Djevelens Ummah

Det har kommet en god del kritikk mot VG etter at avisen publiserte et 42 minutter langt intervju med talsmann for Djevelens Ummah (som Faten Mehdi Al-Hussaini så treffende kaller dem), Ubaydullah Hussain.

Denne kritikken er etter min mening fullstendig urimelig. Dersom det finnes rettferdighet i medieverdenen, bør VG-journalistene Brynjar Skjærli, Morten S. Hopperstad, Jonas Tjersland, Silje Ensrud, Nikolai Kleivan og Harald Henden være sterke kandidater til å få SKUP-prisen.

Det sies (f.eks. av Linda Alzaghari i Minotenk) at intervjueren ikke er tilstrekkelig kritisk til Ubaydullah Hussain. Dette er etter min mening en grov feilvurdering. For det første taler hans mimikk, tonefall og talemåte sitt tydelige språk; hans intense motvilje mot Hussains budskap er åpenbar for enhver som ikke i utgangspunktet er vrangvillig innstilt. For det andre lykkes han på en glimrende måte i å kle Hussain, i all sin latterlige ubehjelpelighet, naken foran hele Norge. I stedet for å være superkonfronterende når Hussain blamerer seg selv med idiotiske påstander om at det så å si er smertefritt å bli hals-'hugget' med kniv, eller at kristne og andre vil være garantert et trygt og greit liv under IS dersom de bare er villige til å betale jizya, lar han ham stort sett steke i sitt eget fett, i trygg forvisning om at enhver oppegående seer skjønner hva det er som utspiller seg for åpent kamera. I stedet for å kaste bort dyrebar tid på kverulering og motspørsmål, gir han Hussain mest mulig tid til å demonstrere for alle og enhver hvor dum det er mulig å bli når man først er tilstrekkelig grundig hjernevasket.

Det sies at media ikke bør gi taletid til voldsforherligende gærninger. Vel, her setter man fingeren på et ikke helt ubetydelig dilemma, den saken er klar. Jeg mener likevel at det nå ikke lenger kan være noen særlig tvil om at VG har gjort en klok avveining av kryssende hensyn. Allerede fra dag én har det vært klart at VG lyktes i å dokumentere for oss alle hva som i ytterste konsekvens blir resultatet når man baserer sitt livssyn og sin samfunnsforståelse på en wahhabistisk (eller puritansk, som Khaled M. Abou El Fadl foretrekker å kalle det) lesning av Koranen. Men etter gårsdagens demonstrasjon foran Stortinget bør det også være klart for de fleste at VG-intervjuet har fått positive ringvirkninger.

Min konklusjon: VGs elegante blottstilling av Djevelens Ummah er det viktigste noe norsk mediehus har gjort hittil i år - kanskje på flere år. Gratulerer!

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert på HonestThinking.