Verdidebatt

Må ein ha Gud for å få god moral

Moralens grunnlag. Sjå vekk grå dei 2 første setningane i innlegget

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ja eg trur eg forstår kva du meiner, men eg er litt usikker på om eg ordla meg heilt presist i går. Det eg meinte var i alle fall dette. For det første stort sett alle mennesker har den oppfatningen av at dei bør oppføre seg på ein bestemt måte, ein ide dei ikkje kan skyve frå seg. Og for det andre at dei i virkeligheten ikkje oppfører seg i samsvar med denne ideen. De kjenner naturens lov; de bryter den. Disse to kjennsgjerninger er grunnlaget for all klar tenkning om oss selv og om det universet vi lever i. ( henta frå C.S. Lewis si bok ;) ) Limer inn liten oppsummering av neste kapitlet i boka, eg skal på kamp nå, så eg må gå, kan fint fortsette etter kampen :D 1. Kan det være instinkt? Nei, mener Lewis: 1. Opplevelsen av instinktet er forskjellig fra opplevelsen av Moralloven: Moralloven synes å stille seg over instinktene og bedømme dem. 2. Om vi kjenner konflikt mellom et instinkt (f.eks. om sikre eget liv) og Moralloven (å redde en annen), skulle jo det sterkeste instinkt vinne. Vår erfaring av dette tilsier at Moralloven ofte oppleves som den svakeste av impulsene, og likevel regner vi den som den rette. 3. Dersom Moralloven var instinkt, burde vi kunne finne en impuls inne i oss som vi alltid må kalle "god". Det finner vi ikke. 2. Kan det være konvensjon? Det vil si: Er det bare noe vi har blitt enige om? Her påpeker Lewis der er en forskjell på moralloven og konvensjoner. Moralloven ligner på matematikken ved at den gir oss virkelige sannheter som gjelder på tvers av kulturer. 1. Tross forskjeller mellom kulturer, kan man gjenkjenne den universelle moralske lov overalt. 2. Dersom vi skal kunne si (som alle gjør) at noen kulturer (kannibalisme) eller perioder (f.eks. Hitler-Tyskland) er dårligere enn andre, må vi henvise til noe over kulturene. 3. Kan det bare være noe som lønner seg (kalt pragmatisme)? Det virkelige spørsmålet bak dette er hvorfor "lønner" noe seg? Hvorfor "lønner det seg" å være uselvisk eller rettferdig? Om det "lønner seg" for resten av samfunnet, hvorfor skal jeg bry meg om samfunnet? Det som "lønner seg" for noen, trenger ikke gjør det for andre. 4. Kan det være "Livskraften"? Men er dette en tenkende, personlig (som Gud), eller upersonlig kraft? Om den er upersonlig, hvordan kan den ha en "hensikt" eller "moral"? Er alt som "Livskraften" utfører, slik som utryddelse av arter, kriger osv., moralsk høyverdig? Ingen av disse forklaringene synes å komme til rette med morallovens vesen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt