Verdidebatt

Den målstyrte Kristus

Verken diakoner eller kirkerådsdirektører er kirka. Kirka er menneskers feirende fellesskap i lokalmenighetene. Hvordan kirka organiseres handler først og fremst et teologi og kan aldri reduseres til et spørsmål og ressursbruk og kvalitetssikring.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Både diakon Silje Sjøtveit og direktør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet, forsvarer folkekirken i Vårt Land 11/8. Begge gjør det ved å beskrive ansattes arbeidsoppgaver i Den norske kirke: Sjøtveit ved å referere til egen jobbhverdag, og Wirgenes ved å forklare den økende rapporteringsiveren i Den norske kirke i et språk som kunne være hentet fra en hvilken statlig byråkrat eller næringslivsleder som helst. På denne måten understreker begge skillet mellom ansatte og ”frivillige”. Nettopp dette skillet er med på å gjøre Den norske kirke til en service-institusjon der noen forsøker å være kirke for andre.

Verken Sjøtveit eller Wirgenes ser ut til å ta inn over seg at statistikken slett ikke går kirkas vei. Så når diakonen i Tinn skriver om at hun ønsker at alle skulle samles på gudstjeneste på søndager, men at ”Der er vi ikke… enda”, så er det en fornektelse av at alle tall, med unntak av nattverdsoppmøte, peker nedover for Den norske kirke. Dessuten: Handlingsrummet krymper. Selvfølgelige arenaer for Den norske kirke blir satt spørsmålstegn ved. Om et tiår inntar 68-generasjonen norske sykehjem. Det er neppe noen selvfølge at de vil ha diakonen inn i dagligstua på sykehjemmet.

Men det mest påfallende er at verken Wirgenes eller Sjøtveit ikke forklarer sine standpunkt teologisk. Og det er nettopp dette som er det virkelig kritiske for Den norske kirke. Dersom vi ikke møter utviklingen med en teologi som er nært knyttet til kirkas organisering og dens plass i samfunnet, mister vi troverdighet og mulighet til å skape en tydelig kirke nedenfra. Wirgenes nevner at menighetens rapportering har vært helt avgjørende for økningene til trosopplæringsreformen gjennom statsbudsjettet, men unnlater å nevne at disse overføringene kommer som øremerkede midler og på denne måten begrenser lokalmenighetenes frihet. Også gudstjenestereformen er påført ovenfra og fører til økt profesjonalisering uten at det finnes noen bærende teologi som forklarer en slik utvikling.

Verken diakoner eller kirkerådsdirektører er kirka. Kirka er menneskers feirende fellesskap i lokalmenighetene. Og de er like lite som den Kristus de er kalt til å følge, målstyrte ressurser som skal kvalitetssikres.

PÅ TRYKK I VÅRT LAND 13.08.14

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt