Verdidebatt

Femtekolonnister og islamist-spøkelser, del 2

For noen dager siden skrev jeg et innlegg her på forumet som er kritikk av organisasjonen Human Rights Services såkalte "avsløring" av en av medarrangørene til demonstrasjonen: Faten Mahdi al-Hussaini.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette innlegget er ment for å utfylle og til dels opprettholde det første. Jeg er fortsatt av den formening - hvis man forholder seg til HRS første artikkel (som også ble publisert i Dagbladet - bare på nett) er et eksempel på guilt-by-association. Det var ingen substans der. Det var bare "hun er med i en moske....som....navnliste...voila...hun er ekstremist". HRS har gang på gang beviste at hvis man skal følge en slik tankegang vil en del folk si at de vil også komme uheldig ut. Med andre ord det kan slå tilbake på dem.

Jeg er også av dem formening (har vært det i lang tid) at HRS til tider har en uheldig sammenblanding av islam og islamismen. Denne sammenblandingen er lite konstruktiv (og lavt presisjonsnivå) i samfunnsdebatten. Jeg nevnte tidligere Bassam Tibis gode og lett tilgjengelige (for lesere) introduksjonsbok Islam and Islamism som forklarer hva islam er (altså en verdensreligion) og hva islamismen er (totalitær ideologi med forskjeller innad)

Noe annet som også er særdeles uheldig er at HRS (igjen i deres opprinnelige artikkel - den såkalte avsløringen) skriver følgende om al-Hussainis klesstil:

"Jeg vet ikke om det var flere enn meg som reagerte i første omgang på antrekket til jenta; den stramme hijaben — som er selve kjennetegnet, uniformen til islamske fundamentalister."

Dette er ikke bare latterlig og absurd. Men dette er også igjen med å opprettholde min første anklage: HRS kaller al-Hussaini en ekstremist. I eksempelet over viser hun tilbake til at hun har på seg et hodeplagg (!). Dette er å forurense den offentlige samtalen. En kvinne som går med hijab er ikke nødvendigvis en ekstremist. Å tro noe slikt er forkastelig. Denne formen av konspiratorisk muslimhat er destruktiv. Det er en ting å kritisere folks ideologiske, religiøse, ekstremistiske (you name it) standpunkter. Det er noe annet å dømme dem pga et hodeplagg.

En av de vestlige akademikere jeg ser opp til er den amerikanske professoren og feministen Amina Wadud. Hun er professor i islamsk studier (hennes bøker om islam og feminisme er interessante). Amina Wadud bruker hijab - i 90-tallet gikk hun i bresjen for kvinnelige imamer (bønneledere) ved å lede en bønn hvor begge kjønn var tilstede. For noen ikke-muslimer vil dette ikke være progressivt - men i muslimsk sammenheng er det.

Det er en ting at en kvinne kan være bønneleder for bare kvinner. Noe annet at hun kan være en bønneleder for begge kjønn. På samme måte som det ikke eksisterte noen kvinnelige prester i Vesten for rundt 100 år siden - viser Wadud (og hun er et av mange...mange eksempler) at HRS utsagn hijab er lik "uniformen til islamske fundamentalister" er total skivebom.

Jeg har tidligere anmeldt boka Your Fatwa Does Not Apply Here til den amerikanske jussprofessoren Karima Bennoune. Flere av de modige muslimene som Bennoune skriver om er praktiserende og dypt troende kvinner som bruker hijab. Disse kvinnene står i fronten mot fundamentalisme og islamistisk ekstremisme i deres egne samfunn og nærmiljøer. Hvordan våger da folk som sitter i trygge omgivelser i Vesten å si de går i "uniformen til islamske fundamentalister"?

Jeg er enig med HRS i at retorikk som "de er djeveler...de er frafalte etc" er ikke nødvendigvis konstruktivt. Men dette er patos. Jeg er absolutt sikker på at HRS selv i deres skriverier har brukt patos-fylte ord/uttrykk/fraser.

Når alt dette er sagt. La oss se på hvem arrangørene bak mandagens demonstrasjon mot IS er. HRS hevder i deres nyeste innlegg (svar til Aftenpostens leder 28/8) at Faten Mahdi al-Hussaini (og noen av de andre arrangørene av demoen er med i styret - som det viser seg) er formann i organisasjonen Stand4Hussain. Jeg drev og tittet på nettsiden som HRS linker til. Hvis dette er organisasjonens offentlige nettside - vel da er det en del greier der som bør absolutt problematiseres - jeg kommer tilbake til to eksempler denne runden.

Men først: Hva slags organisasjon er Stand4Hussain? Jeg er ikke sikker. Jeg har spurt Faten al-Mahdi Hussain og en annen medarrangør på sosiale medier hva slags organisasjon de er (venter med å få svar). Men ut ifra deres nettside og det jeg har sett på sosiale medier: vil jeg (foreløpig) konkludere med at det er en shia-muslimsk dawah-organisasjon. Dawah er som nevnt i mitt første innlegg: islamsk misjonering. Selve ordet betyr "invitasjon". Og til hva da? Jo, til den islamske troen.

Det er den samme virksomheten organisasjonen IslamNet driver på med - forskjellen er at IslamNet er salafistisk (sunni-islamsk) organisasjon og Stand4Hussain er shia-muslimsk. Jeg har vært borti slike organisasjoner tidligere. Mange av dem er ikke-voldelige og fredelige. Men de som driver med "indre-dawah" - det vil si dawah rettet mot oss vestlige muslimer som er ødelagt av det vestlige samfunnets hedenskap - kan være litt irriterende (f.eks Tablighi-grupper) iblant. Fra spøk til alvor.

HRS nevner at Stand4Hussain - (igjen uklart hvis nettsiden er deres offentlige nettside) står for avkutting av lem i det anser for å være islamsk-styrt samfunn:

(...) som på nettsiden sannislam.no promoterer avkapping av lemmer og drap i tråd med ayatollahenes ideologi."

Dette i seg selv er ikke noe nytt i islamsk sammenheng siden avkutting av tyvers hender er nevnt i Koranen, sure 5, vers 38:

"Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, vis." (fra Einar Berg oversettelsen av Koranen)

Selvfølgelig vil mange mennesker (inkludert en del muslimer) hevde at slike korporlige straffemetoder som dette er problematisk i vår tid. Det som er også interessant ifølge meg er argumentasjonen til Stand4Hussain. De viser klart og tydelig noe som er en gjenganger blant en del unge vestlige muslimer i slike dawah-organisasjoner: en vilje til å tro på en utopi og en form av ungdommelig naivitet (gjenspeiles i deres argumentasjonsrekke).

Hva er denne utopien? Jo, det såkalte og perfekte islamske samfunnet - hvor sharia er institusjonaliserte på alle plan i samfunnet og individnivå. Jeg liker ikke å linke til ting jeg har skrevet selv tidligere - men jeg anbefaler å lese dette bokessayet her for de som er ekstra interessert.

Denne utopien er klart farlig. Den gjør ikke en nødvendigvis til en voldelig ekstremist. Men den hemmer kritisk sans blant (noen) unge vestlige muslimer. Argumentasjon (som det kan leses) går slik som dette her:

1. Avkutting av lem er umenneskelig - men nødvendig.

2. I et islamsk samfunn vil det ikke være nødvendig med en slik straff - siden "ingen" vil være tyver.

3. Hvorfor?

4. Jo, fordi den islamske staten vil ta av seg alle dets fattige og vanskeligstilte innbyggere (her kommer også maqasid al-sharia inn - sharias fem hovedmål).

5. Hvis det blir nødvendig med en slik straff så trengs det rettferdig rettssak etc.

Osv.

Hovedpoenget er pkt 5: de konkluderer med å akseptere straffemetoden. Det er naivt og lite kritisk måte å tenke på/argumentere. For det første er det ikke slik at alle fattige og vanskeligstilte er tyver. Det er ikke heller slik at alle tyver stjeler noe fordi de er sultne eller vanskeligstilte. Det kan være mange grunner til at folk begår tyveri. For det andre åpner Stand4Hussain slik de skriver (hele tiden) for at en slik straffemetode er riktig - til og med i vår tid. De sier ikke at folk som blir dømt for tyveri bør havne i fengsel. Den røde tråden i deres artikkel er innlysende for den enkelte leser: de ønsker en slik straffemetode.

Det er også et annet eksempel som jeg vil ta med som HRS ikke tok med i deres innlegg i Aftenposten. I artikkelen (jeg vet ikke om dette er hva Stand4Hussain sier til ikke-muslimer og nysgjerrige muslimer de møter på når de står stand i Oslo). Men der går de også inn for en annen hadd (straff) mot utroskap. I dette tilfelle er de for dødsstraff:

"Den loven som dømmer de utro til døden kan bare tas i bruk under harde restriksjoner. F eks at 4 vitner har vitnet med all sikkerhet at de har sett selveste hendelsen (samleiet.) Det hører også til saken at slike lover er tenkt å bli tatt i bruk under islamske forhold. Det innebærer samfunn der bla. anledningen til seksuell opphisselse eller erotikk er strengt begrenset på offentlig steder."

Den setningen jeg har markert viser igjen den naive utopien. De fleste nordmenn vil reagere med avsky og sjokk at man kan være for dødsstraff mot utroskap i vår tid. Dette er også et annet eksempel på at Stand4Hussain må klargjøre deres standpunkter.

Jeg setter strek her - for nå. Vi ser an hvordan dette utvikler seg. Men jeg vil si avslutningsvis følgende: Vi må skille mellom to ting: berettiga kritikk og skittkasting. 1) Det er fullt berettiga og forståelig i et åpent og kritisk offentlighet at samfunnsdebattanter (og andres) standpunkter klargjøres, løftes opp og kritiseres. 2) Men å drive på med guilt-by-association og kritikk uten substans (les: skittkasting) er forurensende for den offentlige samtalen.

Jeg er ikke 100 % sikker på hva slags organisasjon Stand4Hussain er men hvis de støtter korporlige straffer (og dødsstraff) da bør de selvfølgelig kritiseres uavhengig demonstrasjoner, aktørens alder (en del viser tilbake til at demonstrasjonens arrangører er 18 og 19-åringer - altså myndige og tenkende individer) etc. Den første artikkelen til HRS faller ikke i kategori 1 men 2 som jeg skrev igår.

Det er fullt mulig å spørre folk (dette tilfelle Faten Mahdi al-Hussaini og medarrangører) om deres standpunkter uten å gå for guilt-by-association virksomheten. Det er også fullt mulig og berettiga å problematisere standpunktene til Stand4Hussain. Moralen er: La tvilen komme folk til gode - til og med for dine (argeste) meningsmotstandere.

PS: I dagens Dagbladet er det et intervju med Faten Mahdi al-Hussaini.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt