En lærdom av menighetenes fall ?

Hei

Når man ser på det zak poonen skriver her, så er det viktig at hver enkelt av oss troende forstår denne advarselen også kan gjelde oss. Hvor står vi i forhold til disse menighetene som ble refset, som ble irettesat, som ble formanet? Berget de eller mistet de sin frelse? Selv den troende kan miste sin frelse. Det ser man utifra hvordan hvert enkelt menighet blir beskrevet. Der man går til å være en åndelig menighet til å være en hykleriske og lunkene menigheter.Den Åndelige tilstanden ble slukket i deres liv. Hvor startet dette jo hos den enkelte,og budbringeren. Derfor må hver en av oss være våkne og ta det ansvaret for seg selv, når man først kan ta ansvar for sitt eget, så vil man også være istand til å hjelpe andre med forståelsen av Kristi lære. Jeg skriver ikke dette for å angripe eller fordømme noen, vi alle har nok med oss selv,når man går i seg selv mange ganger så er et til det beste for oss selv. men jeg skriver dette og formidler dette i håp om at man kan tenke igjennom sine egne liv, i håp om at man kan formidle budskapet i kjærlighet til den enkelte som trenger å røske litt opp i sin egen tro.Er man for selvisk, eller er man sentrert på budskapets indre kjerne. Uansett så ønsker jeg at man skal være våkne på sitt eget liv.

For blir man en del av mengden så kan man fort falle i søvn slik som disse menighetene gjorde som er omtalt i dette innlegget. Hver en av oss har som regel nok med oss selv, men det er lov til å bringe budskapet ut,og det er lov til å påminne hverandre om Guds sannferdige ord, og på hva som er Bibelske sannheter, uten at man selv blir fordømt av å formidle slike budskap.For ofte setter man oiggene ute istede for å lytte til det som er sendt som advarsler til oss troende igjennom Guds ord. Du ser at både Timoteus, og Paulus måtte til stadig bli påminnet om rettningen og sannheten i Guds ord, Det er et løp som må igjennomføres.på godt og ondt, hindringer og forfølgelse på forskjellige plan.

En påminnelse fra.

Sitat zak Poonen   CFC nettadresse

I Åpenbaringen 2 og 3, når vi ser på de fem budbringere og kirker som er refset av Herren, ser vi i dem en klar nedadgående trend:

(1) I Efesos, ser vi tapet av første kjærlighet til Herren. Når vi mister vår hengivenhet for Kristus, har vi tatt det første skrittet nedover. I en liten stund, fører dette videre til vår miste vår kjærlighet til våre medtroende også.

(2) I Pergamon, ser vi at verdslighet har sneket seg lurt gjennom Bileams lære. Nikolaittenes (som ble holdt ut av menigheten i Efesus) har nå fått strøm her. Når hengivenhet til Kristus er tapt, kryper verdslighet og det religiøse hierarki overtar kirken. Når et religiøst hierarki har tatt over ledelsen av en kirke, er Babylon bygget lett.

(3) I Tyatira, har kirken blitt grundig verdslig, og som et resultat religiøs hor er frodig. En kvinne har nå makt til å påvirke kirken, og hun forkynner falsk nåde og forfalskning de Åndens gaver også (profeti spesielt).

(4) I Sardis, ser vi hykleri. Synd er dekket opp og manns mening er verdsatt mer enn Guds. Budbringeren av kirken er åndelig sover (uvitende om åndelige realiteter). Den form for gudsfrykt, men skjuler fra menneskenes øyne den åndelige død som Herren ser i ham.

(5) I Laodicea ting har degenerert til en slik grad at legemet har ikke bare døde, men også begynt å forfalle og stanken. Lunkenhet og åndelig stolthet er årsakene til dødsfallet. I de ovennevnte fire kirker, det var noe bra at Herren kunne fortsatt se i hver av dem. Men her i Laodikea, Han kunne ikke se noe.

Ingen av utsendingene fra de ovennevnte kirkene var klar over den egentlige åndelige tilstand av sitt eget liv, eller av deres kirker. Alle av dem var tilfredse grunn av den høye meningen de hadde på seg selv. De kunne ikke høre hva Herren hadde å si til dem personlig, fordi de var alle opptatt med å forberede prekener å forkynne for andre.De var mer interessert i å forkynne enn i å se sine egne behov. Det er veldig enkelt, når en person har blitt budbringer av en kirke, å forestille seg at han selv er utover behovet for korreksjon. Bibelen taler om "en gammel og tåpelig konge som ikke lenger vet hvordan man skal få undervisning" esikel 4,16.

Utsendingene fra disse fem kirker var alle sånn tåpelig konge. Deres ord hadde vært lov så lenge at de ikke kunne forestille seg muligheten for deres nå er galt i enhver sak !! Slik var deres villedet tilstand. De forestilte seg at de aldri kunne miste Guds salvelse fra sine liv. Deres stolt holdning var det som gjorde dem åndelig døv.

Det er ingen partiskhet hos Gud, og Han har ingen spesielle favoritter. Selv apostelen Paulus innså at han kunne falle bort og bli diskvalifisert hvis han ikke var forsiktig med å leve et disiplinert liv (1 kor.9,16). Paulus sa til Timoteus: «Betal hensyn til deg selv og til din undervisning, holde ut i disse ting,. For som du gjør dette vil du sikre frelse både for deg selv og dem som hører deg" (1 tim 4,16). Timothy måtte våke over sitt eget liv først av alt. Han vil da være i stand til å oppleve frelse fra un-Christlikeness i sitt eget liv og dermed bli i stand til å lede andre til en slik frelse også. Dette er måten Herren har utpekt for alle Hans sendebud i hver menighet. Paulus sa til de eldste i menigheten i Efesus også å se sine egne liv først og deretter livet til flokken sin (Apg 20:28).

Dette er ansvaret til hver budbringer fra Herren - for å bevare sitt eget liv først og fremst i renhet og under konstant salvelse av Ånden. "La klærne være hvit hele tiden, og la være mangler ikke olje på hodet" (esekil.,8

Dette er et alvårligt budskap som både jeg og andre troende kan ta til seg som Zak kommer med, ingen er fritatt av å forstå alvårligheten av dette budskapet. man ser jo hva som skjedde i de forskjellige menighetene. Alt i fra falsk nådeforkynnelse, og hvordan man fordekke synden med falsk kjærlighet til åndelig søvn. og det som er enda verre at menigehetene forstod ikke at de var på feil vei, de var på vei inn i fortapelsen. De hadde senket garden og sluppet inn fienden. Er det slik med hver enkelt, at man må ransake sitt eget hus, og se om dette samstemmer med Kristi lære? Vi bærer alle på et ansvar først og fremst seg selv, og så har vi et ansvar ovenfor hverandre til oppmuntring og formaning, i Kristi lære.Det er den kjærlighet som bygger hverandre opp.

Oljen må til stadighet være levende hos den enkelte troende.

Men bryr man seg om dette i dag? skal man ta disse advarslene på alvor? Er det slik i mange menigheter i dag, at man ikke er klar over sin egen tilstand? Er det slik hvis menighetene er i slik tilstand, så er også medlemene besmittet med denne sløve åndelighet? Ja mange spørsmål, men viktige sådan.

MVH

Rune