Verdidebatt

Om teologi

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva er teologi? Teologi er en akademisk disiplin – og samtidig noe mer. La meg bruke et bilde fra et annet fag for å forklare hva jeg mener. Botanikk er også en akademisk disiplin. Samtidig er det noe alle kan drive med. Hver gang noen går en tur i skogen og studerer blomstene langs stien, driver de med botanikk. Og om noen skulle finne på å telle støvbærerne for å bestemme arten, driver de også med botanikk. På tilsvarende måte er det med teologi: Hver gang noen leser i en bibel for å skjønne innholdet, er de i gang med et aldri så lite teologisk studium.

Alle kan studere teologi – ateister også. Bibelen, troslæren, kirkehistorien – alt ligger åpent til undersøkelse for alle slags mennesker. Hvem som helst kan si sin mening om teologiske spørsmål.

Samtidig vil den som er kristen, ha noe å si i tillegg til dette. Man kan være teolog på to forskjellige nivåer. Vi tror nemlig at Den hellige ånd kan skape liv i ordene for oss og gi oss en dypere forståelse av evangeliet, slik at teologien ikke bare blir en intellektuell øvelse. Sagt på en annen måte: Det er Ånden som får evangeliet til å gløde og lyse, og som får oss mennesker til å se at det er talt til oss. Da blir det kristne budskapet noe som rammer og former hele personligheten. En kristen teolog vil derfor ikke se på troen og Bibelen bare kjølig fra utsiden, men som et budskap fra den levende Gud.

Vi erfarer da det som en afrikansk bibelleser skal ha sagt: ”Det er så rart med denne boken. Det er ikke jeg som leser den – det er den som leser meg.”

Slik blir også Martin Luthers ord forståelige, når han sier at det som skaper en teolog er bønn, meditasjon og prøvelse.

Jesus sier: ”De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.” Den dypeste mening med teologien er å utforske dette livet i dybden og formidle videre det man finner. Da først er man teolog i ordets dypere betydning. Med dette sprenger man rammene for et vanlig akademisk studium.

I dette arbeidet står teologen sammen med hele den kristne kirke.

Likevel er det slik at når en buddhist eller en materialistisk marxist fremmer sine meninger om Bibelens budskap, så kan vi ikke bare svare ”dette forstår ikke du”, men vi må svare med vanlige ord og fornuftig tale. Og da er det smart om vi har tenkt gjennom tingene på forhånd.

Jeg har registrert at en del som ikke er kristne, blir overrasket når teologer byr på innfallsvinkler som de ikke hadde tenkt seg. Når de ikke kjenner igjen det de har tenkt og trodd om den kristne troen, så sier de kanskje ”jammen det står jo i Bibelen at…” Noen ganger beskylder de teologene for feighet, fordi de etter sigende ikke tør å ta Bibelens ord på alvor. Jo, det hender nok at det er riktig, men ofte sitter slike beskyldninger altfor løst. Man tror da uten videre at alle skriftord i Bibelen har samme vekt og kan stilles på samme linje, eller man tar seg ikke bryet med å se på bakgrunnen og sammenhengen som et skriftord står i, eller man misforstår betydningen av ordene fordi man mangler kunnskap.

Noen kristne sier at de klarer seg uten teologer. Det tror jeg nok at de gjør – på sett og vis.

Kanskje de sier at det er tilstrekkelig å lese i Bibelen, under Åndens veiledning. Men det er flere ting disse har lett for å glemme. Det ene er at teologene har gjort et kjempearbeid gjennom århundrer - nettopp for å skaffe dem en pålitelig bibeloversettelse. Det andre er at de flyter på teologers arbeid helt fra oldkirken av, uten at de er klar over det selv. Da snakker vi om grunnleggende kristen innsikt som vi i dag tar som en selvfølge. Det tredje er at teologer som fagfolk kan formidle både kunnskaper og refleksjon i en verden som skriker etter begge deler.

Jeg ønsker å leve med den holdning at jeg kan lære noe av alle mennesker. Derfor forundrer det meg at noen så lettvint avviser at de kan lære noe av oss teologer. La meg nevne noe som nettopp teologene kan bidra med: Kjennskap til hebraisk og gresk språk, som kan gi innsikt i de bibelske skriftene. Bakgrunnskunnskap om tiden da disse skriftene ble til, om kultur og tenkemåte blant datidens mennesker, og om hvordan skriftene ble skrevet ned og samlet. Refleksjoner om sammenhenger i Skriften som ikke er så lette å få øye på for den uerfarne - eller for den som vil tenke ut alt på egen hånd. Kunnskaper om kirkens totusenårige historie, om dens triumfer og tragedier, og om mennesker som levde et kjempende kristenliv i vekslende tider før oss. Og så har vi den praktiske teologien, som handler om forkynnelse og misjon, diakoni og menighetsliv og om hvordan vi best kan utføre vår kristne tjeneste. Stakkars den som vil finne ut av alt dette alene og fra et nullpunkt, bare med sin bibel i hånden. Og dersom et helt trossamfunn velger å styre utenom den faglige teologien, kan man jo håpe på å styre unna en del avsporinger som teologer har skapt, men man skaper også nye avsporinger – både ved at man går glipp av kunnskaper og ved at man ikke får den nødvendige hjelp til den refleksjonen som kan gi gjennomtenkte svar til tidens utfordringer.

Teologer kan riktignok komme aldeles ut på viddene. Dette er det mange eksempler på, og det er ikke spesielt overraskende. De er heller ikke alene om det. Også ulærde mennesker kan komme ut på viddene, og det samme kan filosofer, historikere og samfunnsforskere. Det er nok av eksempler på alt dette også. Jeg mener uansett at legfolk ikke trenger å være redde for å si fra til teologene når de mener at de drar i vei i feil retning.

Kirken har alltid arbeidet grundig med teologi og verdsatt dette arbeidet høyt. Nå snakker jeg om den grundige gjennomtenkningen av Bibelens budskap, av den åndelige arven fra tidligere kristne, om utfordringer som nye tider gir, og om formidlingen av troen. Uten en slik gjennomtenkning blir man i det lange løp stående uten gjennomtenkte svar. Derfor er dette arbeidet helt nødvendig for den kristne kirke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt