Liberalistenes svik - et åpent brev fra Eiynah Nicemangos til Ben Affleck

(Undertegnede har (med godkjennelse fra forfatteren) oversatt ett åpent brev til skuespiller Ben Affleck, skrevet av den pakistanske forfatteren Eiynah Nicemangos (et pseudonym hun bruker, av åpenbare årsaker). Brevet følger til slutt; først litt bakgrunnsstoff fra det som var brevets direkte foranledning.).

Liberale sekularister på venstresiden står vanligvis fremst i kampen for idealer som ytringsfrihet, likestilling mellom kjønnene og homofiles rettigheter. Men mange av dem mener åpenbart at denne kampen kun kan forsvares dersom rammen er vestlige konservative tradisjoner, og det er disse som skal kritiseres. I det øyeblikk konteksten er Islam, står de ikke lenger i frontlinjen; da skygger de i beste fall banen, eller verre, de kaster seg tvert imot med noe de åpenbart forveksler med solidaritet, rett i armene på de mest erkekonservative og mørkeste reaksjonære miljøene som finnes på denne kloden.

Slike omfavnelser er ikke bare litt klamme; de driver av svette, og midt i skvisen i denne uhellige alliansen befinner det seg millioner av undertrykte menn, kvinner og barn; mennesker som sårt kunne trenge til noe helt annet enn den forblindede relativisering av forhold som i alle andre sammenhenger ville blitt kritisert sønder og sammen av de samme liberale menneskene som her ikke er villig til å innse hvem som er den virkelig svake part.

Debatten, særlig i USA, har gått varm på sosiale medier som twitter og facebook etter at Bill Maher, vert for talkshowet «Real Time», i en rekke kommentarer har kritisert liberale sekularister for å svikte sine idealer når det kommer til å kritisere Islam og muslimer for sine holdninger til menneskeverd og sterke motvilje mot å akseptere basale menneskerettigheter. Det hele toppet seg sist i en debatt der skuespiller Ben Affleck (Batman o.a.), forfatter Sam Harris, spaltist Nicholas Kristof i New York Times og republikaneren Michael Steele var gjester i showet hans.

Maher - som selv tilhører den liberale venstresiden - sa blant annet følgende:

«Liberale må begynne å stå opp for liberale prinsipper…liberale prinsipper som ytringsfrihet; frihet til å praktisere hvilken religion du vil, uten frykt for å bli utsatt for vold; frihet til å forlate en religion; likestilling for kvinner; rettigheter for minoriteter, inkludert homofile - dette er liberale prinsipper som liberale applauderer, men i det øyeblikk du påpeker at dette nettopp er hva som mangler i den muslimske verden, så blir [de liberale] plutselig opprørt.»

Sam Harris - også han en berømt liberaler - har tidligere uttrykt bekymring for en fremtid der det nærmest bare er kristenfundamentalister på ytterste høyre fløy som er i stand til å adressere den undertrykkelse av muslimer som følger av Islam, f.eks. at det er umoralsk å tvinge kvinner til å gå rundt i tøysekker.

Harris fulgte opp Maher med følgende uttalelse:

«De liberale har sviktet når det gjelder temaet teokrati. De kritiserer…kristne; de blir fortsatt opphisset over bombingen av abortklinikken tilbake i 1984, men når det kommer til behandlingen av kvinner og homofile og fritenkere og intellektuelle i den muslimske verden, vil jeg påstå at de liberale har sviktet. Og den viktigste årsaken til denne forvirringen er at vi har blitt solgt dette memet om «islamofobi», der all kritikk av Islams doktriner blir likestilt med fordommer mot muslimer som mennesker. Hvilket er intellektuelt sett latterlig.»

I det følgende gikk Ben Affleck nærmest av skaftet ved å skrike sterke beskyldninger som «Det er ekkelt! det er rasistisk!» og «Jesus! Det er stygt!», i et forvirret forsøk på å forsvare muslimer mot det han anser som rasisme. At Affleck, i likhet med mange andre av samme ideologiske støpning, f.eks. folk som Reza Aslan og Glenn Greenwald, ikke ser at de menneskene han først og fremst forsvarer ikke er de mest utsatte individene inad i muslimske miljører, f.eks. kvinner, homofile og barn, men tvert imot de som representerer makten i disse patriarkalske miljøene, rettere sagt religiøse mannlige autoriteter, er mer enn påfallende.

Dette er således ingenting annet enn et nytt eksempel i den endeløse rekken av forfeilet og misforstått «sympati» av typen «den lave forventnings rasisme». Det er åpenbart at Affleck, Aslan, Greenwald & Co. ikke har noen som helst tro, ikke noe håp, og heller ikke så mye som den minste illusjon når det kommer til hva som kan forventes av muslimer, ikke engang når det gjelder de mest basale menneskerettigheter. Det disse forfeilede liberale i vesten i realiteten gjør når de senker de moralske kravene de i alle andre sammenhenger har som idealer, er å nedgradere menneskeverdet til muslimer som lever i islamske kulturer. Og det er selvsagt dette som er rasistisk, ikke det å ta folk på alvor for hva de står for, og hva deres religiøse overbevisning fører til av lidelse for mennesker som etter de normale moralske standarder som i alle andre sammenhenger støttes varmt av de liberale, er helt og holdent uskyldige.

Det dype og alvorlige problemet dette forårsaker er at den kritikken som øses ut mot islamkritikere i vesten er med på å ytterligere forsterke stillingen til de religiøse autoritetene og regimene som allerede sitter med all makt i islamske samfunn; dermed får de kritiske røstene til dem som befinner seg i disse landene, og som virkelig kunne målbåret kritikken uten å bli møtt med beskyldninger om rasisme, enda trangere kår.

Men slike stemmer finnes. En av dem er den pakistansk-kanadiske forfatteren Eiynah Nicemangos som skriver om seksualitet for nettavisen Pakistan Today. Hun er også barnebokforfatter, og skriver bøker for barn i forsøket på å dempe de fordommene mot homofile og andre minoriteter som barn blir preget med i de religiøse miljøer de lever i.

I frustrasjon over Ben Affleck og andre vestlige liberales feilslåtte forsvar for Islam og misforståtte måte å uttrykke sympati med muslimer på, har Eiynah skrevet er personlig og åpent brev til Affleck. Brevet har i det siste «gone viral» på nettet, og jeg har spurt henne om jeg kan få oversette det til norsk og poste det her på Verdidebatt. Det var hun faktisk svært takknemlig for at jeg ville, men da jeg spurte henne om hun hadde et bilde jeg kunne bruke, svarte hun med følgende talende bemerkning:

«Du kan bruke mitt profilbilde [som bare er en tegning]…det er mitt varemerke som skribent. Jeg prøver å holde meg mest mulig anonym på grunn av drapstrusler. :(»

Ok, her er det personlige brevet hennes til Ben Affleck, i min oversettelse:

Ditt hjerte var nok på rette sted, men…

Kjære Ben,

Jeg skriver til deg i dag som en kvinne født og oppdratt i Islam. Jeg fulgte din diskusjon med Bill Maher og Sam Harris, og jeg må si du gjorde meg en stor bjørnetjeneste den dagen. Ditt hjerte var sikkert på rett plass og det var fint av deg å stå opp for «mitt folk».

Hva du imidlertid egentlig gjorde, muligens ufrivillig, var å stanse en konversasjon som aldri kommer i gang. To mennesker forsøkte å starte en dialog og du ville ikke engang lytte. Hvorfor skal enkelte ideer være bortenfor all kritikk overhodet, Ben?

Hvorfor blir muslimer «hermetisert» i en tidskapsel uberørt av de mange hundre år som har passert? Hvorfor er det i orden at vi fortsetter å leve i en verden der kvinner blir betraktet som en slags sukkertøy som bare venter på å bli fortært? Hvorfor er det i orden at kvinner over hele verden kjemper for frihet og rettigheter, mens vi er beordret til å gjemme vekk våre skammelige kropper? Forstår du ikke at vi holdes tilbake fra å  bli med i denne eliteklubben, kjent som det 21. århundret?

Liberale som deg står alltid opp for misforståtte muslimer og mot islamofobe, og det er fint, men hvem stiller seg i mitt hjørne og for andre som blir undertrykket av religionen? Hver eneste gang vi løfter stemmen, blir noen av oss drept eller truet. Jeg er skribent og illustratør, og er ingen trussel mot noen, Ben, med unntak av dem som frykter ord og tegninger. Jeg vil ha friheten til å uttrykke meg uten den helt reelle faren for at jeg kan bli drept for det. Er det virkelig for mye å be om?

Da jeg skrev en barnebok som bragte et budskap om mangfold og inkludering for alle, forandret livet mitt seg. Min bok, «Min Chacha (onkel) er homofil» har det uskyldige anti-homofobe budskapet «Kjærligheten tilhører alle». Dette var uspiselig for mange av mine muslimske brødre og søstre.

Siden den gang har jeg blitt erklært som «fiende av Gud», og ansett som fortjent til å dø. Bare fordi jeg ville bidra til å skape en verden der også barn i Sør-Asia kan få sine historier fortalt, slik at de også kan få vite at kjærligheten kommer i mange former, og at dette er helt i orden. Mine muslimske brødre og søstre tok dette som et hardt slag, fordi det adresserer problemet med homofobi i vårt eget samfunn. Det er ikke noe de kan avvise som «vestlig umoral». Akkurat slik de fornekter at det finnes feil i den islamske doktrine, avviser mange at det finnes homofili blant gode, «moralske» muslimer. Slik blir millioner av menneskers eksistens enkelt og greit fornektet. Vær så snill, ikke forsvar mennesker som tenker på denne måten, og jeg kan fortelle deg, Ben, at mange «gode» muslimer tenker på nettopp denne måten.

Hva du gjorde gjennom å skrike «rasist!» var å stenge ned en samtale som mange av oss har ventet på skulle komme. Du hjalp dem som nekter for at det finnes problemer til å fornekte at de eksisterer. Du ble en umiddelbar helt, en forsvarer for Islam. Og det er snillt av deg. Jeg forstår det, for jeg er også påvirket av noen problemer knyttet til redsel for Islam. Jeg har et islamsk navn og huden min er brun, og mine fredelige slektninger har blitt dyttet bort på undergrunnsbanen med beskyldninger om at de er «terrorister», helt uten grunn.

Jeg forstår det.

Men vi må skille mellom kritikk av en ideologi og det å oppføre seg hatefullt overfor en gruppe mennesker. Og av den grunn mener jeg det å håndtere problemer med Islam må deles i to. Problemene må bringes opp, men samtidig må vi sørge for at ansvaret for problemene ikke legges på individer.

I ønsket om å være politisk korrekt og «liberale», bringer vi millioner av stemmer til taushet. Jeg henvender meg til deg fordi du har vært instrumentell i å starte denne debatten. De av oss som ønsker reformer bringes til stillhet av ekstremistene, så vel som av liberalere som forråder oss i multikulturalismens navn.

ISIS maler et grusomt bilde, så jeg forstår det forhastede behovet for å fonekte enhver forbindelse. De fleste muslimer velger å tolke skriften på en fredelig måte, men det betyr ikke at råmaterialet ikke er der som grunnlag for dem som ønsker å bruke vold. Disse tekstpartiene må adresseres.

Kan vi snakke et øyeblikk om de reinhekla doble standardene og bruddene på menneskerettigheter? Moskeer bygges overalt i de vestlige land, vanligvis uten å møte på særlig mange problemer. Men i sentrum av Islam, i selve hjertet av Islam, i Saudi-Arabia, er det ingen andre enn msulimer som har rett til å praktisere sin tro. Det finnes ingen kirker, templer eller synagoger, fordi Saudi-Arabia vil ikke tillate at noen ikke-muslimske steder for tilbedelse finnes. Hvem vil holde dem ansvarlig for denne urettferdigheten dersom alle som kritiserer Islam bringes til taushet?

Hva er det som er så galt med å ville tre inn i dette århundret? Det burde ikke være noen skam forbundet med det. Det kan ikke nektes for at vold, kvinnehat og homofobi finnes i alle religiøse tekster, men Islam er den eneste religionen der dette i dag fortsatt overholdes på en bokstavelig måte.

I din kultur nyter du luksusen av å kunne kalle slike bokstavtro mennesker for «galninger», slike som for eksempel Westboro Baptist Church. I min kultur er slike verdier verdsatt av langt flere enn vi liker å innrømme. Mange forsøker å fornekte dette, men vær så snill å tro meg når jeg sier at dette ikke dreier seg om verdier som er marginale. Det blir tydelig i mangelen på muslimer som er villige til protestere mot den arkaiske Sharia-lovgivningen. 

Straffen for blasfemi og apostasi osv. er verktøy for undertrykkelse. Hvorfor blir ikke dette adressert, selv ikke av de fredfulle menneskene, de som «ikke er fanatiske og som bare ønsker seg et par sandwicher og be fem ganger om dagen»? Hvor er de muslimer som vil protestere mot lover mot blasfemi og apostasi? Hvor er de muslimene som tar sterk avstand fra en streng tolkning av Sharia? Disse sandwichspisende fredelige folkene svikter i det å forsvare alle dem som lider under Islam, Ben, og i dette ligger vårt problem.*

Kanskje er de poengene som Maher og Harris forsøkte å få frem, lettere å fordøye for en som meg som kommer fra innsiden av samfunnet, det kan jeg erkjenne. Og det er derfor jeg skriver til deg, som en som personlig har blitt offer for mangelen på forståelse for disse problemene.

Dersom mulsimene ikke selv begynner å kritisere sine egne overgrep, så vil folk utenfra gjøre det, og disse vil ikke bli lyttet til, enkelt og greit på grunn av hvem de er. Det er en ondsirkel og den kan bare brytes, slik Harris sa det, dersom noen ekte reformatorer virkelig får den kraft og myndighet som behøves.

Jeg ber derfor både deg og alle andre som leser dette å gjøre det de kan for å hjelpe frem reformatorer fra våre samfunn, og støtte dem med alt dere evner.

Dersom jeg hadde hatt mulighet til å møte en mann som ikke var min far, bror eller ektemann, uten ledsager, så ville jeg likt å kunne diskutere dette med deg over noen drinker (noe jeg heller ikke har lov til). 

Så, du forstår, ting må endres.

Med vennlig hilsen,

Eiynah

*************************************

*Dersom noen tviler på at Eiynah har rett i dette, kan de henvises til å lese denne undersøkelsen.

Eiynah mener at store befolkningsgrupper over det meste av den muslimske verden ikke bare er undertrykket med utgangspunkt i Islam, men også at de har fått sitt tankesett formørket og forpestet av det samme. Mye tyder på at hun har rett. Ofte hevdes det at bokstavtro muslimer bare utgjør en liten minoritet i islamske land og at de aller fleste ikke tar de religiøse tekstene særlig på alvor. Og det må man gjerne påstå, men det stemmer overhodet ikke med statistikk fra store undersøkelser. I en omfattende befolkningsundersøkelse fra 2013, gjort av Pew Research Centre, der 38.000 mennesker i 38 muslimske land ble spurt om deres forhold til Islam, kommer det blant annet frem at hele 88% av muslimer i Egypt og 62% i Pakistan mener at mennesker som forlater Islam bør henrettes(!) Undersøkelsen er skremmende lesning, også på en rekke andre punkter, der mange titalls prosent stiller seg bak sharia-lover, religiøs intoleranse, fordommer, regelrette overgrep og generelle brudd på soleklare menneskerettigheter.