Lilli Spæren

172

Hvordan kan vi beskytte våre jøder?

Det er med stor sorg vi våkner opp på søndagsmorgen og får vite at det har funnet sted en terrorhandling mot jøder på dansk jord.

Publisert: 15. feb 2015

Det er sterkt urovekkende å registrere hvordan jødehatet brer om seg i Europa. Et meningsløst hat mot et folk, som kun er basert på at de er jøder og intet annet.

I Norge er vi vant til å tenke at vi lever i et egalitært samfunn hvor alle har det trygt og godt fordi vi lever i verdens beste land på alle måter.

Nå må vi realitetsorientere oss, for slik er ikke virkeligheten for våre jøder. Og det må vi ikke tåle.

Nå må vi for alvor arbeide med hvordan vi kan beskytte våre jøder. For det første må det ikke stå på penger til politibeskyttelse. For det andre må trusler og vold mot jøder slåes hardt ned på. For det tredje bør det arrangeres fredsmarsj i solidaritet med våre jøder.

VI MÅ IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL DEN URETT SOM IKKE RAMMER OSS SELV.

Dessuten rammes vi alle når noen av våre blir rammet.

Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Det første anslaget var mot et arrangement hvor ytringsfriheten ble diskutert - det er en viktig del av denne trusselen mot våre samfunn. Her ble en mann i 50-årene drept.

Du reiser et stort spørsmål :Hvordan vi kan beskytte jødene i våre land ? Tror det blir en tøff oppgave dersom ikke politikere og myndigheter er seg sin oppgave bevisst og ansvarlig. Det kan bare tiden vise oss. Nei, vi skal ikke tåle dette....

(Hvor trygge vi generelt  er, gjenstår også å se. Ser ut til at Sikkerhetspolitiet - og øvrige myndigheter kan få det travelt).

Kommentar #2

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Steng moskeer og send ut imamer.

Publisert over 6 år siden

Hvorfor vi har så mye jødehatere i Europa? Det skyldes jo alle de agressive islamistene som er kommet til Europa.

Steng de moskeer som utdanner terrorister og send ut imamene som administrer disse.

Kommentar #3

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Vi kan aldri bli trygge nok, dessverre

Publisert over 6 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Hvor trygge vi generelt er, gjenstår også å se. Ser ut til at Sikkerhetspolitiet - og øvrige myndigheter kan få det travelt).

Takk til Spæren for at du tar fram og opp det som har en tendens til å komme i bakgrunnen når noen handler på islams vegne - jødene - bare fordi de er - jøder - når angrepene rettes både mot islamkritikere/ytringsfriheten og jøder.

Vi, som tror, får mer enn noengang anvende det viktigste åndelige verktøyet vi har .. bønn.  Be om Jesu blods beskyttelse over jøder i vårt hjemland og særlig her i utrygge israelfiendtlige Europa.

Når det gjelder sikkerhet, så er vel sannheten at det aldri kan bli sikkert nok.  Dette arrangementet ble annnonsert på denne måten:

Det foregår lørdag den 14. februar klokken 15-17 i Krudttønden, Serridslevvej 2, Østerbro.

TILMELDING SKAL SKE TIL: Helle Merete på helmerbri@gmail.comeller 22 92 70 46

Entré kr. 75 betales KONTANT ved indgangen.

Om debatmødet:

Hvor går grænsen? Er der nogen grænse? Skal man sætte sit liv som kunstner og aktivist på spil? Skæmmer kunst med et politisk budskab for kunstens udtryk? Har vi ret til at være blasfemiske? Og tør vi være det efter terrorangrebet på satiremagasinet Charlie Hebdo?

Mød tre mennesker med stærke holdninger til disse spørgsmål:

Fra Sverige: Lars Vilks, Muhammedtegner og kunsthistoriker

Fra Frankrig: Inna Shevchenko, leder af feministgruppen FEMEN, kendt for sine nøgenaktioner foran blandt andet kirker og moskeer. Er født i Ukraine og bor i dag i eksil i Paris.

Fra Storbritannien: Agnieszka Kolek, billedkunstner og kurator for Passion for Freedom Arts Festival. Kolek er født i Polen og bor i dag i London.

Paneldebatten foregår på engelsk.

Intro: Sociolog og debattør Jaleh Tavakoli og redaktør på Information Niels Ivar Larsen

Moderator: Journalist og forfatter Helle Merete Brix

Arrangør: Lars Vilks Komiteen www.larsvilks.com

N.B. DER ER ALTID SKÆRPET SIKKERHED, NÅR LARS VILKS OPTRÆDER VED ET OFFENTLIGT ARRANGEMENT.

MEDBRING ID. INGEN STORE TASKER TILLADT. SIKKERHEDSTJEK FØR INDGANG TIL SALEN.

Arrangementet er støttet af Statens Kunstfond 

Hvor sikkert dette var ser vi nå.  Hege Storhaug uttaler til Dagen at det som skjedde i København har flyttet tankegangen hennes flere omdreininger i retning av at hun og er eller vil bli et mulig angrepsmål.

Men- hva skal vi gjøre med islam? Mangfoldssamfunnet har en stor og blodig utfordring - islam iblandt oss. Sannheten er at ingen kan beskytte oss - et utvalgt mål er rimelig enkel business å plukke ned - hvis en vil og den som gjør det ser det som en hellig handling og er mer enn villig til å dø uansett bom eller ikke. Vi kan ikke voktes 24/7. Ikke alle har råd til livvakter.

Skal eventuelle fortsatte islamkritikere mer over i KKK kostymer og møtes på hemmelig sted? Skal islamkritikere sitte i en bunkers og sende ut anonyme betraktninger og bli trodd på det? Skal islamkritikere flytte til Kyrkjesæterøra og håpe på tilsnitt av den politibeksyttelse som trolig følger med Krekar?


Eller skal de rett og slett glemme islam? Få seg en hobby - kikke på fugler, samle på frimerker eller ....


Eller skal vi ta et samlet oppgjør med islam en gang for alle, slik at det ikke er noen frontfigurer som utpeker seg og dermed blir targets?


Det er vel her vi er - skal noen få fortsette å våge - eller skal vi som storsamfunn stå sammen - og ta konsekvensene - for dessverre - de kommer - uansett.

Kommentar #4

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Fredens religion?

Publisert over 6 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Steng de moskeer som utdanner terrorister og send ut imamene som administrer disse.

Du har mye rett her. Det som skjer i moskeene får vi aldri vite noe om.

Er det virkelig noen som mener dette er fredens religion?

Kommentar #5

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

En moske er jo i særstilling

Publisert over 6 år siden

Det er jo spesielt en moske som har sendt ut flest syriakrigere og som kan komme hjem som terrorister.

Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Vi som ønsker et godt samfunn for alle, må fokusere på hva som faktisk bidrar til dette. Vi må ikke gå i den grøften at vi skaper fiendebilder som virker motsatt av hensikten.

Det er viktig å skille mellom enkeltpersoners og særgruppers kriminelle handlinger og hele folkegrupper. Det blir derfor meningsløst å kaste skyld på alle muslimer eller alle kristne ( p.g.a Breivik).

Vi må beskytte de spesielt utsatte som er jødene, samtidig som vi må dømme og straffe de som er reelt skyldige.

Det var i så måte fint sagt av Danmarks statsminister, som sa at landet var blitt angrepet på en grusom måte.

Kommentar #7

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Ikke første gang en synagoge blir angrepet i København

Publisert over 6 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Det var i så måte fint sagt av Danmarks statsminister, som sa at landet var blitt angrepet på en grusom måte.

Vi må tilbake til 1985- fra wikipedia: 

Terrorangrebet den 22. juli 1985 var Danmarks første terrorangreb i nyere tid, da to terrorbomber eksploderede i København. Den gruppe, der i 1985 sprængte to bomber mod et amerikansk flyselskab og synagogen i København, holdt til i Uppsala i Sverige. Forud for terroraktionen 22. juli 1985 var der ingen trusler og tilsyneladende ikke andet motiv, end at terroristerne i København kunne få ram på de to landes interesser på behørig afstand.

Senere finder politiet et fingeraftryk på en af bomberne, hvilket førte til anholdelsen af den islamiske terrorist, Mohammed Abu Talb, og den 21. december 1989 blev Abu Talb, Marten Imandi (en palæstinensisk-fødte svensk statsborger) og brødrene Mahmoud og Moustafa al-Mougrabi dømt ved en domstol i Uppsala for en række bombeattentater i København og Amsterdam – begået i 1985. Abu Talb og Imandi blev hver idømt livsvarigt fængsel, mens Mougrabi brødrene henholdsvis blev idømt seks år og et års fængsel for deres medvirken i terrorangrebene. Den 5. oktober 2007 blev Abu Talbs og Marten Imandis livstidsdomme fra 1989 omstødt til en straf på 30 års fængsel. I oktober 2009 blev det rapporteret at Abu Talb var blevet løsladt fra fængslet i Södertälje (dømte i Sverige løslades i praksis efter afsoning af to tredjedele af straffen). Alle fire terrorister havde tilknytning til den palæstinensiske terrororganisation Islamisk Jihad.

Terroraktionen er stadig Danmarks alvorligste, hvor 1 blev dræbt og 32 såret.

Kommentar #8

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Det norske svaret på vår likegyldighet

Publisert over 6 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Vi må beskytte de spesielt utsatte som er jødene, samtidig som vi må dømme og straffe de som er reelt skyldige.

Da de gikk etter jødene

forholdt jeg meg stille,

jeg var ikke jøde?

Dette er det norske svaret på vår likegyldighet. Et svar som vi etterlever hver dag?

Skal det være slik?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere