Verdidebatt

Engler i himmelen og på jorden

En pågående, unødvendig hissig, debatt mellom ateister og kristne vedrørende engler og englevakt m.m. her på forumet, gjør det nødvendig å minne litt om Bibelens engler, hvem de er, og hva de står for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Engler er langt i fra å være Bibelens hovedtema. Men de er nevnt rundt 300 ganger i Bibelen, og er en åndelig virkelighet vi ikke må overse                             Særlig tetner det til Bibelens siste bok   Johs. Åpenbaring vedr. de siste tider.  Her øker engleaktiviten med over 1200 %. I forhold til resten av Bibelen. Her har de mange forskjellige oppgaver.

Englene er skapt av Gud, lenge før mennesket ble skapt. De er skapt for å fylle himmelen som tjenende åndsvesener for Gud. Derfor betyr engel: Sendebud, eller budbærer.                           Etterhvert fikk de også andre oppdrag, som for eksempel voktere med flammende sverd foran porten til Paradiset, rett etter syndefallet. Det viser hvor viktig det var at det syndfalne mennesket ikke skulle kunne ta «snarveien» inn igjen i Paradiset. «Flammende sverd» er naturligvis en metafor, en forklaring i menneskespråk hvor viktig dette var.

Menneskene er også åndsvesener, men til forskjell, er de skapt med et fysisk legeme, og evne til reproduksjon.  1 Mos1,28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, og opfyll jorden - - - - - «  En annenforskjell er at englene ikke er skapt i Guds bilde, slik som mennesket. Det er en avgjørende forskjell. For da en av Guds øverste engler, falt for fristelsen å prøve å frata Guds allmakt, og sette seg selv øverst, da var det ingen annen utvei for Gud, enn å fjerne ham fra himmelen, og styrte ham ned til «jordens mørkeste huler» Av en eller annen grunn greide Lucifer, som han het, å «omvende» en stor del av de andre englene i himmelen til seg, i fallet. De er fortapt, og venter bare på å bli styrtet i ildsjøen som det står om i Åp.b. boken.                                                                                                                      Mennesket etter sitt syndefall har likevel en helt annen status og fremtid. De er skapt i Guds bilde, og derfor kan også Guds bilde, Jesus, frelse dem, men først etter en lang og smertefull forberedelsestid gjennom menneskehetens historie.

Djevelen –Satan, er den falne engel, og de englene han drog med seg i fallet er hans tjenere, disse blir i Bibelen nevnt som onde ånder, demoner, ondskapens åndehær, m.m.

De gjenværende englene i himmelen som forholdt seg trofaste mot sin skaper er de som i vår historie er sendebud, budbærere, voktere, beskyttere. Med andre ord, tjenere og utøvere av Guds kjærlige allmakt og frelsesplan. Den mest kjente fortellingen er vel englenes sang på Betlehemsmarkene, om barnet som var født, og skulle bli verdens frelser.             Forestillingen om englenes vinger er også en metafor, og forteller oss litt om deres kollosale mobilitet, ikke bare i fysiske avstander, men også i forskjellige dimensjoner. De kan påkle seg menneskeskikkelse og komme med budskap også på den måten, jvnf, Abrahams besøk av «tre menn i Mamres terebinterlund midt på varmeste dagen» Også i vår tid har vi hørt fortellinger fra oppegående forstandige mennesker, som har opplevd at en person plutselig hadde kommet til dem med et reddende budskap, og like plutselig forsvunnet. De kan også opptrå i en drømmer med tydelig budskap, eller advarsel av mange slag, ikke nødvendigvis bare livreddende, slik som mange tror.

At englene

bare opptrår som vernere mot at mennesker dør er feil, det kan og har skjedd, men englenes viktigste oppgave er å verne menneskene fra det/den ONDE, og

ikke alltid fra det som kan være vondt. De er i aktivitet hele tiden, uten at vi merker det konkret, det siste hører til sjeldenhetene tross alt.

Når det påståes at Gud redder noen, og bare lar andre i stikken, er det en så eksepsjonell og spektakulær påstand at det får ligge.                                                                                                                        Døden innhenter oss alle til slutt, alle våre dager er fastsatt hos Gud, enda før noen av dem var kommet. Gud tilbakekaller det liv som han har skapt, når han vil og hvor han vil. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og han tilbakekaller livet når han ser det gagner meg, og alle andre. Det har også med Guds godhet og kjærlighet å gjøre, selv om det kan oppleves vondt. Når det er sagt, så er det klart at problemet med at noen får «englevakt», og andre tilsynelatende ikke, det er en gåte som vi alle er opptatt av, ikke bare ateister, som bruker dette som bevisst propaganda for sitt syn. Det er bare det, at å finne lettvinte løsninger på slike ting som vår hjerne ikke er skapt for å løse, det er temmelig uansvarlig tale,

Det viktigste for Gud er at ingen mennesker skal bli med i dragsuget når den tiden kommer, og som er profetert om i Johs. Åpenb., at Satan og alle hans engler(demoner) blir kastet i ildsjøen, også kalt helvetet. Kort sagt: Hans uttrykkelige vilje er å redde oss alle fra det ONDE.

Englene fra himmelen er utsendt for vårt eget beste, alle som en. Gud er allmektig og allvitende. Men på ett punkt har han ikke makt, og det er overfor vår egen frie vilje som han har utstyrt oss med. Valget er ditt og mitt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt