Lilli Spæren

172

Hvem kjenner sine synder

Publisert: 14. okt 2015

Hvem kjenner sine synder og kan be forbarm deg over meg min Gud?

Det durer og larmer så høyt omkring oss om at alt som er mulig er også lov.

Du er klok hvis du finner smutthull i lovverket, det er da ikke å bryte et bud.

Å dømme sin neste er kun å varsle, hvordan skulle det ellers gått om alle sov.

 

Så går jeg ofte forbi en tigger, som helst skulle hatt hjelp i sitt eget land.

I beste fall smiler jeg, kun sjelden fyller jeg den utstrakte koppen med penger.

Så kan jeg likeså sjelden gå til messe og føle jeg har gjort noe riktig som holder vann.

Men det skurrer har jeg nok med mitt eget, takker jeg derfor for at jeg selv har alt det jeg trenger.

 

Ingen har bedre regnskap med debet og kredit enn den som har lite hjerterom.

Selv hellige ønsker kan lett bli bedrag å ville noe men uten å gjøre blir ofte til snakk.

Å snakke er lett og snakke seg bort er en fristelse, jeg har så mangt jeg mener noe om.

Synden er innvevd i hele mitt liv, jeg trenger til frelse ganske enkelt og kan bare si takk.

 

Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Selverkjennelse? Tja...

Publisert nesten 6 år siden

Jeg bekjenner nok ikke alle mine synder. Men jeg bekrefter dem, dessverre. Gudserkjennelsen vil alltid være begrenset, også troens sådanne. I troen erkjenner jeg ikke alt om Gud, men jeg erkjenner det som er vesentlig å vite; at Guds nåde og kjærlighet er et kall til frihet.

En frihet som åpner seg med mitt uforbeholdne ja.

Og fra dét punktet er jeg endelig fremme. Fremme ved start. Til å bli det mennesket Gud har skapt meg til. Jeg ser den jeg egentlig er når jeg speiler meg i Kristus. Når evighetens lys der befrir min indre tone - fornemmes en hellig resonans som føder skapende dialog med selve Livet. Å åpne for Gud er en svimlende akt hvor egoets uegentlighet nådefullt blir omfavnet av selvets Gudegitte kjærlighet: Og så forundret sanne at jeg allerede ånder i treenighetens veldige hjerterom. En levende kraft potensert i dåpen.

Slik må det være å fødes på nytt.

Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

De som er "født på ny" er mistenkelig like alle andre

Publisert nesten 6 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Slik må det være å fødes på nytt.

Jeg leser og hører stadig vekk kristne som hevder at de er "født på ny" og er blitt "opplyste". Det er nesten synd å si det, men alle disse nyfødte menneskene minner mistenkelig mye om alle andre. De er gjennomgående hverken bedre eller dårligere enn gjennomsnittsmennesket.

Jeg mener, burde man ikke forvente at de som bruker såpass store og pompøse ord, burde fremstå på en måte så også vi andre kunne ta del i, eller i det minste merke et aldri så lite snev av deres gjenfødelse?

Men nei, de fremstår på alle måter som helt ordinære mennesker, med helt ordinære menneskelige egenskaper og behov. Ja, de blir endog ofte hovmodige og nedlatende overfor annerledes troende, og mange mener sågar at vi som tror feil, skal lide i evighet eller tilintetgjøres av Gud.

Og dette sier de som om det var den største selvfølgelighet at alle andre enn dem selv og deres medtroende skal knuses. Det affiserer dem ikke. Ja noen synes til og med å mene at alle de som knuses av Gud, selv har gjort seg fortjent til det. Og noen medfølelse med alle dem som skal lide, er ytterst vanskelig å spore.

Ellers er det nesten litt komisk å se hvor utrolig vanskelig det er for mange kristne å la være å synde. De er stadig opptatt av sine grove synder. Det er fristelser her og fristelser der, og kristne flest går visst i fella hele tiden. Synd og atter synd.

Selv er jeg ikke spesielt mye bedre enn andre. Jeg både nyter alkohol og fet mat. Jeg kunne sikkert mosjonert mer. Tidligere røkte jeg også, men den lasten har jeg gitt opp.

Likevel finner jeg det merkverdig lett å unngå å synde. Jeg hverken stjeler eller lyver - vel, vel, kanskje en liten hvit løgn i ny og ne da, sånn som at jeg ennå ikke har fortalt den yngste datteren min at julenissen faktisk ikke eksisterer.

Ikke kjører jeg for fort heller. Jeg er snill mot mine barn, selv om jeg også setter rimelige grenser for dem. Jeg er ikke utro, jeg gir til mine faste nødhjelpsprosjekter, slenger som regel en slant i pappbegre som blir satt fram foran meg og betaler på parkometeret.

Skal jeg være ærlig, tror jeg Gud er rimelig godt fornøyd med meg.

Men jeg er alstå ikke født påny, ikke opplyst i ånden og vil ikke få evig liv, i følge den rette læren.

Vel, vel, så får jeg gå rett i grava da! Dau som en sild!

Takk likevel, Gud, for at du har gitt meg livet!

Din ærbødige tjener, Sverre.

Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Kristus, troen... og vi:

Publisert nesten 6 år siden

Vel. Siden jeg er en bekjennende kristen, katolikk (med jødiske gener!) - sågar i retning et kloster - så tillater jeg meg å påpeke at skriften, bekjennelsen og tradisjonen er kilden hvor bønnen, meditasjonen og sakramentene er den pulserende dynamiske åpning og svar til Gud... under velvene. Synd er adskillelse. Forsoning er gjenforening. Og her bare noen ord hentet fra bibelen. Har man bibelen som kilde, så vet man at relevante illustrasjoner her finnes det flere av. Først fra Johannes:

Kristus: "Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny. Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike. Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder."

Og fra Lukas: "Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem".

1. Pet. 1,3: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.

1.Pet.1,23: "Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende Ord som er og blir

Vendingen "å bli født på ny" er en nøkkel gitt av Herren selv, og helt vanlig i kristen troslære. Og har vært det i snart 2 000 år. Vi er underveis, men ikke på måfå. Kristus: "Den som søker, den vil finne". Men det forutsetter nok en aktiv åpenhet og holdning fra min side; nemlig at jeg da faktisk også aktivt søker. Skal jeg så finne noe, så er det vanskelig å finne noe om jeg sta og kritisk blir sittende og vente... langt på vei overbevist om at det intet er å søke   -   eller at det jeg burde søke ensidig skal foreta en gjennombrytende handling som ikke bare skal bryte mitt intellektuelle forsvar tilstrekkelig ned, men også skal samsvare med mine forventninger og krav. Og så eventuelt dog mene å kunne gripe dette der fremme om hendene og hjertet like vel allerede er fulle. Gud skal m.a.o. vær så god følge de premisser jeg har definert og forutbestemt.

Det er ikke avstanden til alteret som er det vesentlige; men retningen som er valgt.

Romanska bågar

Inne i den väldiga romanska kyrkan
trängdes turisterna i halvmörkret.
Valv gapade bakom valv och ingen överblick.
Några ljuslågor fladdrade.
En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade genom hela kroppen:
”Skäms inte för att du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det är som det skall.”
Jag var blind av tårar
och föstes ut på den solsjudande
piazzan tillsammans med Mr och Mrs Jones,
Herr Tanaka och Signora Sabatini,
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv oändligt.

(Tomas Tranströmer)

Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Skal jeg være ærlig, tror jeg Gud er rimelig godt fornøyd med meg.

Bakgrunnen for dette diktet er at jeg har observert at allmennreligiøsiteten er svært utbredt.

Det snakkes om Gud som om han bare har et beskjedent ønske om at vi skal være greie og snille, så vil det selvfølgelig gå bra til slutt. Dermed kan vi gjøre mye som strider imot Guds åpenbare vilje, bare vi er snille når vi gjør det.

Tale om synd, soning og korsdød er tabu. Vi senker lista for egen del og regner med at Gud gjør det samme.

Problemet med dette er at det heller ikke finnes noen trøst for det urolige hjertet når døden står for døren. Da aner vi kanskje at dommeren i oss selv ikke er helt til å stole på.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere