Verdidebatt

Den konfesjonelle evangeliske lutherske kirke

Når splittelsen i folkekirken blir et endelig faktum, kan det være et godt alternativ for noen menigheter å slutte seg til LBK som er den lutherske bekjennelseskirke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den lutherske bekjennelseskirke LBK er medlem av Den konfesjonelle evangelisk - lutherske konferanse (KELK) som er en sammenslutning av lutherske bekjennelseskirker over hele verden og som ble stiftet ved det konstituerende møtet i Oberwesel i Tyskland 27-29 april 1993.

Den lutherske bekjennelseskirke LBK er en kirke som tror, lærer og bekjenner at Bibelen er Guds ord og dermed helt gjennom pålitelig og ufeilbar. Den er den eneste norm, regel og rettesnor for tro, lære og liv. Ingen andre skrifter av eldre eller nyere dato får likestilles mot den Hellige skrift, men må underordne seg denne.

LBK er en luthersk, evangelisk frikirke som står i kirkefellesskap med lutherske bekjennelseskirker over hele verden og KELK består av over 20 medlemskirker fra alle fem verdensdeler.

LBK fikk sin første menighet i Norge (Den lutherske forsamling i Avaldsnes) i 1978. LBK har sine røtter i Oldkirken og den lutherske reformasjonen.

Lutherrosen er den lutherske kirkes eget merke som består av et kors midt i et rødt hjerte som hviler på den hvite messianske rosen med grønne, friske blader. Rundt rosen går det en gullring som symboliserer evigheten. Innenfor sirkelen står også bokstavene VIVITsom er latin for Han Lever".

Mens Luther oppholdt seg på borgen Coburg, ga han kurfyrste Johann Fredrik et segl av gull med Lutherrosen som han siden 1516 hadde tatt ut av sitt familievåpen og tolket som et symbol for sin teologi.

"Da De spør meg om seglet er det rette, vil jeg gi Dem del i mine første tanker om hvordan jeg vil oppfatte seglet som et symbol for min teologi. Det viktigste skulle være et kors i et hjerte for å minne meg om at troen på den korsfestede gjør oss salige. Men et slik hjerte skal stå midt i en hvit rose og vise at troen skjenker glede, trøst og fred; derfor skal rosen være hvit og ikke rød, for det hvite er åndenes og alle englenes farge. En slik rose i et himmelfarget felt for å vise at denne glede i ånden og i troen er en begynnelse til den kommende himmelske glede. Og om det himmelfargede feltet skal det være en gylden ring, for å vise at denne salighet i himmelen varer evig, og at den også er kosteligere enn alle gleder og alt godt, likesom gullet er det høyeste, edleste og kostbareste metall."

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt