Er homofili synd eller politikk?

Så hvorfor spør ingen Shoaib Sultan om hans politiske ståsted? Er det fordi han er muslim, og født i et annet land? Påvirker dette hans evne som politiker? Påvirker det vår oppfatning av ham? Bestemmer hans tro og etnisitet hvilke rammer han kan virke innenfor?

På meg virker Sultan som en godt skikket politiker: han har hatt en rekke viktige verv, flere har vært i rene minefelt, og han har kommet ut av dem på en forbilledlig måte. Ingen riper i lakken, enda anledningene har vært mange. Alt man kan bruke mot ham, er en uttalelse fra 2007.

Shoaib Sultan er aktiv i sosiale medier, han deltar stadig i paneldebatter, holder foredrag, skriver artikler og kronikker. Sultan er til daglig rådgiver ved Antirasistisk senter, med ekstremisme som hovedfelt. Allikevel er ingen interessert i politikeren for annet enn hans personlige syn på homofili og synd. Det er trist.

Andre politikere sklir glattere gjennom på vei mot toppen. Så hvorfor blir Sultan avspist med spørsmål om hans personlige syn på sex og tro, i den grad at det får skygge for politikeren? Kommer han i posisjon for ordførerstolen, er det som representant for sitt parti, hvis politikk han skal målbære. Han går neppe for et sultanat.

Hareides syn på homofili

Jeg ble nysgjerrig, og forsøkte å finne ut hva andre kjente politikere mener om synd og homofili. Jeg klarte ikke å finne at våre "helnorske" politikere må svare på hva de mener om homofili, og om de mener homofil praksis er synd hvis de har en tro.

Så sent som i 2009 omtalte KrF – altså Kristelig folkeparti - den nye ekteskapsloven som "unaturlig", og som en hån og trakassering av Gud. Det aner meg at det hadde blitt et voldsomt rabalder om Shoaib Sultan hadde uttalt noe sånt. For hva er vel et helt kristelig parti med mange av sine velgere, opp mot en enkelt muslimsk politiker?

Endringen av ekteskapsloven førte med seg utvidede rettigheter til homofile og lesbiske par, blant annet til adopsjon. Partnerskapsloven ble opphevet, da den skulle være overflødig. KrF stemte mot lovforslaget, sammen med Frp. KrF vedtok at partiet skulle fortsette å kjempe mot loven. Det skulle vært politikeren Sultan.

Jeg googler Knut Arild Hareide, som suste opp som medieyndling i 2009 for å gå mot moderpartiet i homofilispørsmålet. Siden alle vet at Bibelen uttrykkelig sier at homofili er synd og skal straffes med døden, regnet jeg med at også han har måttet forsvare og avklare sitt syn på dødsstraff for homofili, og om homofil praksis i hans øyne er synd. Det har ikke vært mulig å finne ut hva Knut Arild Hareide mener om spørsmålet. Derimot er politikken han står for, blitt omtalt. Hans politiske handlinger. Politikeren Knut Arild Hareide. Ikke den troende privatpersonen.

Kirken og homofili

12. september 2008 forsøkte Oslo-biskop Ole Christian Kvarme å stanse forbønnshandling for Gard R. og Lasse Sandaker-Nielsen, fordi han mente det var regelbrudd, og en ekteskapslignende handling, som kirken, du vet den med nestekjærligheten, ikke skulle utføre.

13. august 2011 måtte Sara Elisabeth Moss og Elisabeth Fongen reise til Sverige for å gifte seg, fordi den norske kirken nektet å vie dem. Ekteskap mellom likekjønnede er synd i den norske kirke.

Frp og homofili

I 2009 stemte Frp mot den nye ekteskapsloven, og tapte sammen med KrF med 41 mot 84 stemmer. I 2012, tre år senere, bestemte Frp at de skulle bli mer liberale, og vurdere å myke opp sin holdning til likekjønnede par.
Først i januar 2014 erkjenner Frp at de "henger etter", og beslutter å ikke kutte i støtten til homofiles interesseorganisasjoner for denne gang. Frps likestillingsminister Solveig Horne har da skapt bekymring med sine uheldige uttalelser om skyldfordeling ved voldtekt, eventyrlesning for barn om homofili, og at barnehagen bør ta ansvar for når det er på tide å snakke om "annerledes" seksualitet. Noen vil sikkert følge opp og spørre om hennes personlige mening om det å ha "annerledes" seksualitet – for i hennes tilfelle får det utslag for politikken: Frp er kjent for å være lite homovennlige. Horne står ikke alene med sitt syn på dem med "annerledes" seksualitet.

Norge og homofili

Straffeloven § 213 av 1902 forbød "utuktig omgang mellom mænd", frem til den ble opphevet i 1972. Seksuell omgang ble likestilt seksuell omgang med dyr:

"Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar.

Med samme straf ansees den, som har utugtig Omgjængelse med Dyr, eller som medvirker dertil."

Homofili opphørte å være psykiatrisk diagnose i 1992.

Homofile diskrimineres fortsatt på mange forskjellige måter, som at de utelukkes som arbeidssøkere, fra boligleiemarkedet, de stigmatiseres, "homo" er et skjellsord, de bankes fortsatt opp. Voldtatte menn tas fortsatt ikke alvorlig.

Er det fortsatt viktigere om muslimen Shoaib Sultan ser på homofili som synd, enn om MDGs Shoaib Sultan vil videreføre eller hindre diskrimineringen vi i det norske samfunnet har og fortsatt utsetter homofile for?