Lilli Spæren

172

Stolt av en pietistisk livsbakgrunn

Den er en skatt, et dyrebart minne, og et kall til videreføring i en tid med oppløsning av verdier.

Publisert: 5. feb 2015

Jeg kan kjenne på en dyp takknemlighet og en sterk glede over å ha fått vokse opp med en pietistisk livsbakgrunn.

Livet i kirken og livet på bedehuset var i min oppvekst to sider av samme sak. Søndager handlet ofte om begge deler. Først gudstjeneste og «kirkekaffe» hjemme hos venner, deretter bar det til bedehuset der presten som forrettet i kirken også inntok sin plass, for han var av indremisjonsfolket.

Mine foreldre vekslet mellom å være formann i menighetsrådet og formann i indremisjonsforeningen, og familiene på bedehuset hadde et eget lite familiekor som hadde øvelser i hjemmene og opptredener litt rundt omkring.

Bønnemøter, vitnemøter, og vekkelsesmøter var en naturlig del av hverdagen. Fra å være et søndagsskolebarn ble jeg søndagsskolelærer og fikk være med på kurs for søndagsskolearbeidere. Jeg var på utallige leirer både som deltaker, kjøkkenhjelp, leder og til og med leirsjef. Jeg lærte bort indremisjonshistorie til mange små og kjente at jeg var i et åndelig slektskap med Hans Nilsen Hauge.

Dans, alkohol og kino fantes ikke i min verden i oppveksten, og jeg savnet det heller ikke. Jeg visste at min plass var innenfor det kristne fellesskapet som rommet en storfamilie av troende som klappet meg på skulderen og viste at de var glad i meg.

I barndomshjemmet var det ofte husmøter, og bordvers ble sunget foran hvert måltid som familien hadde. Jesus var like naturlig som luften jeg pustet inn, og det opplevdes godt.

Jeg lærte tidlig at Jesus kom for å gi frelse til verden, og at jeg skulle ha en rolle i dette store oppdraget. Jeg skulle aldri dømme noen, men vennlig invitere og aktualisere kallet til omvendelse og tro hos de som ikke hadde tatt del i det.

Jeg kjenner meg rik som har en pietistisk livsbakgrunn. Jeg har følt gjennom hele livet, at jeg hører til i den store sammenhengen, som barn av alle troende til alle tider.

Jeg er stolt av min pietistiske livsbakgrunn.

Kommentar #1

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Min livlige og flotte ungdomstid

Publisert over 6 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Dans, alkohol og kino fantes ikke i min verden i oppveksten, og jeg savnet det heller ikke. Jeg visste at min plass var innenfor det kristne fellesskapet som rommet en storfamilie av troende som klappet meg på skulderen og viste at de var glad i meg.

Jeg skal ikke ta fra deg gleden du har av en pietistisk oppvekst uten dans, alkohol og kino. Og du har sikkert blitt et like godt menneske som meg og andre.

Men at du har blitt noe bedre menneske enn de som har danset og kost seg i ungdommen tviler jeg på. Det som betyr noe er om du har opplevd kjærlighet i oppveksten fra dine foreldre, din familie og ditt oppvekstmiljø. Det å tro at en pietistisk oppvelst automatisk er det samme som kjærlighet vet vi at slett ikke trenger å stemme.

Personlig koste jeg meg med både jenter, alkohol og dans. Og jeg treger ikke et sekund på det flotte ungdomslivet jeg hadde. Selv om jeg nok alltid har trodd at der fantes en Gud ble jeg ikke frelst før i godt voksen alder, og blant annet døpt i Jordanelven. Den dag i dag kan jeg med glede tenke tilbake på en fin ungdomstid.

Så en pietistisk oppvekst trenger ikke betyr noen større nærhet til Jesus i dag.

Jeg er stolt av min livlige of flotte ungdomstid.

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Forskjell på dåpsritualet

Publisert over 6 år siden

Mads Tore Tengelsdal:

Selv om jeg nok alltid har trodd at der fantes en Gud ble jeg ikke frelst før i godt voksen alder, og blant annet døpt i Jordanelven. Den dag i dag kan jeg med glede tenke tilbake på en fin ungdomstid.
_________________________________________________________

Og så døpt i Jordanelven da mann! Du er sannelig en modig mann, var det da du ble frelst og kom til tro? Johannes døpte også i Jordanelven, men alle som ble spurt om de hadde fått DHÅ da, svarte at de ikke hadde hørt at det fantes noen hellig ånd. Det står forresten i Apg.19.2-4, at de heller skulle tro på han som kom etter Johannes. Matt.3.11:Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild...

Tror det står om denne dåpen i Luk.12.49-53, så i dette ligger nok de helliges tålmodighet og tro... 1.Tim.1.15-16.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere