Arja Larsen

44

Levende vann

Publisert: 29. okt 2015

Jesus møter en samaritansk kvinne ved en brønn i Samaria. Jesus er trøtt og tørst etter en lang reise, og han ber om å få vann av kvinnen. Det leder til en lengre samtale, som resulterer til kvinnens omvendelse og misjonering av sin hjemby.

Det begynner med vann. Jesus ber om vann, og litt etterpå sier han til kvinnen: "Hvis du kjente Guds gave og visste hvem han er som sier til deg: Gi meg å drikke, da ville du ha bedt ham, og han skulle gitt deg levende vann."

Når en ateist og en kristen snakker med hverandre, begynner det på samme måte: Begge kjenner begrepet vann, og hvor viktig det er for livet.

Kvinnen svarer til Jesus: "Herre, du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har du så det levende vannet fra?"

Kvinnen skjønte at det levende vannet var noe som hun ikke kjente, men fortsatt hadde hun den tanke at det var noe som kunne sees og smakes med sansene.

Også ateisten krever at dette vannet må kunne sees og forskes, og at kilden til dette vannet må kunne sees og granskes.

Jesus svarer til kvinnen: "Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen. Men hver den som drikker av det vannet som jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. men det vannet jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv."

Kvinnen svarer: "Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å tørste og heller ikke behøver å komme hit for å hente opp vann."

Vi merker at kvinnen fortsatt tenkte at Jesu vann var identisk med det jordiske vannet.

Samme gjør også ateisten. Fordi den kristne fortsatt må drikke gang på gang, er dette med Jesu vann ikke noe å stole på. Det er bare fantasiprodukt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere