Sørvestbanen og arbeiderpartiets miljømilliard

Ap vil gje éin milliard til sykkel, buss og bane. Tommel opp frå Venstre og KrF. Dei neste 20 åra skal Oslo vekse med 200.000 innbyggjarar. Arbeidarpartiet meiner veksten må innebere ein massiv utbygging av kollektivtransport og gang- og sykkelvegar.

Ap har i lengre tid ønskt å få ein grønare profil, og diskusjonen har gått om kva partiet skal meine om alt frå oljeboring på norsk sokkel til subsidiar av elbil. Men på eitt felt har Ap bestemt seg: No skal det satsast på grøn transport.

I statsbudsjettet har regjeringa lagt opp til å støtte såkalla bymiljøavtalar med 70 millionar kroner. Desse avtalane er eit spleiselag mellom kommune, fylke og stat, og inneber at dei to fyrste får pengar over statsbudsjettet dersom dei lokale samferdsletiltaka er miljøvenlege. I tillegg vil regjeringa gje 975 millionar kroner til ulike beløningsordningar for konkrete kollektivprosjekt i storbyane.

Seint, men godt. Dette meiner Ap er for dårleg, og no vil dei doble innsatsen: – Vi legg éin milliard oppå bymiljøsatsinga i budsjettet.

Les mer om denne saken i Klassekampen.

Dette er etter min mening gledelig. Gode kollektivløsninger i og rundt storbyene hører med blant de beste miljøtiltakene vi kan iverksette. Det reduserer støy og forurensning, det sparer liv og helse, og reduserer dermed sorg og lidelse, ved å forhindre trafikkulykker. Og dessuten gir det vanlige arbeidstagere en bedre og billigere hverdag, der man kan slappe av eller lese på vei til og fra jobben (dersom man får sitteplass ...), i stedet for å stresse bak rattet i bilkø. I denne saken heier jeg på Arbeiderpartiet, Venstre og Krf, samt alle andre som støtter Aps forslag.

Samtidig er dette er grei anledning til å løfte frem et mer langsiktig forslag som etter min mening ikke har fått den medieoppmerksomheten det fortjener, nemlig Sørvestbanen. Tanken er å knytte Vestfoldbanen sammen med en ny jernbanetrasé som vil gå innom en rekke kystbyer fra Porsgrunn via Kristiansand til Stavanger. Dels er det snakk om en trasé som går gjennom mer folkerike områder enn dagens Sørlandsbane, dels snakkes det om høyhastighetstog.

Jeg er litt skeptisk til realismen i dette med høyhastighetstog i Norge, skjønt det kommer vel også an på hva slags hastigheter vi snakker om; 150, 200, 250 eller 300 km/t. De høyeste hastighetene krever mye større investeringer, og dessuten vil konsekvensene ved en evt terroraksjon (alldeles ikke utenkelig i det Europa mange av våre politikere ivrer for) bli ekstra store dersom et tog i høy fart sporer av.

Men det å få en skikkelig jernbaneforbindelse langs kysten mellom Oslo og Kristiansand, og gjerne videre til Stavanger også, høres for meg ut som en glimrende og fremtidsrettet satsning for et grønnere og mer klimavennlig Norge. Det vil formodentlig kreve ekstraordinære investeringer, samt vilje til langsiktig tenkning, så dette vil neppe være gjort i en håndvending. Jeg håper likevel denne snøballen snart begynner å rulle for alvor. Både her og i spørsmålet om utbygging av t-banesystemet og andre lokale tiltak i de største byene, har vi muligheten til å gjøre et skikkelig miljøløft for fremtiden.