulgte kristne. Det faktum at Putin nå er de forfulgte kristnes beste venn og største håp vil ha en strategisk virkning som når langt ut over Midtøsten. Denne spirituelle dimensjonen i russisk utenrikspolitikk er blitt fullstendig ignorert av vestlige medier.

Veldig interessant stoff  du legger fram for oss her!

Kan jeg oppsummere dette med, at kristne ikke forfølges så mye på grunn av sin tro, men på grunn av at de har omsluttet sekularismen? At de på denne måten har akseptert den vestlige verdens politikk som fraviker de lover som tidligere har vært sendt ned til jordens folk? For du skriver:

"Pga. sin sekulære ideologi er ikke lenger Vesten i posisjon til å forsvare kristne interesser i verden slik det tidligere gjorde i århundreder. I dag skaper Vesten terrorisme og religiøs fanatisme som sprer bloddryppende skrekk. Russland er den eneste stormakt i dagens verden som påtar seg ansvaret for å beskytte forfulgte kristne."

Jeg leser med glede og undring hvordan østen løser denne krisen i det som sies her:

"For mange nasjoner og folk utenfor Vesten innebærer modernitet å vende tilbake til sine religiøse røtter. Det 21 århundre tillater derfor ingen adskillelse mellom geopolitikk og religion. Vladimir Putin har forstått dette. I februar 2012 avla han et høytidelig løfte til den Russisk Ortodoxe Kirke om at beskyttelse av forfulgte kristne over hele verden ville være et kjernepunkt i hans utenrikspolitikk."

Da blir det og lettere å forstå hvordan det i vår kultur er angrep på  ALLE religioner og sterke forsøk på å sette dem opp imot hverandre. 

Takk for innlegget

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #2

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Vestens svik.

Publisert nesten 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Kan jeg oppsummere dette med, at kristne ikke forfølges så mye på grunn av sin tro, men på grunn av at de har omsluttet sekularismen?

Min forståelse av det du siterer Thranholm på er vel heller at hun hevder at Vesten blir ikke lenger regnet som noe kristent kraftsenter å søke støtte, hjelp eller sette sitt håp til fordi Vesten har forlatt sin kristne identitet til fordel for sekularismen og forholder seg likegyldig og passivt til den enorme forfølgelsen av kristne i dagens verden. 

Vestens likegyldighet og manglende engasjement i lidelsene til Midtøstens kristne har jo i utallige tråder vært poengtert her på Vd. Bl.a. av Jan Hårstad. 

Men den spirituelle oppvåkningen som har skjedd i Russland etter kommuniamens fall og Putins åpenbare engasjement i de forfulgte kristnes tragiske skjebne har kristne både i Midtøsten og Afrika fått med seg selv om vi knapt har hørt om det.

Russland fremmet for en tid tilbake et resolusjonsforslag i FN med anmodning til verdens nasjoner om å stå opp mot forfølgelsen av kristne. Resolusjonsforslaget ble nedstemt av bl.a. Norge med henvisniong til mistenkeliggjøring av Russlands motiver.

Forøvrig takk for en hyggelig tilbakemelding. Og Iben Thranholm er en teolog, debattant og journalist det er interessant å følge. Meget kunnskapsrik, ukonvensjonell, fri og selvstendig! 

Kommentar #3

Johan Rosberg

24 innlegg  442 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Tror jeg forholder meg til Stefanus. Les og bli oppglødd! :)

Kommentar #4

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Stefanus.

Publisert nesten 6 år siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Tror jeg forholder meg til Stefanus.

Takk for respons.

Er ikke helt sikker på om jeg forstår ditt lille hint riktig, men slik jeg forstår deg ser jeg at du kan ha et poeng. 

Da de store kristendomsforfølgelsene opphørte i år 303 så mange kristne på den tiden I likhet med våre dagers jihadister martyriet som den høyeste form for offer. Martyriet var for dem den fullkomne Kristusetterfølgelse.

 Antonius den store som regnes som grunnleggeren av bevegelsen «Ørkenfedrene», så eremittilværelsen i ørkenen med ensomhet, streng askese uten enhver form for sanselige goder og nytelser som et alternativ til martyriet og derfor den høyeste tilgjengelige form for Kristusetterfølgelse. Slik Kristus led måtte hans tilhengere lide for å bli Kristus lik. Bevegelsen vokste i stort omfang og fikk enorm betydning for kristendommens og kirkens utvikling, vekst og betydning.

Jeg må innrømme at det er lett å tenke slik så lenge vi kan sitte på avstand og gasse oss i godstolene våre, men kanskje er kristendommen «rykket tilbake til start»? Kanskje er de alle Stefanuser? Kanskje bærer dagens drap og råskap mot kristne bud om en ny vår for kristendommen?

Hvis det er slike eller lignende baner du tenker i har du et godt poeng. Men forfølgelsene må engang opphøre også i dagens verden. Alternativet er kristendommens utryddelse. Går historien i sirkler står Iben Thranholms spådom seg fortsatt. Men ingen kan se den allmektige Gud i kortene. Heldigvis. 

Kommentar #5

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Jeg er ikke så sikker på at trådstarter har rett i sine teser om Putins kristne misjon. Dette dukket opp et annet sted, og det er litt ekkelt å se Slagsvolds store stjerne omtalt så urettferdig og hånlig som her

https://www.commentarymagazine.com/articles/russia-great-forgetting/

Appelbaum har vist seg som en stor og troverdig forfatter om Russland og det gamle Sovjet før. Hun er åpenbart ikke forelsket i regimet som etter et lite avbrekk igjen er kommet til makten. Når vi tenker på statsdannelser og reformer fx i Afrika og Midt-Østen kan vi tenke på hvor vanskelig det kan være, og hvor lett det er å manipulere seg tilbake til den uønskede situasjonen. 

En annen som har beskrevet den prosessen grundig er Milton Friedman i sitt Status-Quo-Tyrranniet. Han forteller grundig om metodikken til motkreftene. Det er nesten synd at han ikke fikk leve til å oppleve nettopp dette store paradigmeskiftet regregere til fodum. Heldigvis er arven etter ham bevart i bokform. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere