"Følg pengene"

I dag er Den norske kirke finansiert av både Stat og kommune. Kommunen finansierer den lokale kirke. Staten finansierer prestetjenesten, bispedømmenivået og sentralnivået i kirken. Vi snakker i prinsippet om to selvstendige virksomheter.

Vi står ovenfor en storstilt kommunereform, der antall kommuner skal reduseres til kanskje 100 nye kommuner. Ingen vet om finansieringen av den lokale kirke vil flytte med på lasset når kommunereformen settes i verk.

Samtidig er det et åpent spørsmål om Stortinget velger å finansiere kirken gjennom en felles livssynsavgift for alle eller ikke. Det er naivt å tro at Stortinget på lengre sikt vil finansiere kirken med særskilte bevilgninger. Vi kan like det eller ikke, men å gjennomføre en høring om den fremtidige kirkeordningen før kommunereformen er på plass - og før det er avgjort om det skal innføres en livssynsavgift, er etter min mening bortkastet.

Å ta stilling til Fellesrådenes og Bispedømmerådenes oppgaver i fremtiden, er ikke mulig før vi kan "følge pengene." Men mens vi venter på hvordan dette blir, kan vi gjennomføre en soknereform. For soknestrukturen er lite avhengig av hvordan driften av kirken skal finansieres. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke, og vi trenger en styrking av soknets stilling og selvstendighet nå. I nåværende kirkestruktur har fellesrådet fått altfor stor makt og innflytelse på bekostning av soknet. Her trengs en reform - og det er ingen grunn til å vente med å ta tak i dette. Reformarbeidet kan begynne nedenfra.

I mellomtiden kan vi leve godt med at kirken fortsatt er to virksomheter. Slik har det fungert siden 1997 - og vi kan klare det noen år til. Kirkerådet har nå overtatt det statlige arbeidsgiveransvaret og kan, sammen med Bispedømmerådene, videreføre denne rollen om trent som før. Så lenge kommunene finansierer driften av den lokale kirke, vil fellesrådene bestå, selv om en godt kan gripe fatt i og endre ansvarsfordelingen mellom sokn og fellesråd nå.

En må gjerne tegne noen grunnriss av en ny struktur, hvis kirken blir finansiert av en livssynsavgift og bevilgningene fra kommunene faller bort. Det som i alle fall skjer da, er at fellesrådene blir løst fra kommunegrensene og kan organiseres fritt og uavhengig av disse. Hvordan dette skal gjøres - og om vi i det hele tatt vil trenge fellesråd, er ikke godt å si.

Så glem en tidkrevende høring nå.  Begynn med å revidere soknets stilling - og gi soknet beslutningsmyndighet og ansvar for sin egen virksomhet. Fellesrådet bør i fremtiden være en tjenesteyter for soknet, ikke et råd som bestemmer premissene for soknets arbeid.

"Følg pengene" - så finner vi forhåpentligvis løsningen!