Global-ordet setter tingene på rett plass

Det som er betenkelig og som jeg har undret meg over er at jeg ikke føler noe spesielt for Norge selvom vi har det aldri så godt her. Og jeg føler en slags likegyldighet til hvordan det går her og det er kanskje en rar tanke, men jeg prøver å tenke ærlig.  Jeg har jo bodd i landet vårt i alle år og har røtter på mors og fars side tilbake til the old vikings, og det er jo litt artig. Kanskje jeg aldri har hatt noen spesiell tanke for at Norge er min nasjon eller mitt land, eller om det er kommet etterhvert og ubevisst med den såkalte multikulturalismen, det vet jeg ikke. Men jeg ser jo bare på nasjonsdagen vår hvor mye bunader herunder mannsdrakter (eller manne-bunad) blir brukt under feireingen, ja det er rene nostalgien og det virker iallefall som om nasjonstanken blomstrer. Og det er jo hyggelig for de som kjenner det slik. Ellers feirer jeg nasjons-dagen i en nynorsk-forening med innslag av bygde-kultur og det er nok den som jeg forbinder med det jeg føler som genuint norsk kanskje fordi jeg hver sommer var på sommerferie på  bygda og stortrivdes der.

Så selvom jeg er hovedstads-dame så sitter minnene om landsbygda dypt i mitt hjerte og det er vel det norskeste jeg kan kjenne meg igjen i og det er godt. Det er iallefall mye fin diktning og litteratur som er inspirert derfra og som jeg føler identitet til og glede ved. Ellers er jeg glad i norsk mat, selvom jeg spiser lite. Ellers blir vel sakte men sikkert også landsbygda forandret med disse moderne tider. Bare de ikke begynner med høyblokker blant grønne enger og fjøs og kuer på beite.....jeg har ennå ikke sett det, men at det kanskje finnes forundrer meg overhodet ikke. Det er iallefall viktig at noen områder blir gjort om til natur-reservater så vi iallefall har trygghet for at vi kanskje kan beholde noe av "gamle Noreg ørst i grendom", som det heter i folke-visa.