Verdidebatt

Nosaybas blomster

Jeg ble veldig glad da datteren min kom på besøk og vi bestemte oss for å handle noen planter slik at vi kan plante dem i vår hage

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så kan hun ta vare på dem hver gang hun er på besøk. Hun valgte å kjøpe 5 stemorsblomster og kalte dem alle opp etter hennes navn"Nosaybas blomster" På veien hjem traff vi en gammel mann. Han bar så mange poser og det så ut som han hadde vondt i det ene beinet.

Jeg spør datteren min om vi skal hjelpe ham og hun var enig. Jeg gikk bort til han og spurte han veldig høflig om han trengte hjelp, svaret hans var litt sjokkerende.

-Nei, jeg trenger ikke hjelp svarte han og om jeg hadde gjort det ville jeg ikke hatt hjelp fra en svarting.

Jeg kjente varmen bre seg i ansiktet og uten å tenke sa jeg til ham at jeg er ikke så svart og datteren min er lysere så la henne hjelpe deg. Svaret var fremdeles nei. Han tok en liten pause og satte posene på bakken og sa til meg: Hvor lenge tror du det går før hun lille her blir giftet bort til et Alqaida medlem i Afghanistan?

Heldigvis var Nosayba opptatt av blomstene og ikke oss voksne. Dette var ikke en diskusjon for små barne ører. Jeg svarte han rolig, når den tiden kommer og hun skal gifte seg så vil jeg være fornøyd med å få komme.

Jeg tror ikke vi bestemmer like mye over livene til våre barn som våre foreldre gjorde. Han fikk ingen hjelp til bæringen men likevel gikk vi ved siden av hverandre og diskuterte religion,bortgiftning og våre barns framtid. Han var rolig og tildels grei helt til jeg fortalte at vi var palestinere. Da ble han hissig igjen og hele regla med Hamas, deres raketter og alt det det de gjør mot Israel. Endte opp med å takke ham for turen og diskusjonen og vi gikk hver vår vei.

Jeg synes vi alle har en jobb og gjøre med fordømming av andre mennesker med tanke på utseende eller religion.Vi må akseptere hverandre og prøve og leve sammen i dette flotte landet. Jeg håper og tror at fordømming og rasisme aldri vil vinne over medmenneskelighet.

For 4 uker siden dømte jeg en fotballkamp og blåste frispark mot en spiller. Han kom løpende bort til meg og lurte på om jeg hadde dømt frisparket fordi han var utenlandsk. Jeg holdt han på skulderen og sa, min venn, jeg blåste fordi du gjorde en forseelse som betyr frispark. Dette har ingenting med hvem du er. Jeg er like utenlandsk som deg så slutt og tenk på den måten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt