Det er håp for vår felles framtid

Det finnes unge etnisk norske mennesker i vårt vidstrakte land som går en lang og stille vei inn i troens landskap. Som undrer seg, stiller spørsmål og leter etter best tilgjengelig kunnskap om troen de har fattet interesse for, før de konverterer.

De er framtidens brobyggere, for i sin glede over å ha funnet sin trosmessige tilhørighet og plass, så åpner de seg for den sanne dialogen med likesinnede som har gjort andre valg.

De har oppriktig interesse for å lytte til hverandres historier, og slik blir deres egen vei opplyst.

De gleder seg over mangfoldet, kjenner seg igjen i hverandre og blir stadig mere hele mennesker, som er trygge i sine livsvalg.

Til felles har de et inderlig ønske om å søke inn i religionenes innerste kjerne og bli positivt formet av denne. De er ydmyke overfor mysteriene og er genuint glad i sine medmennesker.

Disse unge menneskene er i modning, er enda en uorganisert liten flokk, men de rommer en spire og et framtidshåp for vårt multi religiøse samfunn som er så fullt av spenning og utrygghet.

Mitt håp er at de skal få en felles talestol en gang og være veivisere for de av oss som ønsker en framtid med fredlig sameksistens der gjensidig respekt og forståelse er ingredienser. Det er et håp at deres stillferdige vesen og deres kloke ord skal bli hørt i en kaotisk verden hvor alle skriker høyt for å bli hørt og sett.